Bygg og anlegg er Norges største distriktsnæring, samtidig som den er ekstremt viktig i internasjonal sammenheng. Over hele verden er den konjunkturutsatte næringen en vesentlig bidragsyter til arbeidsplasser og verdiskaping, samtidig som den skaper utfordringer for blant annet miljø og økonomi.
Bygge- og anleggssektoren er stor, fragmentert og kompleks. Den påvirker alle deler av befolkningen og omfatter en stor og viktig næring som har sterk innvirkning på mange deler av samfunnet.
Bygg og anlegg er en fellesbetegnelse for all virksomhet som er knyttet til oppføring, ombygging, reparasjon, vedlikehold og rivning av bygninger samt bygging og reparasjon av anlegg. Bransjen omfatter også bygging av boreplattformer i betong og montering og oppføring av prefabrikkerte bygninger og andre konstruksjoner.
Både Norges og verdens befolkning må ha steder å bo og jobbe, samt infrastruktur for å komme seg frem. Uten veianlegg blir eksport og økonomisk vekst vanskelig. For sterk urbanisering kan påvirke naturen og det biologiske mangfoldet.
Utformingen av bygninger og anlegg har dessuten en innvirkning på folks hverdagsliv. Derfor er byggsektoren et viktig område innen politikk med et omfattende regelverk og et system med hensikt å regulere utbyggingen til samfunnets beste.
Byggesektoren kan beskrives som et system av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. Bygg går gjennom flere faser, inkludert en utviklingsfase, en produksjonsfase, en bruks- og forvaltningsfase (inkludert rehabilitering og ombygging) og en rivefase.
Hver av fasene har sine utfordringer og dominerende aktører. Prosjektene for hver av fasene kjennetegnes ofte ved at det er mange ulike aktører som er inne for å utføre sine spesifiserte arbeidsoppgaver. Behovet for arbeidskraft svinger i takt med konjunkturene, og virksomhetene er avhengig av fleksibel tilgang på arbeidskraft.
Kompetanse og kapasitet i byggenæringen er en nøkkel til å løse mange av de store utfordringene det norske samfunnet står overfor. Derfor er byggenæringen avhengig av økt rekruttering både fra inn- og utland.
En bekymringsfull utvikling er den synkende trenden på utdanning.
Etter utvidelsen av EU i 2004 har antall arbeidsinnvandrere fra Europa økt. Dette kan ha bidratt til å roe ned lønnsutviklingen i et presset arbeidsmarked og det kan også ses i sammenheng med synkende verdiskapning per ansatt. Andel ansatte med innrapportert gjennomført grunnskole og videregående utdanning har gått ned i perioden, mens andelen arbeidstakere uten innrapporterte formelle kvalifikasjoner har gått opp.
Likevel er det ingen grunn til å la seg skremme. Behovet for norsk arbeidskraft med solid kompetanse er meget stor, og bedriftene står i kø for å ansette dyktige folk. Men innen denne bransjen vil det hele tiden være avhengig av kapasitet og at konjunkturene er gode nok.
Mens Statistisk sentralbyrå anslår at det er rundt 210.000 arbeidsplasser knyttet til bygge- og anleggsbransjen i Norge (2012), mener Byggenæringens Landsforening (BNL) at det dreier seg om 260.000 arbeidsplasser (se illustrasjon) med stort og smått.
En betydelig andel av disse utfører selve bygge- og anleggsvirksomheten, men det finnes også behov for arkitekter, rådgivere, folk som jobber med handel og eiendom, produsenter av varer til byggenæringen og virksomheter som leier ut maskiner og utstyr.
HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN BYGG
HER ER VIKTIGE YRKESVEIER INNEN ANLEGG
Det er med andre ord mange små bedrifter i næringen.
Antallet bedrifter med flere enn 50 sysselsatte utgjorde bare én prosent. Disse bedriftene utgjorde til gjengjeld 26 prosent av sysselsettingen i bygg og anlegg.
Andre kjennetegn ved næringen er en kompleksitet med mye spesialisert kunnskap, varierende behov for arbeidskraft, utstrakt bruk av underentreprenører, kompliserte kontraktsforhold, praksis med anbudskonkurranser og økende tendens til å sette ut tjenester.
Næringen sysselsetter dessuten mange unge. Ni av ti unge (15-24 år) i bygg og anlegg jobber heltid mot fire av ti i øvrige næringer, opplyser Arbeidstilsynet.
Det er en næring med mange arbeidsmiljøutfordringer. Lange arbeidsuker over 45 timer i uka er mer utbredt i bygg og anlegg enn i øvrige næringer. Yrkesgruppen vei-, anleggs-, stein- og murarbeidere oppgir også en overhyppighet av nattarbeid, noe som over tid kan gå utover helsen.
De utenlanske selskapene i bransjen bygger seg opp både gjennom organisk vekst og oppkjøp. Andre etablerer seg gjennom samarbeid med norske selskaper. Fremtidenstrend kan imidlertid bli mer langsiktig samarbeid med utenlandske selskap. Utlendingene kan ha mer spesialkompetanse som det er behov for i ulike sektorer av næringen.
Det er imidlertid de store aktørene som dominerer bransjen og som skaper overskriftene.
Fra 2000 og utover har det vært en kraftig økning i antall selskaper hvor største eier ikke er norsk. Blant rådgivere, utførende og arkitekter har andelen utenlandsk eierskap steget med rundt 250 %. Andel utenlandsk eierskap er vesentlig høyere når vi måler etter omsetning. Dette er ikke unaturlig, siden utlendinger eier selskaper som er større i gjennomsnitt enn de norskeide selskapene.
NCC, PEAB og Skanska var utenlandske selskap som kom inn på det norske markedet via oppkjøp på 90-tallet. Og stadig flere internasjonale giganter entrer markedet. Eksempler på store selskap som har etablert seg i Norge eller har store prosjekter her til lands, er tyske Hochtief, Spitzke, Bilfinger Berger og sveitsiske Marti og Implenia.
Flere av selskapene som er kommet til Norge de siste årene, er å finne på listen over verdens 250 største entreprenørselskaper.
Mange aktører spiller viktige roller for bygg- og anleggsnæringen. Til gjengjeld har næringen en viktig rolle for at den norske bygg- og anleggspolitikken skal lykkes, siden de gjennomfører det som blir planlagt. Staten må ta hensyn til dette når de skal nå viktige mål innen politikken på området og når de skal legge rammevilkårene for næringen. Derfor er det også til tider heftige diskusjoner på dette området i samfunnsdebatten.
Her er de viktigste aktørene og hvilke roller de har i bygg- og anleggspolitikken i Norge:
- Regjering og storting utarbeider, vedtar og setter i verk regelverk og lover. Eksempler er Plan- og bygningsloven, skattelovgivning og byggtekniske forskrifter.
- Staten tildeler midler gjennom tilskudd- og støtteordninger.
- Staten har en rolle innenfor utdanning, kompetanseutvikling og informasjon.
- Kommunene gjennomfører bygningsregelverket, de vedtar og gjennomfører reguleringsplaner og godkjenner byggesøknader.
- Direktoratet for byggkvalitet, fylkesmennene, Husbanken, Kommunalbanken, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova er viktige kompetanse- og rådgjevingsorgan.
- Staten, fylkeskommuner og kommunene er i tillegg store byggherrer og eiendomsforvaltere.
- Bygg- og boligeiere og byggherrer som bestiller nye eller rehabiliterte bygg.
- Arkitektbedrifter og rådgivende ingeniører som utvikler, planlegger og prosjekterer byggetiltak.
- Utførende håndverks- og entreprenørbedrifter som gjennomfører de byggfaglege og tekniske tiltakene for å ferdigstille et bygg.
- Stat og kommune som sender anlegg ut på anbud og bestiller anleggsarbeid blant offentlige for private virksomheter.
- Bedrifter som produserer varer til byggenæringen, byggevarehandelen som tar hand om logistikk av byggevarer til privatkunder og entreprenørfirma. Utleiefirma som leier ut maskiner og personell til næringen.
- Eiendomsnæringen som leier ut, drifter, utvikler og forvalter bygg, og virksomheter som finansierer, forsikrer, megler og gir juridiske råd i forbindelse med bygg og eiendom.
Bygge- og anleggsbransjen blir ofte brukt som temperaturmåler på om det går bra eller dårlig økonomisk med et land. Bygge- og anleggsvirksomheten er i lengre perioder utsatt for betydelige konjunktursvingninger.
Byggenæringen er også Norges nest største fastlandsnæring og sysselsetter mer enn 200.000 nordmenn.
Bygge- og anleggsvirksomhet blir essensielt for å løse den historiske høye befolkningsveksten i Norge.
Det er et økende behov for god infrastruktur, nye boliger, flere barnehager, skoler, etc. Det vil dessuten presse seg frem alternative energibehov, som vil føre til innføringen av nye løsninger.
Det er imidlertid store utfordringer knyttet til kvalifisert arbeidskraft på riktig sted. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er et hinder for investeringer og en utfordring s for omdømmet til bransjen. Nye hus og veier stiller stadig høyere krav til dem som bygger dem.
