En dommer er en person som, i kraft av å være utnevnt til embetsmann i en domstol, har myndighet til å treffe dømmende avgjørelser.
En dommer jobber i herreds- eller tingrett, lagmannsretten eller i høyesterett.
Alle rettssaker i de alminnelige domstolene ledes av fagdommere, men den vanlige borger er sterkt representert i form av lekdommere. Både i tingretten og i lagmannsretten deltar lekdommere ved behandling av straffesaker.
Lekdommere kalles enten meddommer eller lagrettemedlem, alt etter hvilke oppgaver de har i retten.
Fagdommere i de alminnelige domstolene er alltid jurister.
De gjør tjeneste i alle instanser, både i tingrett, lagmannsrett, og i Høyesterett.
Lekdommerutvalg velges som hovedregel av kommunestyret. Den enkelte kommune har ansvaret for å føre lister over utvalgene av lekdommere.
Det er forskjellige utvalg av lekdommere for lagmannsrettene og tingrettene, og det er forskjellige utvalg for menn og kvinner.
Utvalgene er felles for sivile saker og straffesaker.
I høyesterett, deltar ikke lekdommere, verken i sivile- eller straffesaker.
For å bli ansatt som lagmann eller høyesterettsdommer, må man ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen med «beste karakter», det vil si laud.
I Norge, utnevnes dommere av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere.
Lede arbeidet med å forberede saker til domstolene
Behandle sivile saker eller straffesaker
Lede møter i retten der saken blir framsatt ansvar for tinglysing
Avgjøre utfallet i saken ved dom
Behandlig av for eksempel dødsbo, skilsmissebo eller konkursbo.
Som dommer, må man ha et oppriktig samfunnsengasjement og høy etisk moral.
Du må også ha svært gode kommunikasjonsferdigheter både i skriftlig og muntlig form.
Det er viktig at en dommer kan formidle komplisert jus på en lettfattelig måte overfor klientene, slik at de får den nødvendige rettshjelpen de trenger. For å gjøre dette, bør dommeren holde seg oppdatert på hva som skjer både i juridiske miljøet og i samfunnet generelt.
For å bli embetsdommer, er det et krav at man har juridisk embetseksamen, og man må videre være «vederheftig», det vil noe upresist si at man ikke må være insolvent.
Det stilles videre krav til rent rulleblad.
For visse dommerstillinger, er det dessuten ytterligere krav.
Juridisk embetseksamen tilbys ved flere av universitetene i Norge. For å bli jurist, tar du en fem- til seksårig universitetsutdanning. Studieforløpet kan variere fra hvert enkelt studiested.
Ved fullført studium, er du kvalifisert til å jobbe som jurist, eller for å bli tatt opp til doktorgradsstudium.
Generelt veldig høyt.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| JUS | Jus | Bachelor |
| RETTSVITENSKAP | Jus | Bachelor |
| RETTSVITENSKAP (JUS) | Jus | 5-årig master |
