Forfattere deles vanligvis inn i to hovedgrupper: skjønnlitterære og faglitterære forfattere.
Skjønnlitterære forfattere skriver tekster som er fiksjon, innen sjangere som roman og novelle, skuespill og poesi.
De faglitterære forfatterne, eller sakprosa forfattere, skriver ofte på oppdrag om et bestemt emne eller innenfor et bestemt fagområde. Dette kan dreie seg om alt fra biografier og essays, til håndbøker og forskjellige lærebøker. Derfor har faglitterære forfattere gjerne en utdanning innenfor det de skriver om, eller de er spesialister innenfor et bestemt fagområde.
- undersøke et tema og samle inn materiale
- skrive teksten
- bearbeide teksten, ofte i samarbeid med en forlagsredaktør
- foredrag, opplesninger eller boksigneringer
Ettersom folk er forskjellige, så kan arbeidsmetode og skriveprosess være svært ulik mellom forfattere. Noen er systematiske, med faste skriveperioder hver dag, mens andre skriver når inspirasjonen slår til, som resulterer i skrivning av svære tekstmengder over kort tid.
Det varierer også veldig hvor lang tid en forfatter bruker på å skrive en bok.
Generelt sett er forfatteryrket svært tidkrevende.
Det er ofte vanlig å dele forfattere i grupper etter hvilken sjanger de skriver i, eksempelvis skjønnlitteratur, fagbøker/sakprosa, barnebøker, skuespill og så videre.
Avhengig av hvilken sjanger du skriver i, kan du ha en mer spesifikk yrkestittel enn forfatter, blant annet lyriker, tekstforfatter (reklame, TV, radio), dramatiker eller manusforfatter (teater og film).
Det er ingen konkrete egenskaper som alle forfattere må ha, men generelt vil man måtte ha evnen til å formulere seg skriftlig, og evnen til å tenke kreativt og fortellende.
Forfattere bør også kunne arbeide tålmodig, systematisk og målrettet, siden skriveprosessen kan være både vanskelig og svært tidkrevende.
Forfatteryrket krever stor grad av selvdisiplin og evne til å produsere under et visst tidsrom.
Tittelen forfatter er ikke en beskyttet yrkestittel, og alle som skriver kan derfor kalle seg forfattere.
Det tilbys imidlertid en del relevante studier ved flere av landets høgskoler og universiteter. Mange velger å studere for eksempel litteraturhistorie for å få et relevant innblikk i litteraturen.
Faglitterære forfattere har ofte en utdannelse innen det fagfeltet de skriver om. Dette kan være absolutt alt av fag, emner og temaer.
Siden journalister skriver mye gjennom karrieren er også dette et godt utgangspunkt for å bli forfatter.
Noen forfattere kan være tilknyttet ett fast forlag og kan ha avtaler om produksjon i samarbeid med disse.
Andre forfattere er selvstendige og skriver på egenhånd, og forsøker å få sine verk antatt hos diverse forlag.
Når et bokmanuskript er ferdig, sender man dette til ett eller flere forlag. Dersom forlaget velger å anta manuskriptet, vil forlaget og forfatteren inngå en avtale, hvor de deretter jobber videre med prosjektet sammen.
Lønnsnivå vil variere svært mye ut fra arbeidsmengde, eventuelle ansettelsesforhold og hvor godt bøkene dine selger osv.
Det er svært få forfattere som klarer å leve av det de tjener på forfatterskapet, det er derfor vanlig å ha andre jobber i tillegg.
| Studienavn | Fagområde | Nivå |
|---|---|---|
| ANTIKKENS KULTUR OG KLASSISKE FAG | Historie, religion, idéfag | Bachelor |
| FILM, LITTERATUR OG TEATER | Estetiske fag, kunst- og musikkfag | Bachelor |
| FORFATTERSTUDIET | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Årsstudium |
| JOURNALISTIKK | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Master |
| LITTERATURVITENSKAP | Språk, litteratur | Bachelor |
| MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Master |
| NORSK, DELTID | Språk, litteratur | Årsstudium |
| RETORIKK | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
| SPRÅK OG LITTERATUR | Språk, litteratur | Bachelor |
| TEKST OG SKRIBENT | Mediefag, bibliotekfag og journalistfag | Bachelor |
