(KarriereStart.no):

Det er Arbeidsmiljøloven som regulerer hvilke dager som regnes som helligdager. I julen er det 1. og 2. juledag, samt 1. nyttårsdag som regnes som hellig – og dermed er fridager for de fleste av oss. Det gjelder ihvertfall for dem av oss som er såklate «dagarbeidstakere», altså vi som har arbeidstid på dagtid i hverdagene, med fri hver helg. De som er turnusarbeidere må derimot være innstilt på å måtte jobbe noen helligdager – også i julen. Arbeidsmiljøloven sørger riktignok for at de slipper å jobbe på alle de lovdefinerte helligdagene. 

 

Mange har nok klart for seg hva arbeidsavtalen deres sier om arbeid på helligdager. Men i forbindelse med julen er det ofte noe forvirring rundt reglene for jobbing og lønn på lille julaften, julaften og i romjulen. Her er en oversikt over normer og regler rundt fridager og lønn i julen:

 

LES OGSÅ: Dette har du krav på dersom du blir syk i ferien

 

Lille julaften

I 2020 havner lille julaften på en onsdag. Dette er ikke en offentlig hellig- eller høytidsdag, noe som innebærer at denne dagen regnes som en ordinær arbeidsdag med ordinære betingelser. Noen arbeidsgivere praktiserer likevel halv arbeidsdag lille julaften, slik at de ansatte skal få anledning til å reise dit de skal, eller få tid til de siste juleforberedelsene. 

  

Julaften

På mange arbeidsplasser det vanlig praksis å jobbe halve arbeidsdagen på julaften, men dette er vel og merke ikke en lovfestet rettighet. På julaften, som i 2020 er på en torsdag, gjelder de samme regler som på påskeaften og pinseaften. Her sier arbeidsmiljølovens paragraf 10-10 at det skal være arbeidsfri fra klokken 15:00. Det innebærer at arbeid senere enn dette skal anses som søndagsarbeid. Det samme gjelder for hele perioden fra kl. 15:00 på julaften og frem til kl. 22:00 på 2. juledag. Det vil si at det bare er tillatt å jobbe hvis arbeidets art gjør det nødvendig. 

 

Noen virksomheter forholder seg til tariffavtalene i kommunesektoren og helseforetakene, som sier at man på jule- og nyttårsaften skal ha arbeidsfri fra kl. 12.00, uten trekk i lønn. 

 

LES OGSÅ: Slik unngår du skattesmall på julegaven fra sjefen

 

Hvor mye tjener man 1. og 2. juledag?

I de fleste tariff- og arbeidsavtaler vanlig at det skal betales ekstra kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager. Men om du har krav på tillegg, og hvor mye det isåfall er snakk om, må du sjekke i din egen arbeidsavtale, da dette kan variere mye mellom forskjellige arbeidsgivere. 

 

Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 skal arbeid på julaften fra kl. 15:00 til kl. 22:00 dagen før neste virkedag (altså 2. juledag) regnes som søndags- og helgedagsarbeid. Bestemmelsen sier ingenting om hva man har krav på i lønn eller godtgjørelse for arbeidet, men man har som regel egne betalingsbestemmelser i tariff- eller arbeidsavtalen.

 

Nyttårsaften

I motsetning til julaften, er ikke nyttårsaften spesielt nevnt i arbeidsmiljølovens paragraf 10-10. Det vil si at man på denne dagen må forholde seg til den generelle regelen om arbeidsfri fra klokken 18:00 dagen før en søndag eller helligdag.

 

LES OGSÅ: Dette er de vanligste rettighetsbruddene på arbeidsplassen

 

1. nyttårsdag

Også denne helligdagen regnes med de samme betingelsene som ved arbeid på søndag og helgedag. Din gjeldende tariff- eller arbeidsavtale har bestemmelser om hvor mye tillegg du eventuelt har krav på i tillegg denne dagen.

 

Kan man bli pålagt å jobbe i julen likevel?

Selv om du i utgangspunktet ikke skal jobbe i julen, kan man likevel bli innkalt for å jobbe. Det er i tilfeller hvor noe uforutsett skjer, som hvis en kollega blir syk. Dersom ingen andre melder seg frivillig til å overta vedkommedes vakt, kan arbeidsgiver pålegge deg å stille opp. Det er mulig å reservere seg mot å bli innkalt utover avtalt arbeidstid, men da skal det ligge tungtveiende helsemessige eller sosiale årsaker til grunn. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

 

(Kilder: Arbeidstilsynet.no, Infotjenester.no, Sticos.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger