Anestesileger er tradisjonelt ansvarlige for narkose og bedøvelse i forbindelse med kirurgiske inngrep. I tillegg har anestesileger ofte ansvar for avansert smertebehandling, intensivbehandling av alvorlig syke pasienter og akuttmedisin. Alle leger i luftambulansetjeneste er for eksempel anestesileger.
Anestesiologi er en medisinsk spesialisering med fire hovedområder: Anestesi, intensivmedisin, akuttmedisin og smertebehandling. Spesialistutdanningen forventes å gi legen de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves for å kunne fungere selvstendig som overlege ved en anestesiavdeling.
- Anestesi
Lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske inngrep, smertefulle behandlinger og plagsomme undersøkelser. Overvåkning av pasienter under anestesi. Behandling av eventuelle funksjonsforstyrrelser i vitale organsystem som følge av anestesi, inngrep eller kompliserende sykdom.
- Intensivmedisin
Intensivmedisin omfatter diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter som er kritisk syke eller står i fare for å bli det.
- Akuttmedisin
Akuttmedisin engasjerer anestesileger både i og utenfor sykehus. Utrykning skjer for eksempel med ambulanse, redningshelikopter. Anestesilegen utfører avansert gjenopplivning og stabiliserende behandling av skadede og kritisk syke på stedet og under transport til sykehus. Anestesilegen tilkalles også til sykehusets akuttmottak for å stabilisere og behandle alvorlig skadede og kritisk syke som innlegges akutt.
- Smertebehandling
Effektiv smertelindring ved operasjon, skade og andre akutte smertetilstander er en integrert del av moderne anestesi. Ved fødselssmerter bidrar anestesilegen først og fremst med regional (epidural/spinal) analgesi.
Behandling av kroniske smerter utgjør et viktig og økende arbeidsfelt. Anestesileger samarbeider med annet helsepersonell i omsorgs- eller rådgivningsgrupper for alvorlig syke og døende pasienter.
Anestesilegen jobber hovedsakelig ved sykehuset og samarbeider nært med sykehusets øvrige avdelinger. Akutt behandling før eller under transport er imidlertid sentralt. Ved smerteklinikker gis et poliklinisk behandlingstilbud.
Landets anestesiavdelinger er målområdet for utdanningen. De fleste spesialister vil her engasjeres i pasientrettet og administrativt arbeid.
Forebyggende arbeid skjer ved tiltak for å øke sikkerheten og hindre komplikasjoner innen fagets pasientrettede virksomhet og ved opplæring av andre i hjertelungeredning og annen livreddende virksomhet i og utenfor sykehus.
Som lege må man være interessert i mennesker. Man må ha gode kommunikasjonsevner, og man må kunne se hver pasient som et individ – slik at man kan behandle dem så objektivt som mulig. Ettersom det kontinuerlig forskes på både legevitenskap og teknologi må man kunne holde seg oppdatert på utviklingen, slik at man kan tilby pasientene den til en hver tid beste oppfølgingen. En lege må også være forberedt på å takle eventuelle krisesituasjoner.
Alle legespesialiseringer forutsetter at du har fullført medisinstudiet og er autorisert lege i Norge.
For å få opptak til medisinstudiet, kreves det at du har generell studiekompetanse. I tillegg har dette studiet spesielle opptakskrav. Disse er:
- Matematikk R1 og/eller Matematikk S1+S2
- Fysikk 1 og Kjemi 1+2.
Etter at du er ferdig med medisinstudiet og autorisert lege, begynner du på videreutdanningen til legespesialist. Den foregår over minimum 6,5 år mens du jobber som lege. Første delen er en praksisdel med ett års praksis på sykehus og et halvt års praksis i kommunehelsetjenesten. Etter dette kan du velge en spesialisering som du fordyper deg i de neste fem årene. Dersom du ønsker å bli anestesilege, velger du spesialiseringen anestesiologi.
Det jobber anestesileger ved alle norske sykehus som driver kirurgi. Samtidig er alle leger som jobber i luftambulansetjenesten anestesileger.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| MEDISIN | Medisin, odontologi, helse- og sosialfag | Profesjonsutdanning |
