Før Elin reiste til USA, arbeidet hun på Tønsbergprosjektet – det største og mest komplekse pågående sykehusprosjektet i Skanska Norge. Samtidig som hun fikk tilslag på den jobben, ble hun tatt opp i Skanskas internasjonale lederutviklingsprogram Stretch. Det inkluderer blant annet et internasjonalt oppdrag på mellom 6 og 12 måneder.
– Jeg vil ikke bare nøye meg med å stemple inn på jobben, jeg ønsker virkelig å kunne bidra og se resultater av det jeg gjør. Der er Skanska virkelig gode, Skanska gir folkene sine store muligheter, fastslår en fornøyd Elin.
– Og så tiltrekkes jeg jo av det som høres skikkelig krevende ut. Så da jeg hørte at Tønsbergprosjektet skulle bygge til 10 prosent lavere kostnader og på kortere tid enn det som er normen i bransjen, da skjønte jeg at jeg måtte hit!
Og prosjektet er faktisk i en klasse for seg, lenge før byggene står klare. Tønsbergprosjektet har allerede vunnet et VM-gull for sin bruk av åpen BIM, og driftes gjennom en unik gjennomføringsmodell som aldri før er kontraktsfestet i Norge. Den kommer vi tilbake til.
Et superlag med spesialister
På byggetomta i Tønsberg finner vi utallige digitale og tekniske nyvinninger i et avansert byggeprosjekt til nærmere tre milliarder kroner. Og ikke minst: Her finner vi et superlag av dyktige og dedikerte Skanska-folk som elsker det de har spesialisert seg på:
Å bygge fremtidens sykehus – i dag.
Piotr Sempek fra Polen er én av dem. Ian Jogole fra Bergen en annen. Akkurat nå ser de to ingeniørene ut på det nye psykiatribygget som reiser seg utenfor kontorvinduene. I løpet av et par år skal dette bygget få selskap av et nytt somatikkbygg på over 30 000 kvadratmeter.
– Jeg liker tanken på at vi gjør noe viktig for samfunnet her, at vi bygger noe som vil hjelpe mennesker – samtidig som vi gjør det med nye, spennende metoder og teknologi som driver byggebransjen framover, sier Piotr.
– Alle Skanskas prosjekter er viktige, men sykehusbygging er helt spesielt – både med tanke på avanserte tekniske krav og et tett samarbeid med sykehuset som ofte er i full drift vegg i vegg. Et annet poeng er at staten har vedtatt å bruke ti milliarder årlig fram til 2030 på nye sykehus i Norge, påpeker Ian.
– Det betyr at det er mange nye sykehusprosjekter i planleggingsfasen nå, og at Skanska ønsker seg fagfolk som vil skaffe seg erfaringen, kunnskapen og tyngden denne nye framtida krever.
Samlokalisering og samarbeid
I byggekontorene i Tønsberg er Skanskas stab samlokalisert med rådgiverne i CURA-gruppen. Dette grepet er en del av den såkalte IPD-modellen (Integrated Project Delivery), som er vanlig ved utbygging av sykehus i USA. Her samarbeider partene tett i gjennomføringsfasen, og legger også sin samlede fortjeneste i en felles pott. Alt for å sikre at det alltid er selve prosjektets beste som prioriteres først.
– Denne kontraktsmodellen er fremtiden, konstaterer Skanskas prosjektdirektør Hans Thomas Gaarder fra sin plass i de åpne, romslige prosjektkontorene.
– Her kobler vi denne modellen med avansert BIM-bruk og digital samhandling på alle plan, noe som krever samarbeidsevner ut over det som er vanlig. Her må vi konsekvent tenke fellesskapets og prosjektets beste, og ikke dyrke egne strategier, konstaterer Gaarder.
– Det betyr også at vi alltid leter etter dyktige folk som vil noe, og som også vil skaffe seg spisskompetanse på sykehusbygging, slik at de garantert blir verdifulle på arbeidsmarkedet i årene som kommer.
Sammen med Ian og Piotr beveger vi oss ut på byggetomta og oppover i etasjene i det som skal bli det nye psykiatribygget for Sykehuset i Vestfold.
– Vi har kolleger her som har erfart hvordan det er å være tett på mennesker som har fått viktig hjelp i nettopp slike bygg. Det er klart at dét bidrar til å gjøre oppgaven ekstra givende, forteller Ian, som allerede har to år bak seg på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm – gigantprosjektet Skanska i fjor overleverte ferdig, til en pris av 14,5 milliarder svenske kroner. Dit kom han gjennom utvekslingsprogrammet «Skanska Unlimited».
– Sykehusbygg er faglig spennende på så mange plan, konstaterer Ian.
– Her har vi avanserte tekniske installasjoner, og spesialisert medisinsk utstyr som skal være så nytt og moderne som mulig og dermed helst bestilles så sent som mulig – samt uvanlig mange grensesnitt innvendig i bygget. I tillegg vet vi at sykehus med døgndrift og kompliserte arbeidsoperasjoner er dyre i drift: I løpet av bare de tre første årene vil driftskostnadene ha summert seg opp til byggekostnaden. Som entreprenør og rådgiver betyr det at vi må tenke ekstra nøye gjennom hvordan vi kan skape et framtidsrettet og effektivt sykehusbygg.
Den som vil bli god, må være mobil
Selv om det skal investeres tungt i nye sykehus de neste 10-12 årene, blir de ikke plassert overalt. Det betyr at de som ønsker å bli gode på feltet, må være villige til å flytte på seg.
Det vet Elin Grimsland alt om. Hun ukependlet fra Stavanger til Tønsberg i ett år før hun dro til USA og Michigan for å bygge sykehus der. Vi møter henne på en Skanska-byggeplass i Stavanger, der hun besøker gamle kolleger når hun er hjemme på ferie.
– Våre Skanska-kollleger i USA arbeider på en litt annen måte enn vi gjør, men når målene sine likevel – og disse ulikhetene er det absolutt nyttig å oppleve på nært hold, sier Elin – som har tittelen MEP Field Engineer i sykehusprosjektet i Michigan (MEP står her for mechanical, electrical and plumbing).
– I USA har jeg fått en overordnet som er bevisst på å gi meg ansvar og oppgaver som hjelper meg å oppnå det jeg ønsker med oppholdet mitt, noe som betyr mye. I Tønsbergprosjektet følte jeg også at jeg fikk ha en tydelig stemme, at jeg fikk se mitt bidrag tydelig – selv om prosjektet er så stort og sammensatt. Og nettopp størrelsen på sykehusprosjektene er jo én av tingene som gjør dem så spennende!
Tilbake i Tønsberg nikker Piotr Sempek enig. Småbarnsfaren og konstruksjonsingeniøren kom til Tønsberg gjennom lederutviklingsprogrammet Stretch, og bestemte seg for å bli der. Nå ukependler han fra Polen, men synes det går fint.
– Heldigvis er jobben så interessant og givende at det veier opp for de praktiske ulempene. Dette er jo den viktigste typen byggeprosjekter vi har i Norge nå, slik jeg ser det, og erfaringene jeg får her, vil jeg garantert ha nytte av i årene som kommer. Teknologisk og organisatorisk er vi jo nå på et nytt nivå, vi driver fram et skifte i bransjen her – ikke minst ved å gå bort fra den gamle modellen som var basert på tegninger. Nå har vi digitale modeller hvor vi ikke bare kan se det byggetekniske, men også tidsforløp, kostnader og hva bygget vil trenge når det kommer til forvaltning, drift og vedlikehold, forteller ingeniøren foran en av BIM-kioskene i bygget – der den store skjermen kan hente all relevant informasjon i sanntid.
– Et sykehusprosjekt som dette er ideelt for alle som vil ta sin karriere til et nytt nivå, som ikke er redd for utfordringer og potensielle problemer, men som i stedet blir tilfredsstilt av å løse problemer. Og har du en jobb du er så fornøyd med som jeg heldigvis er, så tar du jo den gleden med hjem også!