En programmerer eller utvikler betegner en person som utvikler programvare for datamaskiner, og i stor grad også for andre tekniske innretninger ved hjelp av et programmeringsspråk.
En programutvikler eller programmerer spiller en betydelig teknisk rolle i design av informasjonssystemer, og bør være effektiv i gjennomføringen, etablering og vedlikehold av komplekse programmoduler som vanligvis trenger å bli integrert inn i et større informasjonssystem.
Ulike spesialiseringer er som regel en forutsetning i dette yrket – enten i forhold til programvareapplikasjoner og web-tjenester, eller programmeringsspråk og operativsystem.
Betegnelsen systemutvikler blir også brukt, men dét er i realiteten en person med et større ansvarsområde enn en programmerer.
En programutvikler/programmerer lager detaljerte spesifikasjoner, og bidrar aktivt til en effektiv etablering og/eller modifisering av komplekse programvaresystemer med riktige standarder og verktøy.
Man skal også sikre at resultatene oppfyller kravene til både teknisk design og de funksjonelle spesifikasjonene som er avtalt.
En programmerer skal være informert om tilgjengelige standarder, metoder og verktøy for ulike arbeidsmiljø, og være orientert om fordeler og ulemper med hver av dem.
Disse skal man anvende på en intelligent og effektiv måte, for å oppnå godt konstruerte produkter som sikrer de nødvendige egenskapene med tanke på det konkrete formålet, pålitelighet, effektivitet, sikkerhet, vedlikehold og kostnadseffektivitet.
Som programmerer og programutvikler, tar man også hånd om tekniske problemer med programvaren i forhold til implementeringsprosjekter, og håndterer også det andre stadiet i programvareutvikling – undersøkelser, analyser, spesifikasjon, design, bygging, testing, implementering, samt vedlikehold av programvare.
Som senior programvareutvikler, leder man gjerne et team, der man har fullt ansvar for kvaliteten og aktualiteten av gruppens arbeid og sørger for effektiv utnyttelse av alle tildelte ressurser.
I tilfeller med spesiell fokus på websystem, er det sentralt at man velger riktige verktøy, maler og standarder for å lage avanserte, godt designede og konstruerte nettsider med spesifisert innhold og layout. Og at man tester sider og retter kodefeil.
I tillegg, kan man få som oppgave å hjelpe mindre erfarne kolleger med vanskelige kodingsproblemer, og sette standarder for koding med hensyn til båndbredde og problemstillinger i forbindelse med nettlesers kompatibilitet.
Man skal også kunne angi aktuell maskinvare for webserver og nettverkstilkobling for små og store informasjonssystem.
I denne jobben, skal man også holde seg oppdatert på et betydelig utvalg av relevante nettsteder og delta på diskusjoner om utvikling av web-verktøy og -teknologi.
Denne kunnskapen hjelper programutvikleren/programmereren til å gi gode råd til kunder og brukere om gjeldende trender, og forutse nødvendige endringer.
Det finnes en rekke varianter og spesialiseringer innenfor dette yrket. Og som regel søkes det etter programmerere som håndterer bestemte programmeringsspråk.
En mulig spesialisering er derfor gjennom ulike programmeringsspråk, som for eksempel kan være C++, Java, Delphi, .Net, PHP. Eller håndtering av for eksempel Basic, Pascal, C, Cobol, etc.
En programutvikler/programmerer bør først av alt ha en rasjonell holdning, og være i stand til å tenke konseptuelt og analystisk.
Man bør ha en god sans for detaljer og en målrettet tilnærming – som fører til resultater ved at strukturerte løsninger utformes på en fleksibel måte.
Andre relevante ferdigheter er evnen til å kommunisere og samhandle effektivt (både muntlig og skriftlig) med kolleger og kunder.
Dette omfatter en generell flerfunksjonell bevissthet, gode samarbeidsevner, evnen til å samle inn informasjon hurtig, samt planlegge, organisere, og komme frem til og følge opp tekniske beslutninger.
Utfyller du kravene til spesial- og spisskompetanse, sammen med evnen til å utøve yrkesrollen, vil du ha store muligheter for oppdrag eller jobb dersom disse kvalifikasjonene kan dokumenteres.
Lønnen som programmerer vil variere etter hvilken bransje man jobber i, om det er privat eller offentlig, og hvilken virksomhet man jobber for. Men også på bakgrunn av hvilken utdanning, og hvilke kvalifikasjoner man har.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| ANVENDT DATATEKNOLOGI | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| ANVENDT INFORMATIKK | Informasjonsteknologi og informatikk | Master |
| BACKEND-PROGRAMMERING | Informasjonsteknologi og informatikk | Fagskoleutdanning |
| BACKEND-UTVIKLING | Informasjonsteknologi og informatikk | Fagskoleutdanning |
| BACKEND-UTVIKLING, DELTID | Informasjonsteknologi og informatikk | Fagskoleutdanning |
| DATASIKKERHET | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| DATATEKNOLOGI | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| DATAVITENSKAP | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| DIGITALE MEDIER | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Master |
| FORVALTNINGSINFORMATIKK | Informasjonsteknologi og informatikk | Master |
| INFORMASJONSTEKNOLOGI | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMASJONSTEKNOLOGI - FRONTEND- OG MOBILUTVIKLING | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMASJONSTEKNOLOGI - INTERAKSJONSDESIGN | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMASJONSTEKNOLOGI - KUNSTIG INTELLIGENS | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMASJONSTEKNOLOGI - PROGRAMMERING | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMASJONSVITENSKAP | Informasjonsteknologi og informatikk | Årsstudium |
| INFORMATIKK | Informasjonsteknologi og informatikk | Master |
| INFORMATIKK | Informasjonsteknologi og informatikk | Årsstudium |
| INFORMATIKK | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMATIKK - DESIGN OG UTVIKLING AV IT-SYSTEMER | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMATIKK: DESIGN, BRUK, INTERAKSJON | Informasjonsteknologi og informatikk | Master |
| INFORMATIKK: DIGITAL ØKONOMI OG LEDELSE | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INFORMATIKK: PROGRAMMERING OG SYSTEMARKITEKTUR | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| INGENIØR - AUTOMATISERING OG INTELLIGENTE SYSTEMER | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| INGENIØR - DATA | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| INGENIØR - DATA TRES | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| INGENIØR - DATA Y-VEIEN | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| INGENIØR - ELEKTRONISK SYSTEMDESIGN | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| IT OG INFORMASJONSSYSTEMER | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| KOGNITIV VITENSKAP | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| KUNSTIG INTELLIGENS | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| KUNSTIG INTELLIGENS - UTVIKLING OG ANVENDELSE | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| MULTIMEDIETEKNOLOGI OG -DESIGN | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| PROGRAMUTVIKLING | Informasjonsteknologi og informatikk | Master |
| SPILL- OG OPPLEVELSESTEKNOLOGI | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| SPILLTEKNOLOGI OG SIMULERING | Informasjonsteknologi og informatikk | Bachelor |
| START IT - INTRODUKSJON TIL PROGRAMMERING OG IT-UTVIKLING | Informasjonsteknologi og informatikk | Fagskoleutdanning |
| START-IT ORDINÆR | Informasjonsteknologi og informatikk | Kurs og emner |
