(KarriereStart.no):

Lukten av vørter flyr forsiktig gjennom gangene på vei til Lauritz-stuen på Aass bryggeri i Drammen. Stua har fått navn etter gründeren, Poul Lauritz Aass. Her møter vi Terje Aass, mannen som representerer bryggeriets fjerde generasjon.


– Det var ikke forventet at jeg skulle ta over bryggeriet etter min far, og det var ingen som presset meg. Stillingen som leder for bryggeriet ble utlyst og jeg, som alle andre, måtte gjennom et jobbintervju for å få jobben. Det kan hende intervjuet gikk bra, men etternavnet ga meg nok også en fordel, innrømmer han.

Utfordringer på veien

Terje har studert i sju år og er utdannet siviløkonom i Tyskland med en master fra Frankrike. Han har tidligere jobbet for Kværner-konsernet, men skulle ønske han hadde vært innom en jobb i det offentlige før han tok over bryggeridriften for over 30 år siden.

GOD FAGLITTERATUR: Terje anbefaler alle å lese
boken “Helsefarlige ledere og medarbeidere” av
forretningsmannen og forfatteren Svein Kihle.


– Jeg har jobbet med mange motiverende mennesker, og vil absolutt si at utdannelsen har vært en investering. Noen vil kanskje beskylde meg for å ha vært gift med jobben, men jeg angrer ikke på det. Det har selvfølgelig hendt at jeg har tenkt at det hadde vært gøy å gjøre andre ting også, sier lederen, som innrømmer å ha brukt mer tid på bedriften enn på privatlivet.


– Det er motiverende å jobbe med noe man liker. Jeg liker å jobbe med levende produkter, og det er jo øl.


Men som i de fleste bedrifter har det oppstått utfordringer på veien. I 2000 mistet bryggeriet avtalen med Coca Cola.


 Det var en stor utfordring å miste Coca Cola etter 43 år. Dagligvarehandel er krevende, og det er ingen vits i å skjule det. Vi har gode forhandlinger, men det er ikke alltid like lett å få ting til å gå smertefritt. Det er også krevende da det i tilfeller oppstår uro blant aksjonærene som vi er så avhengige av. Noe av det vanskeligste er kanskje det å la medarbeidere gå. Nedbemanning er veldig tøft, og prosessen gikk innpå meg, sier han.

Dyrker ensomheten

Nå er det barnas tur til å ta over bryggeridriften, og Terje tror han vet hva han vil bruke tiden sin på fremover.


– Det er lite jeg angrer på ikke å ha gjort, men man får aldri nok lærdom, sier Aass, som nå ønsker å studere filosofi og ta et intensivkurs i fransk.


Han anbefaler alle å oppleve ensomheten i fjellet, og beskriver følelsen som å være fri og uavhengig av alle andre. Han har selv vandret over store deler av Norge og gått alle kilometerne mellom Drammen og Bergen til fots.

NORGES ELDSTE BRYGGERI: Aass Bryggeri er i dag
en moderne industribedrift, men har dype røtter i gamle
øltradisjoner. 


– Det tar litt tid før du venner deg til ensomheten, men det er deilig når man har levd et så faglig intenst liv som jeg har, sier mannen som har tatt beina godt i bruk de siste 50 årene.

Store ambisjoner

Ved siden av en lidenskap for filosofi, brenner Terje også for salg og markedsføring. Hans største ønske er å starte med eksportering av ølet, og amerikanerne er allerede i kø om å få kjøpe det de kaller «ass». Men først starter Aass et eget mikrobryggeri på utsiden av dagens lokaler.


– Lokalet skal romme 50 mennesker og se ut som en brun pub. Her skal vi eksperimentere med nye produkter for å finne ut hva folket liker før vi selger det. Går planene som forventet, får vi åpnet dørene allerede i år, sier han optimistisk.


Etter hvert skal han prøve å gjøre Aass landsdekkende på lik linje med Hansa og Ringnes. Nå selges og serveres Aass i 60 prosent av landet, men Terje vil øke prosenten helt opp til 100 i løpet av kort tid.


 Det er ikke lekende lett å reklamere for seg selv i Norge når man driver med alkohol, men med god støtte av aktører i lokalsamfunnet har vi oppnådd mye.


Det at Aass Bryggeri har eksistert i snart 180 år som norsk industribedrift er noe av det han gleder seg mest over nå som han takker for seg.

Reflektert og ydmyk

FAMILIEBEDRIFT: Aass Bryggeri har vært i familiens eie
siden 1864, og drives i dag av familiens femte generasjon.

Terje mener man kommer lengst ved å være ydmyk, og mener det kan være en prøvelse for mange å se seg selv fra baksetet.


– En ansvarsfull jobb gjør det enda viktigere å være ydmyk. Jeg anbefaler å bruke ti minutter av dagen på å ta et steg ut av malstrømmen for å reflektere over hva man har gjort denne arbeidsdagen og hva som kunne vært gjort annerledes. Alt må gjøres på en medmenneskelig måte.


Terje høres ut som drømmesjefen når han beskriver sitt forhold til sine ansatte. Han er opptatt av å vite deres historie slik at han kan følge med på hva om foregår ved siden av hverdagen på jobb, og slår hardt ned på mobbing i arbeidsmiljøet:


 Det er ikke alltid hjernen og hjertet vil det samme, da er det viktig å ha en leder man kan komme til for å få hjelp og råd. Er du ydmyk og trygg på deg selv, blir andre også trygge på deg, også i vanskelige situasjoner som for eksempel nedbemanningsprosesser. Da hjelper jeg medarbeiderne som må gå med å forstå hvorfor, slik at det forhåpentligvis blir lettere å gå videre.