(KarriereStart.no): 

Campus møter Anita Krohn Traaseth (42) ved HPs lokaler på Fornebu en mild vinterformiddag. På et kontor i byggets sjette etasje, med en utsikt som er en toppsjef verdig, sitter kvinnen som leder Hewlett-Packards norske avdeling. Hun er ulastelig antrukket i svart blazer og lyse jeans, og fra kontoret skuer hun utover Oslofjorden og en himmel som blir stadig blåere. Toppleder-looken har Traaseth definitivt inne, men det var lite i hennes oppvekst som tilsa at hun skulle ende opp som sjef for et stort selskap.

TOPPSJEF: Anita Krohn Traaseth er sjef for Hewlett-
Packards norske avdeling.

- Det er ingenting ved min bakgrunn eller mine karakterer som har tilsvart at jeg har fått lederjobber eller tatt lederjobber. 

Traaseth, som er født og oppvokst i Sandefjord, forklarer at hun ikke kommer fra en velstående eller akademisk bakgrunn.

- Mine foreldre hadde egentlig bare én ambisjon da jeg var liten og det var at jeg skulle komme inn på gymnaset. Jeg har hatt masse frihet og kunne egentlig velge det jeg hadde lyst til. Jeg ble ikke introdusert for universiteter eller de intellektuelles verden, jeg har måttet finne min egen retning. Da ble det tilfeldighetenes spill som gjorde at jeg endte opp med det jeg har gjort.

Anita Krohn Traaseth
- Født i 1971
- Kommer fra Sandefjord
- Har studert kommunikasjon og
markedsføring på BI og har en 
master i styrearbeid fra samme
lærested. Har også studert ved
Harvard og MIT
- Gift og har tre barn
- Har vært administrerende direktør
i Hewlett-Packard Norge siden april
2012 
- Fikk Oda-prisen i 2012 for å ha
utmerket seg som en kvinnelig
rollemodell i norsk IKT-bransje
- Kåret til «Årets sosiale medier-
personlighet» under «Social Media 
Awards» i 2013 
- Aktuell med boken «Godt nok for de
svina» 


Opprinnelig ønsket Traaseth å studere jus, men endte til slutt med å søke på statsvitenskap i Bergen. Stolt over å ha kommet inn viste hun opptaksbrevet til sin far, en pragmatisk sjømann fra Snertingdal. Responsen fra faren var følgende: ”Statsvitenskap? Hva kan du bli da?”

- Det visste jeg jo ikke, hehe. Så da kastet jeg brevet og dro sammen med seks venninner til Florida og festet og hadde det gøy isteden.

 

Høyere lønn ikke det viktigste

Traaseth fant etter hvert veien til BI, hvor hun studerte kommunikasjon og markedsføring. Som 24-åring fikk hun sin første jobb som trainee i IT-selskapet IBM. Der fikk hun også gode muligheter til å bygge på utdanningen sin, blant annet ved noen av USAs beste universiteter. 

- All etterutdannelse jeg har hatt, har jeg forhandlet meg frem til istedenfor å få høyere lønn. Jeg har vært heldig å fått gå både på MIT og på Harvard og tatt en master i styrearbeid på BI. De viktigste ti årene for meg i arbeidslivet handlet ikke om å få høyere lønn, men om å få mer kompetanse, mer kunnskap og mer utdannelse, understreker hun. 

- Har du alltid hatt lederambisjoner? 

- Jeg har aldri hatt en lederambisjon. Jeg var ikke en sånn aktiv student som hadde masse verv, men jeg har alltid hatt en holdning og en tro på at jeg kan fikse ting. Jeg er ikke spesielt redd. Da jeg kom inn i næringslivet syntes jeg det var veldig gøy, og når du synes ting er gøy får du også ofte resultater. Leverer du, blir du sett og da kommer mulighetene.

 

En fordel å være kvinne

At Traaseth havnet i IT-bransjen var helt tilfeldig. Hun hadde aldri vært interessert i verken teknologi, gadgets eller programmering.

- Hvordan er det å være kvinne i en så mannsdominert bransje?

- Å være jente i IT-bransjen har bare vært positivt. Vi har masse programmer for å få jentene frem, og så kom jo jaggu kvoteringsloven i år 2000 også. Som 30-åring fikk jeg sitte i børsnoterte styrer. Det hadde jeg aldri gjort hadde det ikke vært for det.
 

At hun har kommet dit hun er i dag på grunn av at hun er kvinne, vil imidlertid ikke Traaseth gå med på. Skal man bli toppsjef må man jobbe hardt og levere resultater, uavhengig av hvilket kjønn man tilhører.

- Jeg har kommet langt fordi jeg har rukket opp hånden, fordi jeg har turt å ta sjanser og fordi jeg har hatt folk rundt meg som har villet meg vel. 

 

Mange baller i luften

Ingen kan påstå at HP Norge-sjefen ikke kan multitaske. I tillegg til å være leder for en bedrift med rundt 350 ansatte, som omsetter for 4 milliarder årlig, er Traaseth trebarnsmor, blogger og snart publisert forfatter. 

FORFATTER: Traaseth er for tiden aktuell med boken
«Godt nok for de svina». 

- Hvordan klarer du å kombinere familielivet med en så travel hverdag?
 

- En av de viktigste oppgavene du har som leder er å lære deg å prioritere egen tid, forklarer hun.
 

Fra sin sjømannsfar lærte Traaseth begrepet «godt nok for de svina», et begrep hun bruker mye i jobbsammenheng. Det betyr at du må passe på at du ikke jobber deg helt i senk, at du klarer å si at det du har gjort er godt nok, og ikke minst at du selv har følelsen av at du er bra nok.

- Det har hjulpet meg veldig. Jeg er nok ingen «flink pike», kanskje litt guttete i måten å være på der. Litt sånn «rake pucker».

 

Veien fra sjefsstolen til NAV 

- Må man være veldig tøff som leder?

- Du må være psykisk sterk som leder fordi det er veldig mange tøffe oppgaver du skal ha, som å nedbemanne, du skal ta tøffe beslutninger som påvirker menneskers liv og da må du selv være både i balanse og tåle en støyt
 

Traaseth har i de senere år vært sjef i flere IT-firmaer og deler gjerne sine ledererfaringer med andre. Ledelse er tema for boken som kommer ut senere i år, og på bloggen ”tinteguri”, som er kallenavnet hun har fått av sin far, er ledelse også et gjennomgangstema. Her forteller Traaseth blant annet om hvordan det er å gå fra å være toppsjef til å bli arbeidsledig. 


 

HP Norge-sjefen tar oss med tilbake til en regntung augustmorgen i 2009. Traaseth har måttet ta den tunge sykkelturen ned til sitt lokale NAV-kontor. Sykkeltur ja, for firmabilen har hun måttet gi fra seg. Det lille IT-selskapet hun var sjef for hadde fått en brå og trist avvikling og det innebærer at selv ikke sjefen får beholde jobben. Traaseth kjenner på en følelse av skam over å måtte søke om hjelp fra staten, men etter en omgang med selvransakelse bestemmer hun seg for at dette ikke skal knekke henne. Tre måneder senere er hun tilbake i arbeid.

- Hvorfor valgte du å dele en så personlig historie på bloggen din?
 

- Når du tar lederjobber kan du også ha en stor risiko for å miste jobben. Det lærer du ikke om på skolen. De forklarer deg ikke hva NAV er og hvordan det er å sende kollegaer dit. De forklarer deg i hvert fall ikke hvordan du skal forberede deg på en sånn situasjon selv. Så jeg ville dele dette siden vi ikke har så mye informasjon rundt denne typen erfaringer, som er kanskje noe av det viktigste du opplever.

Traaseth mener faktisk at de beste opplevelsene er nedturene, fordi det er i denne typen situasjoner du har den største muligheten for læring.

- Hva lærte du av denne opplevelsen?

- Jeg lærte å ha en veldig stor respekt for at når du skal nedbemanne, så er det mer enn en Excel-øvelse. Det å vite at det er skjebner bak enhver nedbemanning. Det fikk jeg jo følt på kroppen. 

 

Ikke stress

- Hvilke tips har du til unge som ønsker å komme seg opp og frem i arbeidslivet? 

KARRIERETIPS: Jobber du ved siden av studiene vil
du være bedre forberedt på utfordringene i
arbeidslivet, mener HP-sjefen.  

- Jeg tror det viktigste er å ikke bli for stresset på at man må vite hva man skal gjøre og hva man skal bli, forklarer hun. 

Traaseth mener du bør ha en indre tro på at det du til slutt velger kommer til å bli bra. Hva du gjør de første årene spiller egentlig ikke så stor rolle, for det er læring i alt.

- Det som er viktig er å ha en pasjon for livet, å finne ut av hva du får energi av og hva du har lyst til å gjøre. Som regel drar det deg i en retning, og da blir du god på ting også. Du trenger ikke begynne å lage ditt eget håndverk og finpusse det før du er i slutten av 20- begynnelsen av 30-årene. Bruk de første ti årene på å leke litt! 

HP-lederen understreker at man ikke nødvendigvis må ha toppkarakterer for å kunne bli knallgod i næringslivet. Selv hadde hun aldri toppkarakterer på videregående.

- Man skal ikke la karakterene definere livet sitt, man må la karakteren sin utvikle seg. Det er mye viktigere enn karakterene. 

Å jobbe ved siden av studiene er også et tips fra Traaseth. Da vil du være bedre forberedt på utfordringene i arbeidslivet.

- Når du kommer ut i det virkelige livet, så er det robusthet og det å ha flere baller i luften samtidig som gjelder, forklarer hun. 

- Hvordan kan man opprettholde troen på at man er god nok når man skal ut i arbeidslivet?

- Det er du! Garantert hvis du er åpen, lærevillig og har litt is i magen. Du er helt sikkert mye bedre enn det du tror også. Men det handler om timing. Du må være tålmodig og lære. 

 

Denne artikkelen ble publisert i Campus # 1 2014