Meteorolog

Om yrket, jobb, utdanning og lønn

Hva gjør en meteorolog

For å bli meteorolog trenger man en mastergrad i meteorologi. Da kan du arbeide både som varslingsmeteorolog (dvs. varsle været), eller du kan ta en doktorgrad og arbeide som forsker på ulike fagfelt. Mange fortsetter med pedagogisk seminar for å bli lærer i videregående skole. Med mastergrad i meteorologi er du også attraktiv for energiselskaper.

Som forsker kan du arbeide blant annet med klima og klimaforskning. Det er også mange forskere som jobber med å forbedre værvarslingsmodellene, vurdere observasjoner, meteorologisk måleutstyr og data fra satellitter og værradarer.

Hovedoppgaven til en statsmeteorolog er å varsle været, i alt fra et par timer til to uker frem i tid. Hva man legger vekt på i et værvarsel avhenger av hvem mottakerne er. Meteorologene kan spesialisere seg innen værvarsling for luftfarten, for ulike deler av næringslivet eller for allmennheten.

Det er viktig å lage gode værvarsler, men like viktig er det å formidle varslene til de som trenger dem. Varslingsmeteorologene er ofte i kontakt med media, og statsmeteorologene (ansatt på Meteorologisk institutt) har også værvarslingsoppgaver på radio og TV. I tillegg har man en del kontortid som brukes til faglig oppdatering.>

Personlige egenskaper - Meteorolog

Dersom du har interesse for matematikk, fysikk, geografi, natur og friluftsliv kan dette studiet passe for deg En mastergrad i meteorologi er i stor grad rettet mot videre arbeid innen forskning. Med mastergrad i meteorologi kan du også jobbe med værvarsling.

Utdanning / kompetansekrav - Meteorolog

Første året av studiet er matematikk, før man på andre og tredje året fortsetter med fysikk og etter hvert geofysikk, hvor meteorologi og oseanografi hører hjemme. Etter tre år har man oppnådd en bachelorgrad.

I løpet av bachelorgraden er det noen fag som er obligatoriske, og noen fag som er valgfrie. I de valgfrie fagene velges tradisjonelt fysikk, statistikk og informatikk. Her er det imidlertid rom for å velge det man synes er interessant, som for eksempel geografi, geologi eller historie. Noen velger å gi seg med en bachelorgrad. Mange av disse starter da i skoleverket som lærere, etter å ha tatt et år pedagogikk.

De fleste går videre på studiet for å ta en mastergrad. Det fjerde året begynner spesialiseringen, og velger fag innen klima, værvarsling, luftforurensning eller lokalmeteorologi. Lokalmeteorologi omfatter småskala fenomener som solgangsbris, skypumper og frostrøyk. Femte og siste året skal mastergradsoppgaven skrives, en omfattende oppgave som gir en innføring i måten en forsker arbeider på. Når oppgaven er innlevert, fremført og godkjent har man oppnådd en mastergrad i meteorologi, og kan kalle seg meteorolog. Ansettes man på Meteorologisk institutt får man tittelen statsmeteorolog.

Jobbmuligheter - Meteorolog

De to store værvarslingsmiljøene i Norge finner du på Meteorologisk institutt og hos StormGeo. Store statsetater med ansvar for infrastruktur i Norge har også meteorologer ansatt, for eksempel NVE, Avinor, Vegvesenet og Kystverket – men her blir fagmiljøene som oftest mindre. For den som ønsker å forske er valgmulighetene flere. I tillegg til Meteorologisk institutt og StromGeo foregår det meteorologisk forskning og klimaforskning ved universitetene i Oslo og Bergen, på Bjerknessenteret, Nansensenteret osv.

Lønnsnivå - Meteorolog

Meteorologene tjente i 2023 gjennomsnittlig 709 920,-
(Kilde: SSB)