Daglig leder er i norsk rett betegnelsen på den personen som har ansvaret for den daglige ledelsen av et selskap. Mest faktisk i denne sammenhengen er aksjeselskap og enkeltpersonforetak.
Daglig leder er i sitt arbeid underlagt styret og generalforsamlingen/selskapsmøtet, og er bundet av de pålegg disse gir. I enkeltmannsforetak fungerer daglig leder også som styre.
I tillegg til å være arbeidstaker er daglig leder også et selskapsorgan, det vil si at han har rettigheter og plikter som følger av selskapslovgivningen. Den sentrale delen av daglig leders stilling er å utøve den daglige ledelse.
Dette er i utgangspunktet alle mulige saker som er av relevant interesse for selskapets forretninger. En grense går imidlertid vanligvis ved saker som er av «uvanlig art eller stor betydning», typisk vesentlige investeringer, kjøp og salg av fast eiendom osv. I slike tilfeller er det i utgangspunktet styret som har myndigheten.
Ofte er det imidlertid praktisk at daglig leder kan gis myndighet også i slike saker, for å spare styret for arbeid. Dette kan løses ved at daglig leder gis firmategningsrett eller tildeles prokura.
I tillegg til utøvelse av den daglige ledelsen er det også andre regler som har betydning for daglig leders forhold. Den mest utførlige reguleringen finner man for (allmenn)aksjeselskaper.
Daglig leder har blant annet rett til å være til stede under generalforsamlingen og gi sin mening om de sakene som er til behandling.
På den annen side har han plikt til å avgi rapport til styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, og ansvar for at selskapets regnskap er lovmessig og at selskapets formuesforvaltning er ordnet på en betryggende måte.
Daglig leder tituleres ofte administrerende direktør, evt. med de eldre eller mindre brukte betegnelsene generaldirektør, overdirektør, førstedirektør e.l. I medlemsorganisasjoner har daglig leder ofte tittelen generalsekretær.
