Diplomat

Om yrket, jobb, utdanning og lønn.

Hva gjør en diplomat

Som diplomat, er man offisiell representant for Norge i utlandet, og skal ivareta og fremme Norges interesser i forhold til utlandet.

Tjenesten byr på interessante, varierte og krevende arbeidsoppgaver innen felter som politikk, økonomi, utenrikshandel, utviklingspolitikk, bistandsforvaltning, menneskerettigheter, miljøspørsmål, folkerett, skipsfart og luftfart, informasjonsvirksomhet, kulturelt samkvem med utlandet, bistand til norske borgere m.m.

En diplomat jobber innen den norske utenrikstjenesten, som består av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, dvs. ambassader, delegasjoner og konsulater. Utenrikstjenesten arbeider i nær kontakt med norske fagmyndigheter og norsk næringsliv.

Utestasjoneringen byr generelt på utfordrende og interessante faglige oppgaver. Også for evt. medfølgende familie vil perioden under utestasjoneringen normalt være en interessant og fin tid.

På den annen side, er det viktig at aspirantene også har klart for seg de familiemessige utfordringer en utestasjonering medfører, det være seg ektefelles/samboers/partners egen karriereutvikling, deres livssituasjon og opplevelse av flytting og barns situasjon m.v.

Norsk utenrikspolitikk favner meget vidt. Vi har interesser i alle deler av verden, og de spenner over et bredt økonomisk og politisk spekter.

Utenrikstjenesten skal arbeide for å fremme norske interesser i utlandet, herunder Norges felles interesser med andre land i å finne fram til felles løsninger på internasjonale spørsmål.

Arbeidet for fred, stabilitet, sikkerhet og økonomisk trygghet i verden er derfor en viktig oppgave for Norge.

I globaliseringen og europeiseringens tidsalder, er det Utenriksdepartementet som har ansvaret for å tilrettelegge, samordne og iverksette norsk utenrikspolitikk, herunder bistandspolitiske og multilaterale handelspolitiske spørsmål.

Utenrikstjenesten er en flyttepliktig fagetat. De som blir tatt opp som aspiranter vil måtte regne med veksling mellom ute- og hjemmetjeneste.

Dette medfører store faglige og familiemessige utfordringer. Tjenestegjøring ute kan være ved ambassade, generalkonsulat eller Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner.

Utenriksdepartementet er det største av samtlige departementer, med ca. 1400 ansatte, hvorav ca. halvparten er utsendte tjenestemenn ved utenriksstasjonene.

Stasjonene er Norges viktigste redskap i arbeidet med å fremme norske interesser i utlandet. De er vårt bindeledd til myndighetene og andre institusjoner i vedkommende land, og en viktig del av Norges ansikt utad.

Personlige egenskaper - Diplomat

Du bør være dyktig til å kommunisere og du bør ha lett for å komme i kontakt med ulike typer mennesker.

En diplomat bør ha solide språkkunnskaper, spesielt i engelsk og helst også i det språket som brukes på tjenestestedet.

Ettersom du opptrer som Norges ansikt utad, må du også være høflig, korrekt og tålmodig.

Siden du i jobben ofte har kontakt med representanter fra andre land, bør du ha en generell oversikt over politikk og samfunnsliv i verden, og spesielt i det landet du er stasjonert.

Utdanning / kompetansekrav - Diplomat

Dersom man vil søke om aspirantopptak, må man ha fullført universitets- eller høyskoleeksamen, fortrinnsvis av høyere grad. De fleste aktuelle søkere har fullført utdanning på master-/hovedfagsnivå.

Utenriksdepartementet ønsker å rekruttere personer med ulike interesser og ulik bakgrunn, blant annet økonomer, samfunnsvitere, jurister, filologer m.v.

Departementet rekrutterer også personer uten høyere akademisk utdanning, dersom de har relevant bakgrunn fra internasjonalt arbeid e.l., og dermed har nyttig kunnskap og erfaring for arbeid i utenrikstjenesten.

De legger vekt på interesse for og kunnskap om norsk og internasjonal politikk, og evne til å kunne representere Norge både hjemme og i utlandet.

Aktuelle kandidater er norske statsborgere som har:

- høyere utdanning med meget gode resultater
- svært gode kunnskaper i engelsk og helst andre språk
- sterke mellommenneskelige og interkulturelle ferdigheter
- internasjonal erfaring og tilpasningsdyktighet

UDs aspirantkurs er et treårig traineeprogram, med sikte på fast jobb i utenrikstjenesten. Kurset er en kombinasjon av opplæring og praksis – i Norge og i utlandet.

Årlig har det vært rekruttert mellom 15-25 aspiranter til utenrikstjenesten.

Både nyutdannede og kandidater med noe relevant arbeidserfaring er aktuelle. Det gjelder imidlertid ingen særlige aldersgrenser i forhold til å søke aspirantkurset.

Aspirantopplæringen foregår over tre år, hvorav to år er innenriks ved departementet og 1 år ved første utenriksstasjon.

Dagens ordning ser slik ut:

- Tre ukers introduksjonskurs
- Ti måneder praksisperiode ved fagkontor
- Seks måneder kurs
- Fem måneder praksisperiode ved et annet fagkontor
- Tolv måneder praksis ved utenriksstasjon

Introduksjonskurset tar sikte på å gi de nye aspirantene en kort innføring i tjenestens forskjellige arbeidsoppgaver, i tillegg til en grunnleggende forståelse av hvordan man arbeider i departementet.

Kurset inneholder også en lederutviklingsdel.

Praksisperiodene er delt opp i to bolker, slik at aspiranten skal få erfaring fra to ulike saksfelter i departementet.

Aspirantene tas ut av arbeidet ved fagkontoret for språkundervisning og andre samlinger.

Tjenestegjøringen skjer hovedsakelig i Utenriksdepartementet, men aspiranter har også tjenestegjort ved enkelte ambassader, i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), i Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Innovasjon Norge, i Stortingets internasjonale sekretariat og ved Statsministerens kontor (SMK).

Kurset gir en innføring i norsk utenrikspolitikk, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv.

Det undervises også i praktiske ferdigheter knyttet til virksomheten ved en utenriksstasjon.

Kurset er, som tidligere nevnt, lokalisert i Utenriks-departementet, men det må påregnes en del reisevirksomhet under kurshalvåret.

Aspirantene er i stor grad selv med på å utforme kursets innhold, og en rekke toppledere i statsforvaltningen og næringslivet gir forelesninger.

Språkundervisning blir tillagt stor vekt under kurshalvåret, så vel som i praksisperiodene.

Etter to år i Oslo, innplasseres aspirantene det tredje året ved en av Norges 110 utenriksstasjoner.

Man kan i utgangspunktet ikke regne med innplassering på sentrale/større vestlige stasjoner på første stasjon, men Utenriksdepartementet prøver å ta hensyn til den enkeltes prioriteringer, samt familiesituasjon.

Aspirantene meddeles hvilken stasjon de er tildelt mot slutten av tredje semester, eller drøyt et halvt år før utstasjonering.

Jobbmuligheter - Diplomat

Etter ett års tjeneste ved en utenriksstasjon som attaché, blir aspirantene beskikket som faste flyttepliktige tjenestemenn, dersom Utenriksdepartementet er tilfreds med aspirantenes arbeid.

Man fortsetter normalt ved samme utenriksstasjon i to år til. Så flytter man videre til en annen utenriksstasjon for en ny treårsperiode, før man returnerer til Oslo og Utenriksdepartementet.

De som blir tatt opp til aspirantkurset må derfor påregne seks år i utlandet i løpet av de åtte første årene.

Etter dette, veksler man mellom hjemme- og utetjeneste, og man kan selv i større grad styre når man arbeider hjemme og når man arbeider ute.

Det understrekes likevel at man er tjenestemann i en flyttepliktig etat. Dette betyr at departementet har en formell rett til å beordre tjenestemannen til tjenestegjøring når og hvor departementet måtte ønske.

Lønnsnivå - Diplomat

Lønnsnivået for aspiranter er i kategorien høy lønn.