15. februar 2019 skal Powerhouse Brattøra i Trondheim stå klart. Det er litt vanskelig å forestille seg at byggeplassen rett ved Trondheimsfjorden om femten måneder skal gå fra flatt betongdekke til et lett ruvende pionérbygg innen plusshus – drevet på solcellekraft. Skanska begynte å utvikle prosjektet i 2011, på oppdrag fra Entra. Snøhetta står for arkitekturen på bygget, som garantert vil bli en «snakkis» blant Trondheims befolkning når det er ferdig.
– Det er kjempespennende å få muligheten til å være med på dette! meddeler John Kjøren oppglødd.
– Powerhouse-konseptet er spesielt. Plusshus i dag går til vanlig bare ut på driftingen av bygget; at det genererer mer strøm enn man bruker i løpet av husets levetid etter bygging. Powerhouse Brattøra krever mer, fordi det er et plusshus som også tar hensyn til bygge- og rivefase, forteller prosjektlederen.
Alt som brukes av materialer i byggingen, ja alt som brukes av energi, slår inn på minussiden i miljøregnskapet, forklarer han.
– På minussiden i dette regnskapet er også energien som skal brukes de neste 60 årene, som er definert som byggets levetid. Plussiden er at det kommer til å produseres fornybar energi på tomta, på grunn av solcelleanlegget som skal stå for all strømforsyning.
Ved hjelp av solcellene vil det også bli produsert mer strøm enn bygget har behov for selv. Energi som vil komme til nytte andre steder. Det vil også gå med lite strøm til til belysning, oppvarming og ventilasjon.
– Energibruken i betongen er også redusert. Den er av en type som ikke er brukt tidligere. Alt vi gjør i forbindelse med dette huset har fokus på å spare energi.
Går det an i Trøndelag, går det an overalt
Ser man på været denne novemberdagen – og været som har regjert Trondheimsregionen i det siste – med regntunge skyer som aldri ser ut til å vike, dukker følgende spørsmål naturlig opp:
– Så all energien skal komme via solceller, sier du? Her i solfylte Trøndelag?
– He he, ja. I tilfelle måneder med bare snø og regn og ingen sol, vil bygget også være koblet på det vanlige strømnettet i tilfelle det skulle bli behov. Men i sum vil det det bli produsert mye mer energi fra solcelleanlegget enn det vi bruker, opplyser John, og legger til at det også vil være tilkoblet en sjøvannsledning som går ut i fjorden. Den vil kobles til en voldsom varmepumpe som skal gjenvinne mest mulig energi fra sjøvarme.
– Det er så klart litt spesielt med et solcelledrevet bygg såpass langt nord. Men jeg tenker at om det går an å få til dette i Trondheim, bør det gå an å få til de fleste andre steder i verden også!
Sterk lagånd
– Du er 34 år. Det er ganske ungt til å være leder for et prestisjetungt prosjekt som dette?
– Ja, det er vel det. Jeg er avhengig av kompetansen til de rundt meg, og de fleste her er nok bedre enn meg innen sine spesifikke felt. Det er viktig å lytte og være ydmyk. Jeg prøver å lære mest mulig av de jeg har rundt meg, og beslutninger tas som regel etter samtaler med de andre i teamet. Det er viktig at folk føler at jobben de gjør er viktig og betydningsfull.
Sin unge alder til tross, har John rukket mye under sin fartstid i selskapet. Han har alltid takket ja til utfordringer som har dukket opp, og mener dét er en av grunnene til at han er der han er i dag. Etter fem års utdanning ved NTNU, inkludert et år i Tyskland, begynte han i 2008 i Skanska som nyutdannet byggingeniør. Etter å ha vært prosjektingeniør på Nortura slakteri i Malvik, havnet han på utbyggingen av kjøpesenteret Sirkus Shopping i Trondheim med arbeidsoppgaver innen økonomi og planlegging. Men han hadde alltid et ønske om å på sikt få rollen som prosjektleder, og da jobben med kjøpesenteret var ferdig – fikk han ønsket oppfylt.
– Jeg fikk min første prosjektlederstilling i forbindelse med byggingen på Kimen kulturhus i Stjørdal. Som fersk i prosjektlederrollen var det såklart en stor utfordring. Heldigvis hadde jeg en prosjektsjef som var veldig god å rådføre seg med; Frode Berg. Han var en fantastisk støttespiller og diskusjonspartner, og svært viktig for meg.
– Dere er flinke å bruke hverandre her i Skanska?
– En veldig bra ting med firmaet, er at nye medarbeidere får sjansen. Men man slipper å bli kastet rett ut i ting, og får heller bli mer og mer selvstendig gradvis. Samtidig får man hjelp av noen med erfaring, kolleger som er gode å lene seg på og spørre om råd.
– Hvorfor har akkurat du blitt tilbudt mulighetene du har fått, tror du?
– Jeg har alltid likt å sette meg tøffe mål som jeg prøver å nå og aller helst overgå, og har alltid gjort mitt beste innen de jobbene jeg har hatt, svarer John oppriktig.
I tillegg til å være drevet av spenstige mål, trekker John også frem viktigheten av å like å jobbe sammen med andre mennesker. Å få til ting sammen i et velfungerende team er en stor drivkraft i arbeidet.
– Har du ikke den egenskapen, tror jeg det blir vanskelig.
– Hvilke andre evner må til for å være en god prosjektleder?
– Å være engasjert og å brenne for oppgaven. Det er viktig å bry seg, og du må være ydmyk – lytte til medarbeiderne dine. Strukturert og ryddig må du også være. Det er mye å holde orden på. Sikkerheten må stå i høysetet. Å gjennomføre prosjekter uten at noen blir skadet eller i verste fall omkommer, er den viktigste oppgaven jeg og teamet har sammen.
Min viktigste jobb som prosjektleder er å få tak i de beste folkene og få dem til å fungere godt sammen, forstå sine oppgaver og gjøre dem på best mulig måte.
Økt miljøbevissthet
Når man jobber tett med noe som har har så stort miljøfokus som Powerhouse Brattøra, er det naturlig å tenke mer miljø i hverdagen også, erfarer John.
– Jeg er blitt litt mer miljøbevisst, og tenker mer over ting enn jeg gjorde før. Jeg sykler til og fra jobb, og er så heldig å ha sykkelvei helt fra Strindheim der jeg bor og hit.
– Tror du Powerhouse Brattøra vil bli en mal for store prosjekter i fremtiden, i hvert fall i Norge?
–Ja, jeg er sikker på at fokuset på miljøbygg vil bli større fremover, og at dette er med på å gjøre nettopp det. Det vil bli lettere for andre å komme etter. Om ikke på et så ekstremt nivå som dette, så kan flere legge seg på et nivå som er mer bærekraftig. Utviklinga går fort, så på sikt blir kanskje dette normalen, funderer John håpefullt.
– Det er artig å være med på et prosjekt som jeg føler har nytteverdi. Et prosjekt som gir noe tilbake til samfunnet.