Geografi er studiet om jordas ulike fenomener som landskap, folkeslag, miljøer og steder. Det er et vitenskapelig fag hvor analyse og sammenligning av ulike jordlige fenomener står i sentrum.
Faget kombinerer samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen og fokuserer på hvordan mennesker påvirker jorden og omvendt.
En geograf er en som tilnærmer seg og analyserer ulike geografiske fenomener på en vitenskapelig måte for å videreformidle eller videreutvikle kunnskapen på ulike måter og til ulike formål.
Geografer kan gjøre mye forskjellig, og kan f.eks. jobbe med arealplanlegging og ressursforvaltning. Yrkestittelen geograf oppnås etter høyere utdanning, som embetseksamen eller doktorgrad innen geografi.
Vanlige arbeidsoppgaver for en geograf er å se på sammenhenger mellom mennesker og steder og f.eks. lage statistikker og oversikter over migrasjonsmønstre, levestandarder og klimautviklinger.
En geograf kan også produsere kart og oversikter over ulike områder som f.eks. kan brukes i areal- og byplanlegging og utbyggelser.
Det finnes både naturgeografer (også kaldt fysiske geografer), og samfunnsgeografer som beskjeftiger seg henholdsvis med forskjellige naturfenomener og menneskelige fenomener på jorda.
Naturgeografer kan ofte forveksles med geologer, men der geologen som oftest er opptatt av hva som skjer under jordas overflate, er geografen opptatt av det som skjer over jordoverflaten og alle fenomener som påvirker og forandrer den.
En naturgeograf arbeider ofte innenfor områder som tar for seg miljøforandringer, terreng, økosystemer og vannfordeling.
En samfunnsgeograf eller humangeografer er mer sosiologisk rettet og studerer forholdet mellom mennesker og mellom mennesker og steder og miljøer.
De tar for seg spørsmål om fordeling av naturressurser, miljøpåvirkning og hvordan mennesker fordeler seg og beveger seg rundt på jorda.
En geograf må være nysgjerrig på- og interessert i jorda og forholdet mellom mennesker og jorda. En geograf må også være analytisk anlagt og forstå ulike sammenhenger mellom både menneskelige og jordlige fenomener. Som forsker må man også forså teorier og kunne gjøre eget feltarbeid og research og se ting i sammenheng.
Geografi og samfunnsgeografi kan studeres
masternivå på universiteter og høyskoler.
Geografer kan jobbe både i det private og det offentlige får ofte jobb innen forskning, undervisning, administrasjon, nyhetsformidling eller planlegging.
Arbeidsområder varierer i forhold til om man er naturgeograf eller samfunnsgeograf.
Naturgeografer kan f.eks. jobbe innen arealplanlegging, miljøforvaltning, og med samferdsel og trafikkforbindelser.
Samfunnsgeografer kan f.eks. jobbe innen etterretning og sikkerhetsanalyse, innen epidemiologi studier i forhold til krisesituasjoner og bistands- og fattigdomsproblematikk.
Typiske arbeidsplasser er ofte innenfor statlige og kommunale etater og departementer, i store næringsbedrifter og organisasjoner, eller forskerstillinger innenfor skoleverket.
Lønnsnivået til en geograf varierer på grunnlag av hvor man jobber, ansiennitet og utdannelse.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| GEOFYSIKK OG KLIMA | Matematikk og naturfag | Bachelor |
| GEOGRAFI | Samfunnsfag, psykologi | Årsstudium |
| GEOGRAFI | Samfunnsfag, psykologi | Bachelor |
| GEOLOGI | Matematikk og naturfag | Master |
| GEOLOGI OG GEOGRAFI | Matematikk og naturfag | Bachelor |
| SAMFUNNSGEOGRAFI | Samfunnsfag, psykologi | Bachelor |
