En trafikkflyger opererer fly i sivil luftfart. Dette kan være med vanlige rutefly, transportfly, flyfotografering og annet. Det kan ogå være i forsvaret med jagerfly, transportfly eller med helikopter.
En vanlig flybesetning består av en kaptein og en styrmann i tillegg til eventuelle kabinpersonal. Flykapteinen er sjef om bord i flyet og har ansvaret for passasjerer, last og besetning. Kapteinen har også ansvaret for at flygningen er i tråd med myndighetene og luftfartsselskapets lover og bestemmelser.
Styrmannen er nestkommanderende ombord og det er vanlig at kapteinen og styrmannen flyr ca halvparten hver. Piloten som ikke flyr har ansvaret for radio kommunikasjon, oppdatering av flygeplaner og monitorering av flygende pilot.
Før avgang gjøres en kontroll av systemer, instrumenter, og videre kontroll av drivstoffmengde og last. Ved avgang og landing manøvreres flyet manuelt, men det vanlig å bruke autopilot under selve flyturen og ved landing under tett tåke.
Det stilles meget strenge krav til psyke og helse hos piloter eller flygere. God fysikk er meget viktig i dette yrket, og man må fremlegge medisinsk flysertifikat klasse 1 samt plettfri vandel. Avhengig av alder vil man måtte gjennomgå en legekontroll hvert år eller halvår. I tillegg må man jevnlig gjennomføre diverse skriftlige og praktiske prøver i fly eller simulator.
Man bør i utgangspunktet ha en god orienteringssans og god evne til å bedømme avstand og hastighet, samt kunne reagere raskt og nøyaktig ved uforutsette hendelser.
I dag finnes det kun en offentlig bachelorutdanning i Norge ved Universitetet i Tromsø. I tillegg finnes det også fagskoleutdanninger.
Den sivile pilotutdanningen er veldig kostbar, og man man må være forberedt på å bekoste denne selv. Det finnes imidlertid noen skoler som gir delvis finansiering gjennom Statens Lånekasse.
Det finnes også muligheter for utdanning i andre europeiske land og USA. Før man vurderer noen av disse oppfordres det sterkt til å undersøke om de kvalifiserer for godkjenning i Norge. Det finnes flere eksempler på nordmenn som ikke har fått godkjennelse etter endt utdanning.
Et annet alternativ kan være utdanning gjennom Luftforsvaret som foregår i Norge og USA. Utdannelsen er lønnet, og de som fullfører vil bli tilbudt fast jobb som flyger i Luftforsvaret. Utdanningen starter på befalskolen (4mnd), deretter seleksjonsflyging på Luftforsvarets flygeskole ved Bardufoss (6mnd). Aspirantene som kommer gjennom Bardufoss blir tilbudt en flygerutdanning i USA, men må først gjennom ett år på Luftkrigsskolen (LKSK) i Trondheim. Deretter drar man til USA og etter ett års opphold og ca 180-200 timer flyging får man vingen på brystet, før man tar typeutdanning på den flymaskinen man skal fly her hjemme i Norge (typeutdanningen på helikopter foregår i Norge).
Pliktårene starter etter at man har fått vingen og er på 12 år.
For å bli vurdert til opptak må man være mellom 18 og 22 år, eller 24 år for personer med fullført befalskole. Mange begynner sin karriere her før man går over til sivil luftfart.
Generelt sett har det vist seg å kunne være vanskelig å få seg jobb rett etter studiene. Man må være forberedt på å samle erfaring gjennom å jobbe som instruktør eller fly for små selskap før man får jobb i de større flyselskapene. Lønn i de mindre selskapene kan ofte være svært lav da mange baserer seg på ansette nyutdannede med behov for arbeidserfaring.
Det kan forekomme perioder på om lag 5 år hvor selskaper ansetter mange nye piloter, og det kan likeledes være like lange perioder uten ansettelser eller med kutt i bemanningen.
I sivil luftfart er det mest vanlig å jobbe i flyselskaper som driver med ruteflygninger eller charterturisme i inn- og utland. Andre kan være ansatt i de mindre selskapene som driver med frakt, taxiflygninger, flyfoto, ambulansetjenester eller andre spesialoppdrag.
Luftforsvaret har alltid en god dekning av piloter til jagerfly, helikopter, transport og rekognogseringsfly.
Lønnsnivået kan ha store variasjoner. I de små selskapene er ofte lønnen dårlig, men den blir progressivt bedre etterhvert som man bygger erfaring. Gjennomsnittlig lønn for flygere er 1 250 640,- (Kilde SSB 2023)
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| AIRLINE READY PROGRAM | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Fagskoleutdanning |
| LUFTFARTSFAG | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| MILITÆRE STUDIER - FORDYPNING I LEDELSE OG LUFTMAKT - FLYVERE OG NAVIGATØRER | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Bachelor |
| TRAFIKKFLYGER - FLY | Teknologi, ingeniørfag og arkitektur | Fagskoleutdanning |
