En gynekolog er en lege med spesialisering innen fødselshjelp og kvinnesykdommer.
Fødselshjelp omfatter oppfølging av alle typer svangerskap, samt ledelse av fødsler.
Kvinnesykdommer omfatter gynekologiske problemstillinger som blødningsforstyrrelser, godartede og ondartede svulster, inkontinens, infertilitet, problemer i tidlig graviditet, hormonforstyrrelser, seksualfunksjon, og rettsmedisinsk bistand ved seksuelle overgrep.
Leger med spesialisering skal kunne utrede, diagnostisere, behandle og følge opp pasienter.
Dette krever kunnskap i undersøkelsesteknikk, ultralyddiagnostikk, kirurgiske ferdigheter, forebyggende helsearbeid, epidemiologi, kommunikasjon, og kunnskaper om psykososiale sammenhenger.
Som gynekolog, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, må man kunne beherske fagets grunnleggende virksomhet, slik at man kan tre inn i en selvstendig stilling i sykehus eller i spesialistpraksis. Man må beherske fagområdet godt nok til å dekke selvstendige sykehusvakter.
Spesialiteten grenser opp mot flere andre medisinske fagområder, og man må ha nødvendig kunnskap om særlige samarbeidsområder innen ulike medisinske fagfelt.
Man må også tilstrebe et godt faglig samarbeid med annet helsepersonell som arbeider i det samme fagområdet, for eksempel jordmødre. Ingen faggruppe har eierskap til pasientene, og god samhandling er avgjørende for å oppnå det beste resultat for pasienten.
Som lege, inkludert gynekolog, må man være interessert i mennesker.
Man må ha gode kommunikasjonsevner, og man må kunne se hver pasient som et individ, slik at man kan behandle dem så objektivt som mulig.
Ettersom det kontinuerlig forskes på både legevitenskap og teknologi må man kunne holde seg oppdatert på utviklingen, slik at man kan tilby pasientene den til en hver tid beste oppfølgingen.
Alle legespesialiseringer forutsetter at du har fullført medisinstudiet og er autorisert lege i Norge.
For å få opptak til medisinstudiet, kreves det at du har generell studiekompetanse.
I tillegg, har dette studiet spesielle opptakskrav. Disse er:
Matematikk R1 og/eller Matematikk S1+S2
Fysikk 1 og Kjemi 1+2.
Etter at du er ferdig med medisinstudiet og autorisert lege, begynner du på videreutdanningen til legespesialist. Den foregår over minimum 6,5 år, mens du jobber som lege.
Første delen er en praksisdel, med ett års praksis på sykehus og et halvt års praksis i kommunehelsetjenesten.
Etter dette, kan du velge en spesialisering som du fordyper deg i de neste fem årene. Dersom du ønsker å bli gynekolog, velger du spesialiseringen fødselshjelp og kvinnesykdommer.
En gynekolog vil hovedsakelig være tilknyttet et sykehus eller en annen institusjonshelsetjeneste, men kan også arbeide i selvstendige spesialistpraksiser.
Som ferdig utdannet gynekolog, kan man også arbeide med administrasjon og ledelse i et sykehus eller en annen offentlig eller privat virksomhet.
Minstelønn for en gynekolog på sykehus, inkludert vakttillegg, er litt over en million kroner i året. Når du jobber privat tjener du mer enn ved et sykehus. Hvor mye du tjener kommer an på hvor du jobber og hvor mye du jobber. (Kilde: Utdanning.no 2024)
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| MEDISIN | Medisin, odontologi, helse- og sosialfag | Profesjonsutdanning |
