(KarriereStart.no):
Foruten bransjespesifikke yrker som matros, kaptein, styrmann og maskinist, er den maritime bransjen også avhengige av viktig kompetanse til administrasjon, forretninger og ledelse, samt det som kalles «forpleining». Det vil si støtteyrker som kokker, resepsjonister, messepersonell, bartendere, med mer.
Under kan du lese mer om utdanningsløpene til yrker på skip, yrker på land og teknoligiyrker innen den maritime næringen.
UTDANNING TIL YRKER PÅ SKIP
Dersom du ønsker å ta en utdanning innen de maritime sjøfartsfagene, er det lurt å peile ut kursen allerede på videregående skole. Der kan man eksempelvis VG1 Elektro eller VG1 Teknisk og industriell produksjon, for så å gå videre med VG2 sjøfartsfag eller VG2 Skipstekniskdrift. Fra VG1 Elektro kan man også gå videre med VG2 Elektro og VG3 Maritim modul. Når man har gjennomført denne utdanningen kan man søke lærlingeplass hos et av de fire maritime opplæringskontorene som finnes i Norge:
Maritimt Kompetansesenter i Tønsberg
Maritimt Opplæringskontor i Haugesund
Opplæringskontoret for Maritime Fag i Ålesund
Man har gode muligheter for å få innvilget lærligeplass på et skip dersom man har lite fravær og tilfredsstillende karakterer fra den videregåede opplæringen. Man vil da få tett oppfølging av opplæringskontoret gjennom hele lærlingeperioden. For å sikre at opplæringen du får er god nok, må du sende inn teoretiske oppgaver til Opplæringskontorene underveis. Om bord på skipet vil du også ha en opplæringsansvarlig som skal sende inn halvårsevalueringer sammen med deg. For matroslærlinger vil opplæringsansvarlig være Overstyrmann, og Maskinskjef, 1. maskinist eller elektriker for motormann- og elektrikerlærlinger.
Under den toårige opplærlingsperioden (1,5 år for skipselektrikere) vil du få utbetalt lærlingelønn av rederiet, som tilsvarer halve lønnen til en ordinær fagarbeider. Satsene for overtidsbetaling for timene man jobber utover avtalt daglig arbeidstid vil være angitt i tariffavtalen. Normalt vil arbeidstiden for lærlinger være ti timer per dag, syv dager i uken.
Når lærlingeperioden er gjennomført blir du meldt opp til en fagprøve ved en maritim skole som kan resultere i resultatene «bestått meget», «bestått» eller «ikke bestått».
Når man har mottatt fagbrevet kan man jobbe som matros- eller motormann, eller man kan velge å søke seg videre til Maritim fagskole for å videreutdanne seg til styrmann eller maskinist. Det er planlagt å innføre nye regler hos sjøfartsdirektoratet som gjør at skipselektrikere også vil kunne ta offisersutdannelse ved de maritime fagskolene.
LES OGSÅ: Microsoft University - Hvordan sikre seg en traineestilling
KART OVER UTDANNINGSLØPENE:
UTDANNING TIL STØTTEYRKER PÅ SKIP
Besetningen på større skip består av langt flere enn de som har utdanning innen maritime fag. Personell som kokker, messepersonell, servitører, resepsjonister, renholdspersonell, bartendere, forpleiningssjefer (hotellsjefer) krever egne utdanninger og/eller opplæring. Men for å utøve disse yrkene på et skip kreves det en rekke kurs som skal sikre at alle arbeidstakere er i stand til å håndtere krisesituasjoner som kan oppstå på sjøen. Det er Sjøfartsdirektoratet som er øverste myndighet og kontrollorgan for dette.
Dersom man skal jobbe permanent om bord på et sjøfartøy, eller om man skal ha en sikkerhetsfunksjon, er det obligatorisk å gjennomføre et «IMO 60-kurs» for underordnet personell. Dette kan man ta ved de fleste maritime skoler i Norge, som for eksempel: Bergen Maritime, Fagskolen i Vestfold, Fagskolen i Ålesund, Bodin Maritime Fagskole, Vest-Lofoten videregående skole, Tromsø maritime skole eller Nordkapp Maritime Fagskole og Videregående Skole.
Når man skal jobbe på passasjerskip, ferger eller andre passasjerfartøy er det også obligatorisk å gjennomføre et krise- og passasjerhåndteringskurs. Arbeidsledige kan søke om å få dekket kursutgiftene gjennom NAV.
For å jobbe som fisker må man gjennomføre et obligatorisk sikkerhetskurs på 45 timer.
