Som 19-årig patruljefører for Grensevakta satt jeg på en stein og kikka utover russergrensa i 2011. Jeg var inne i et av disse rådville øyeblikkene; «hva skal jeg gjøre med livet», og sånt. I samme øyeblikk, på andre siden inne i Russland, kjørte folk i skranglekasser fra «19-pil-og-bue» og levde noen tiår tilbake i tid. På vår side av grensa sang varmepumpene i kor, el-bilene rullet nedover gatene og såkalte nettbrett var den store, nye tingen. Hvorfor var det slik? Jeg merket at jeg ville vite mer. Derfor sendte jeg inn en søknad til Høgskulen i Sogn og Fjordane med den russiske byen Nikel ferskt i minne, som sprøyta ut tungmetaller og svoveldioksid i en grad man ikke trodde var mulig.
Etter seks måneders isolat på en fjellknaus i Øst-Finnmark stod jeg plutselig med bare føtter i saftbygda Sogndal. Jeg var klar til å forandre verden. Med rykende ferske skolebøker og selvsmurt matpakke hev jeg meg i kast med studiepoeng og fornybar energi. Jeg merket fort at det var kjekkere å beregne enn å telle, men forstod også at økonomi var livsnødvendig for at man kunne bygge noe i det hele tatt.
I løpet av hele min periode i Sogndal lovpriset vår professor, Erling Holden, fylket Sogn og Fjordane. Sakte, men sikkert ble Sogn og Fjordisk natur og næringsliv indoktrinert i hodene våre i form av ekskursjoner, forelesninger og bedriftsbesøk. Da jeg leverte bacheloren i fornybar energi hadde jeg allerede gjort opp en formening at Sogn og Fjordane var verdens beste fylke.
Så da passet det glimrende at jeg møtte min bedre halvdel, som allerede bodde i fylket. Jeg flyttet til henne i Florø. Jeg var arbeidsledig og nyutdanna i et arbeidsmarked som var i en dalbunn. Oddsene var relativt svake og jeg hadde veldig lyst til å komme meg inn i energibransjen. Da Sogn og Fjordane Energi utlyste trainee-stilling så jeg derimot en mulighet. Etter gruppe- og 1-to-1 intervjuer kom jeg meg gjennom nåløyet og ble tilbudt traineestilling i SFE Nett i Florø.
Sogn og Fjordane er virkelig fylket for dei interessert i friluft med vill og vakker natur.
FOTO: Kristian Reinskau Knudsen
Som trainee i SFE Nett ble jeg fra første stund tildelt mye ansvar, noe jeg har verdsatt helt fra starten. Arbeidsoppgavene mine i dag består av å planlegge og prosjektere fiberkabler rundt omkring i Sogn og Fjordane. Etter hvert som jeg får mer erfaring skal jeg i gang med å prosjektere lav- og høyspenningslinjer som vil bidra til at menig nordmann får lys i pæra si. Og det synes jeg er skikkelig kult.
Nå er jeg faktisk med på å bidra til at el-bilene fortsetter å rulle nedover gatene. Jeg er med på å sørge for at Netflix starter som det skal hver kveld på iPaden. Jeg er med på å gi nordmenn varme boliger og energi til induksjonskomfyrene. Jeg er med på å gjøre velferd-Norge enda mer behagelig!
Trainee-ordningen er en utmerket start på arbeidslivet. Her er det lagt opp til at man skal få et innblikk i bedriften som en helhet, men også kunne fordype seg i egne oppgaver. Da kan man lett finne ut hva som er det mest interessante emnet innenfor eget fagfelt. I løpet av trainee-perioden legges det også opp til at du kan reise på så mange kurs og konferanser du ønsker, så lenge det er faglig relevant. Alt dette gjør at du får en grundig opplæring innen fagfeltet ditt med tanke på metoder, systemer og normer. Som nyutdannet er en trainee-ordning midt i blinken og bedre start på arbeidslivet finnes neppe.
Å vere trainee i SFE betyr både kontor og feltarbeid.
FOTO: Privat
Til slutt vil jeg si noen ord om Sogn og Fjordane.
Jeg bodde seks måneder på en fjellknaus i Øst-Finnmark av en grunn; jeg er over middels glad i naturen. Dermed var et av kriteriene mine at hvis jeg først skulle flytte, så skulle det være fra en fjellknaus til en annen. Og da ble det Sogn og Fjordane. Her er det flere fjelltopper enn antall sider i «Norges Lover». Mulighetene er enorme. Foruten om fjell finnes det hav, fjord og isbre i fylket. Jeg kan trygt skrive under på at dette er et av Norges mest spennende fylker. Og det er grunn nok i seg selv til å jobbe her!
