Ordet filolog betyr egentlig "Kjærlighet til ordet" og denne betegnelsen brukes om en person som har utdannelse og interesser innenfor språk og litteratur, men spesielt om de som studerer eldre tekster på originalspråket.
Filologer kalles også for lingvister, språkvitere eller litteraturvitere.
Filologen arbeider med de opprinnelige kildene, og vil derfor arbeide med tekstene ikke bare i den originale språkformen, men også slik de ble presentert i brev og håndskrift før trykkekunsten ble oppfunnet.
Filologen skal kunne arbeide selvstendig med kildene i original utgave, og ikke basere arbeider på andres oversettelser.
I Norge, bruker man oftest ordet filologi om norrøn filologi og klassisk filologi, men kan også brukes om andre språk og litteraturkilder.
Språket er en sterk identitetsbyggende faktor for en nasjon. Det norske språket er hele tiden i endring, og filologen studerer dette for å forstå hva som skjer, hvorfor det skjer og hvilken betydning det har.
Filologi omfatter blant annet språkvitenskap, litteraturvitenskap og kulturhistorie, men filologer har som regel en spesialisering innen ett av disse områdene.
Filologer må være glad i å lese og være interessert i språklige detaljer, og hvordan andre menneskelige uttrykksformer.
Man må også like å jobbe nøyaktig, være nysgjerrig, og like forskningsbaserte arbeidsformer.
For å kunne arbeide som filolog, må man ha høyere utdanning innen språk, litteratur eller lingvistikk på bachelor- eller masternivå.
Man kan underveis i graden velge spesialiseringer mot ett eller flere felt innen filologi.
Hvis man ønsker å jobbe med undervisning i skolen, kan man ta etterutdanning i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
Filologer som jobber med forskningsarbeid tar, eller har tatt, en doktorgrad ved et universitet. Dette er en treårig utdanning som tas etter fullført mastergrad.
Filologer arbeider vanligvis innen undervisning, tolkning og oversettelse, forskning, forlagsbransje og diverse medier.
Mange jobber også på kulturinstitusjoner, som museer og biblioteker.
Konkrete arbeidsoppgaver vil variere med hvor man er ansatt og under hvilken funksjon.
Generelt sett er språklig kompetanse etterspurt i arbeidsmarkedet, og særlig fremmedspråk kombinert med annen utdannelse.
Lønnsnivået for filologer vil avhenge av utdanning, erfaring, ansiennitet, og spesialisering.
Også arbeidsplass, sektor og arbeidsoppgaver vil innvirke på lønnsnivået.
Lønnsnivået i privat sektor vil være noe høyere enn for statlig ansatte.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| ALLMENN LITTERATURVITENSKAP | Språk, litteratur | Master |
| ALLMENN LITTERATURVITENSKAP | Språk, litteratur | Årsstudium |
| BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR | Språk, litteratur | Master |
| ENGELSK | Språk, litteratur | Master |
| ENGELSK LITTERATUR | Språk, litteratur | Master |
| FRANSK | Språk, litteratur | Master |
| GRESK | Språk, litteratur | Master |
| ITALIENSK | Språk, litteratur | Master |
| KLASSISK FILOLOGI | Språk, litteratur | Bachelor |
| KLASSISKE SPRÅK | Språk, litteratur | Bachelor |
| LATIN | Språk, litteratur | Master |
| LATIN | Språk, litteratur | Bachelor |
| LINGVISTIKK | Språk, litteratur | Master |
| LITTERATUR, FILM OG TEATER | Språk, litteratur | Årsstudium |
| LITTERATUR, FILM OG TEATER | Språk, litteratur | Bachelor |
| NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR | Språk, litteratur | Master |
| NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR | Språk, litteratur | Årsstudium |
| NORDISK, SÆRLIG NORSK SPRÅK OG LITTERATUR | Språk, litteratur | Årsstudium |
| NORRØN FILOLOGI | Språk, litteratur | Master |
| NORRØN FILOLOGI | Språk, litteratur | Bachelor |
| NORSKDIDAKTIKK | Lærer- og lektorutdanning | Master |
| RUSSISK | Språk, litteratur | Master |
| SPANSK | Språk, litteratur | Master |
| SPANSK SPRÅK OG LATINAMERIKASTUDIER | Språk, litteratur | Master |
| TYSK | Språk, litteratur | Master |
