Kjemi er vitenskapen om stoffers egenskaper, sammensetting og reaksjoner, mens biovitenskap omhandler blant annet studier av biokjemiske molekyler og forholdet mellom celler, organer og organismer.
Kjemikere jobber med å lage nye stoffer og materialer til bruk i utvikling av for eksempel legemidler eller andre kjemiske materialer. Man jobber også med gjennomføring av prøver, undersøkelser og analyser. Datateknologi blir også en stadig større del av en kjemikers arbeidsområder.
En biokjemiker bruker sin kunnskaper innen kjemi til å forstå de mange kjemiske prosessene som foregår i levende organismer.
Det er ofte vanlig å jobbe i større team sammen med andre kjemikere / biokjemikere.
Kjemikere kan også jobbe i tverrfaglige team sammen med biologer, geologer, fysikere, bioteknologer og andre fagpersoner innen naturfag, mens biokjemikere samarbeider ofte med forskere fra faglige bakgrunn, som blant annet molekylærbiologer, mikrobiologer, fysiologer og medisinere.
Slik tverfaglig samarbeid gjelder som regel også i jobber som ikke er rettet mot forskning.
For å bli kjemiker / biokjemiker, bør man i utgangspunktet like teoretisk arbeid, matematikk, kjemi, biologi og realfag generelt.
Man bør ha anlegg for å forstå naturfaglige problemstillinger og ha evne til analytisk tenkning.
En evne til å jobbe strukturert, pluss nøyaktighet og presisjon, er viktig når man skal jobbe med praktisk kjemi / biokjemi.
I tillegg, bør man også like laboratoriearbeid, siden dette utgjør en stor del av arbeidsdagen.
Det finnes mange utdanningsmuligheter ved norske høyskoler og universiteter, både på bachelor- og mastergradsnivå.
Etter fullført mastergrad, kan man også ta en doktorgrad i kjemi / biokjemi. Dersom man ønsker kompetanse til å undervise i kjemi /biokjemi, kan man også ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette gir henholdsvis titlene adjunkt og lektor.
Kjemikere jobber både i offentlig og privat sektor.
Kjemi er knyttet til mange bransjer, slik som oljeindustri, produksjon og medisin. Derfor er det mange forskjellige muligheter for spesialisering og fordypning.
De vanligste områdene er analytisk kjemi, fysikalsk kjemi, uorganisk kjemi, biokjemi, organisk kjemi, naturmiljøkjemi og kjemi fagdidaktikk.
Det finnes også tverrfaglige retninger som bioteknologi, forurensningsfag, materialteknologi og prosessteknologi.
Lønnsnivået vil variere på bakgrunn av ansiennitet, kompetanse, utdanning, ansettelsesforhold, sektor og arbeidsplass.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| BIOLOGI OG KJEMI | Matematikk og naturfag | Årsstudium |
| BIOLOGISK KJEMI | Matematikk og naturfag | Master |
| BIOLOGISK KJEMI | Matematikk og naturfag | Bachelor |
| INGENIØR - BIOTEKNOLOGI OG KJEMI | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| KJEMI | Matematikk og naturfag | Master |
| KJEMI | Matematikk og naturfag | Bachelor |
| NEVROVITENSKAP | Medisin, odontologi, helse- og sosialfag | Master |
| REALFAG | Matematikk og naturfag | Master |
