Den maritime næringen tilbyr et hav av muligheter, både til sjøs og på land, innenlands og utenlands. De maritime næringene tilrettelegger for kanskje Norges mest internasjonale og dynamiske jobber. Du trenger bare å få oversikten før du bestemmer deg.
I den maritime næringen behøver man alle typer fagfolk som rørleggere, sveisere, dykkere, kokker, snekkere, og ungdom med IT kompetanse og ingeniører. Felles for alle jobbene er at du vil møte utfordringer som krever at du kan arbeide i team, er kreativ og liker høyt tempo.
Norge vil i årene som kommer ha stort behov for ungdommer med yrkesfaglig bakgrunn. Du kan være en av dem.
Maritim utdanning Veien til en karriere innen maritim bransje
Velger du en maritim utdanning og yrkesvei kan du bo nesten hvor som helst. Du forflytter deg mye, enten du jobber med ferger og hurtigbåter langs norskekysten, har blitt hyret på et cruiseskip eller vil bli offiser eller spesialist i utenriksflåten. Blir du lei av bølgene, kan du gå i land som offiser, og det åpner seg muligheter på kontorene til rederiene, innen sjøforsikring, teknologileverandører, administrasjon eller på hotell. Bare for å nevne noen muligheter.
Men du må starte på begynnelsen, etter tiårig grunnskole. Valget mellom en yrkesrettet utdanning eller videregående med studiespesialisering blir da vesentlig for hvor du ønsker å ende opp.
Les hele saken
Tilgang på kvalifisert arbeidskraft blir den viktigste utfordringen for maritim næring frem mot 2020. Uroen er dels knyttet til manglende kapasitet i høyskoler og på fagskoler, dels til at arbeidstakere som arbeider innen de tradisjonelle delene av den maritime næringen skal søke seg til rigg.
- Det er ikke ikke bare et spørsmål om rekruttering, men også hvorvidt Norge kan fortsette å være en sjøfartsnasjon fremover. Mye står på spill, sier Fafo-forskere.
Les hele saken
På et skip er det plass til mange. Det er som et mikrosamfunn hvor alle funksjoner er viktige for at samspillet skal fungere. Du kan bli kaptein, styrmann, elektriker, kokk etc. Sjansen for å få jobb er stor.
Les hele saken
Maritim næring har mange jobbmuligheter på land. Felles for dem alle er at tempoet er høyt og ingen dager er like. Ansatte i den maritime næringa arbeider hvor og når oppgavene krever det.
Les hele saken
Norske skipsverft har spesialisert seg på bygging av spesialskip. Norske ingeniører og skipsbyggere har ofte høy kunnskap og kan skreddersy fartøyene.
Les hele saken
For Norge er betydningen av havet langt mer enn økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Norsk levemåte og identitet er påvirket av kontakten med vannet, ikke minst fordi 75 prosent av den norske befolkningen bor langs kysten.
Det er også et faktum at mesteparten av norsk verdiskaping skjer på havet. Olje- og gassutvinningen - fiskeriene og havbruket - maritim næring.
Tre sektorer som skaper enorme inntekter for Moder Norge, hvor vi også viser muskler på den internasjonale arenaen.
«Maritim næring skaper nå inntekter for 160 milliarder kroner årlig for det norske samfunnet»
Dette kan illustreres ved at Norge i generasjoner har vært en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, med stolte maritime tradisjoner.
Ifølge «Maritim Verdiskapingsrapport 2014» økte verdiskapingen i maritim sektor med 14 prosent bare i løpet av ett år (2011-2012. Maritim næring skaper nå inntekter for 160 milliarder kroner årlig for det norske samfunnet.
Les hele saken
En økende verdenshandel krever flere skip. Når etterspørselen etter tank og tørrlasttonnasje øker år for år, ikke minst takket være veksten i Kina, er det optimisme å spore i bransjen.
Imidlertid er skipsfart en industri som lever med den virkelighet de står overfor til enhver tid. Og utviklingen kan svinge noe voldsomt. I beste fall vil redere kunne se 18 måneder fram i tid, men som oftest er det flere år. Da må aktørene, enten man vil eller ikke, ta en risiko.
Alle aktivitetene som foregår ute på havet kan ikke isoleres. På fastlandet er det vokst fram en lang rekke virksomheter til støtte for disse. Vi har rederier, oljeselskaper, klasseselskaper, offentlige tilsynsorganer, verftsindustri, leverandørindustri for mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr til skip, plattformer og fiskebåter, maritime konsulentfirmaer, maritime undervisnings- og forskningsvirksomheter, osv. Til sammen danner disse bedriftene det vi kaller maritime klynger.
Den nye regjeringen har identifisert potensialet i denne næringen og lagt frem en ny maritim strategi. Den skal gi svar på hvordan Norge i fremtiden skal sikre rollen som en verdensledende maritim nasjon.
Les hele saken
Den norske maritime klyngen er blant de mest komplette i hele verden.
Det tette samspillet mellom sjøen og den landbaserte maritime virksomheten, kombinert med teknologisk, kommersiell og operativ innsikt er et vesentlig konkurransefortrinn i en knallhard konkurranseutsatt sektor.
Ifølge rapporten «Et Kunnskapsbasert Norge, 2012» er det som har skapt maritim næring en unik kombinasjon av dyktige sjøfolk, risikovillige redere, teknologisk avanserte skip og skipsutstyr og en forbløffende innovasjonsevne"
Les hele saken
Skipsfart kjennetegnes av fire markedssegmenter som omfatter hele skipets livsløp: Nybygging, markedet for brukte skip, fraktmarkedene og opphugging.
Det koster å investere i et skip, og man skal helst være sikker på at man har bruk for det når det endelig er ferdigstilt.
Markedene er ekstremt konjunkturutsatt og preget av store svingninger. Både veksten i verdenshandelen og den internasjonale politiske situasjonen påvirkes, samtidig som hvert undersegment har ulike drivere i forhold tilbud, etterspørsel og rammebetingelser.
Det koster å investere i et skip, og man skal helst være sikker på at man har bruk for det når det endelig er ferdigstilt. Derfor er skipsfinansiering et nøkkel både med hensyn til egenkapital og lån. Den kommersielle skipsfarten er komplisert, med mange aktører og en rekke ulike segmenter og markeder. Her forsøker vi å gi deg en oversikt.
Les hele saken
Slik ser skipsverftene ut
Det eksisterer i dag rundt 50 skipsverft som sysselsetter ca 4.500 personer. Disse verftene leverer årlig omtrent 75 skip, for det meste spesialiserte. Historien for norske skipsverft har bestått av både opp- og nedturer.
Les hele saken
20 000 jobber med skipsutstyr
Etter flere års nedtur er produksjonen av skipsutstyr på vei opp igjen. Omsetningen er 63 milliarder i 2012, og sektoren er 3 ganger som stor som verftsindustrien.
Les hele saken