– Jeg må si at jeg kjenner en stolthet over å se prosjektene som står etter oss. Det tror jeg mange av oss her kjenner på. Det føles bra å se seg rundt i byen og se hjemmene og arbeidsplassene som vi har bygget, der folk lever sine liv.

Stefan Christensson peker ut av vinduet i det snart ferdigstilte forretningsbygget Asker Tek, der hundrevis av lyse og trivelige arbeidsplasser straks er klare til å tas i bruk.

Den svenske 45-åringen er en erfaren bas på byggeplassen, og følger nå opp de siste detaljene i sluttfasen. Han kommer forbi en yngre kollega som setter vinduskarmer på plass. Sammen går de over finjusteringene og utveksler sine vurderinger.

Lærer noe nytt på hvert prosjekt

– Det fine med denne jobben er at jeg lærer nye ting hele tida, sier Stefan.

– Hvert prosjekt har sine nye utfordringer og løsninger, og alle de erfaringene tar jeg med meg videre til det neste bygget. Selv om vi etterhvert har samlet masse erfaring og kunnskap, er det alltid mer å hente. Bransjen utvikler seg, og vi må utvikle oss.

Stefan Christensson er ikke den høyrøstede typen. En rolig og trygg fagarbeider som ikke trenger å bruke store ord for å røpe at han kan sine ting. Den gang han var ny i Skanska, i 2006, tok det bare tre måneder før den nyansatte fikk rollen som bas under byggingen av Ahus på Lørenskog, der Stefan hadde nærmere 25 tømrere under seg.

Den gode mottakelsen

– Jeg ble veldig godt mottatt i Skanska, det glemmer jeg aldri. Personalsjefen tok i mot meg personlig, og kollegene på byggeplassen var utrolig viktige for meg, ikke minst siden det norske fagspråket var krevende. Ikke bare var det masse nye faguttrykk, det var jo et dusin med dialekter også!

Stefan ler ved tanken på alle gangene han diskret måtte trekke en kollega til siden for å dobbeltsjekke: «Hva var det han fra Stavanger egentlig sa nå?».

– Hjemme i Sverige så «reglar man upp en vägg», men dét er det jo ingen som sier her. Her setter man opp vegger. Det var massevis av slike ord og uttrykk som jeg måtte lære meg på nytt, men nå sitter det meste, sier Stefan med et smil.

Og den gode mottakelsen var ingen tilfeldighet, viste det seg. Stefan er stolt av å arbeide i en bedrift som tar godt vare på sine arbeidere.

– Jeg synes Skanska er blitt enda bedre til å ta vare på folk nå, det har skjedd veldig mye positivt de siste åra. Både toppledelsen og våre nærmeste ledere har en ro og en trygghet som vi kjenner utover i hele systemet.

Ukependler 35 mil hver vei

Trivselen er en viktig årsak til at Stefan fremdeles ukependler de 350 kilometrene mellom hjemmet i Väröbacka ved Varberg og byggeplassene i Oslo-området.

Pendlertimene langs veien i bilentusiastens komfortable Audi tilbringes med god musikk og radio. Fritiden hjemme brukes til rolige dager med turer i det vakre kystlandskapet, eller så oppsøker han fotballstadion – der han i mange år har vært lagleder og ungdomstrener for spillerne i IF Norvalla.

Stefans erfaring med ungdom kommer godt med når han i dag er blant de som tar i mot de nye på byggeplassene i Skanska, som oftest unge lærlinger som tar sine første steg ut i arbeidslivet.

Vi må arbeide smartere nå

– Jeg har for eksempel en lærling fra Pøbelprosjektet, som jeg setter veldig pris på. Jeg synes det er godt å bidra til at folk får en ny sjanse, det er jo felles for oss alle – vi gjør feil, og vi må lære av dem. Det er viktig at folk lærer å gjøre feil, vil jeg si!

– Hva mener du med det?

– Vi jobber på akkord, og produksjonstiden går stadig nedover. Vi blir altså stadig mer effektive og må arbeide smart. Jo flere feil vi gjør og må rette opp, jo mindre får vi igjen pr time. Da er det min jobb å sørge for at vi lærer fort av de feilene som skjer.

– Hvordan får du det til?

– Vi gir ikke lærlinger kjeft når noe ikke funker på første forsøk. Når vi som ledere møter slike situasjoner med fokus på læring og ikke kritikk, så er min erfaring at alle jobber flere hakk smartere når vi fortsetter. Det er slik du blir dyktig! Og her i Skanska har vi nå svært dyktige lag som arbeider meget godt sammen.

Ble med pappa på høvleriet

Stefan husker godt sitt første møte med byggebransjen hjemme i Varberg, der faren hans jobbet på et høvleri – og unge Stefan var mye innom og snuste inn lukta av godt treverk. Senere overtok foreldrene den lokale kolonialhandelen, og drev butikk i mange år. Stefan måtte naturlig nok hjelpe til der, men valgte håndverkeryrket da han skulle søke videregående.

– Etter yrkesskolen på «anlegg og hage»-linja, som det het den gang, fikk jeg faktisk min aller første sommerjobb på et anlegg hos Skanska! Etterhvert begynte jeg med husbygging og tok videreutdannelse som finsnekker, siden jeg liker de krevende detaljene.

– Hvorfor synes du det vanskelige er mest gøy?

– Fordi jeg er opptatt av å lære hele livet. Det får jeg her i Skanska, på stadig nye prosjekter. Jeg pleier å si at jeg har 30 års utdannelse i det faget jeg holder på med, og den er ennå ikke over!