Som spesialist i onkologi, også kalt kreftlege, har man kunnskaper om det naturlige forløp av kreftsykdommer, diagnostikk, planlegging og gjennomføring av ulike kreftbehandlinger.
Hovedvekten legges på ikke-kirurgisk behandling og oppfølging av pasienter med kreftsykdommer.
En kreftlege arbeider med det som kalles multimodal behandling i samarbeid med en rekke kirurgiske og indremedisinske spesialister.
Ved ikke-kirurgisk behandling av kreftsykdommer, vurderes strålebehandling ofte som den viktigste behandlingsmåten, mens andre medikamentell behandlinger har stor betydning for enkelte kreftformer.
De fleste kreftpasienter behandles fortsatt utenfor onkologiske avdelinger, og spesialiteten har en viktig oppgave i den regionale og nasjonale planleggingen av behandlingsopplegg og organisering av kreftomsorgen.
Spesialistene ved universitetssykehusene bidrar med en betydelig konsulentfunksjon overfor andre nivåer i helsevesenet.
De onkologiske avdelinger står for all strålebehandling som gis i Norge, og planlegger behandlingsopplegget ved en rekke kreftsykdommer. De gjennomfører også komplisert kjemoterapi. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte er etablert ved alle universitetssykehus.
Onkologi omfatter også forståelse av sammenheng mellom livsstil og helse, livskvalitet, lindrende behandling, symptomkontroll, og informasjon og kommunikasjon med pasienter og pårørende.
Onkologer bør brukes mer aktivt i forebyggende arbeid, særlig i kampen mot tobakksbruk, som antas å være direkte årsak til ca. 30% av alle nye krefttilfeller i Norge.
Utover de krav som stilles til samtlige leger, og som må tilegnes og bearbeides gjennom studiet og hele den yrkesaktive karriere, har onkologi som fag en del spesielle forhold.
Majoriteten av onkologiske pasienter har uhelbredelig sykdom, og arbeid med alvorlig syke og døende mennesker stiller krav til egne reaksjoner og holdninger til alvorlig sykdom og død.
Man må søke å forstå og bearbeide disse forhold, ta opp og diskutere medisinske/etiske problemstillinger med kolleger, veiledere og annet helsepersonell.
Alle legespesialiseringer forutsetter at du har fullført medisinstudiet og er autorisert lege i Norge.
For å få opptak til medisinstudiet, kreves det at du har generell studiekompetanse.
I tillegg, har dette studiet spesielle opptakskrav. Disse er:
Matematikk R1 og/eller Matematikk S1+S2
Fysikk 1 og Kjemi 1+2.
Etter at du er ferdig med medisinstudiet og autorisert lege, begynner du på videreutdanningen til legespesialist. Den foregår over minimum 6,5 år, mens du jobber som lege.
Første delen er en praksisdel, med ett års praksis på sykehus og et halvt års praksis i kommunehelsetjenesten.
Etter dette, kan du velge en spesialisering som du fordyper deg i de neste fem årene. Dersom du ønsker å bli kreftlege, velger du spesialiseringen onkologi.
Dersom du ønsker å utdanne deg til å bli kreftlege/onkolog, har studievalg.no oversikt over hvilke skoler som tilbyr denne utdanningen.
Som kreftlege/onkolog, kan man arbeide på sykehus, offentlige og private klinikker, samt på universiteter som forelesere og forskere.
Gjennomsnittlig lønn vil variere avhengig av utdanning, erfaring og spesialisering, men legespesialister tjener generelt rimelig høyt.
Lønnsnivået i privat sektor vil være noe høyere enn for statlig ansatte.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| MEDISIN | Medisin, odontologi, helse- og sosialfag | Profesjonsutdanning |
