En lydteknikers arbeidsområde er alt det tekniske rundt formidling av lyd. Dette kan være arbeid i forbindelse med teater, radio, musikkproduksjon, konserter, film og fjernsyn, eller andre produksjoner og kulturarrangementer hvor lydformidling er involvert.
Man er da ansvarlig for lydkulissene, altså avspilling av lydeffekter, rigging og installering av utstyr og vedlikehold av lydutstyret.
Som lydtekniker, er målet på mange måter å ikke bli lagt merke til, siden lyden skal oppleves mest mulig naturlig og ofte som en del av en større produksjon.
Man må regne med å jobbe mye sene kvelder og netter, siden mange typiske oppdrag for lydteknikere blir avviklet utenom tradisjonell arbeidstid.
Ofte blir lydteknikere og musikkprodusenter ansett som ett og samme yrke, men selv om de har en del fellestrekk, er det en forskjell. Musikkprodusentens arbeid er rettet mot artistene og musikken, mens lydteknikeren arbeider med den tekniske lydformidlingen.
I tillegg til å ha god hørsel og generelt godt lydgehør, bør en lydtekniker kunne kommunisere raskt og tydelig i produksjonsarbeidet.
Man må ha evne til å samarbeide og teknisk innsikt er en forutsetning for å kunne jobbe som lydtekniker.
Man må også kunne håndtere stress, og ha evnen til å holde roen, slik at man klarer å løse tekniske problemer i stressende situasjoner.
Det finnes flere muligheter for høyere utdanning relatert til lydteknikerfaget i Norge.
Siden flere av disse forutsetter en viss grunnkunnskap i opptaksprosessen, anbefales det å ta relevante fag på et tidlig nivå, som for eksempel ved en folkehøyskole.
Siden lydteknikk stadig er i utvikling og blir mer avansert, er etterspørselen relativt stor i arbeidsmarkedet. Bransjen har bruk for spesialkompetanse innenfor lydformidling i flere medier.
Lydteknikeren arbeider oftest innenfor teater, radio, film og tv, ved konsertarenaer, og i lydstudioer. Det er også vanlig at lydteknikere jobber frilans.
Lønnen vil variere ut fra ansettelsesforhold, utdannelse, fagkompetanse og prosjekter.
Dersom man jobber frilans, kommer inntekten an på mengde oppdrag, og hvilket fagområde man arbeider med.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| DOKUMENTAR- OG TV-PRODUKSJON | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| ELEKTRONISK MUSIKK | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
| FILM OG AUDIOVISUELLE KUNSTFORMER | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| FILM OG BESLEKTEDE AUDIOVISUELLE KUNSTFORMER | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Master |
| FILM OG TV | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| FILM OG TV - LYD | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| FILM- OG VIDEOPRODUKSJON | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| FJERNSYNS- OG MULTIMEDIEPRODUKSJON | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| LYDDESIGN | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
| LYDTEKNIKK OG MUSIKPRODUKSJON | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
| MEDIEPRODUKSJON | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| MUSIKK- OG LYDDESIGN | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Fagskoleutdanning |
| MUSIKKPRODUKSJON OG OPPTAKSTEKNIKK | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Videre- og etterutdanning |
| MUSIKKTEKNOLOGI | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
| MUSIKKVITENSKAP | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
