Det mener Ragni Flagstad (19) fra Stovner i Oslo, som er tømrerlærling hos JM Norge AS. Hun skal bidra til at JM når sitt ambisiøse mål om 20 prosent kvinnelige håndverkere i år 2030.
Ragni gjennomfører en fireårig utdannelse i studiespesialisering med fagbrev (YSK) og er ferdig tømrer til sommeren. Det har imidlertid ikke alltid vært selvsagt at hun skulle satse på byggebransjen. «Mine venninner har stilt meg spørsmålet, hvordan kom du i det hele tatt på det?», forteller Ragni.
Ragni har nemlig ingen «byggehistorie» utover at hun likte sløyd og kunst og håndverk. Ingen av hennes foreldre har denne interessen. Ragni valgte bygg fordi hun hadde lyst på noe mer praktisk. Hun tenkte at det ville være kjedelig med vanlig 3-årig videregående, men fulltid realfag i tillegg til fagbrevet som tømrer er et ganske tøft løp.
«Det mest krevende er at vi jobber av og på. Vi jobber tre uker og er på skolen i to uker. Det å holde tritt med fag som matte og fysikk mens du jobber er tøft. Vi har dårligere tid enn de som tar studiespesialisering alene. Dette er mer komprimert», sier Ragni videre.
Gode fremtidsutsikter med fagbrev som tømrer
Ragni liker å se finishen av det hun jobber med, og synes bl. a. oppsetting av innervegger er effektivt og tilfredsstillende arbeid. «Du kommer inn i et stort betongrom og setter opp veggene, selve grunnkonstruksjonen, og når du går for dagen er det plutselig blitt en leilighet», beskriver Ragni entusiastisk. «Når du går for dagen er det plutselig blitt en leilighet»
Ragni forteller at hun er svært fornøyd med JM som bedrift i sin helhet, og ser på tømreryrket som trygt. Hun tror ikke jobber på byggeplass forsvinner med det første. «Jeg er ung og har alle dører åpne, men jeg vet at uansett hva jeg gjør og hvor jeg ender opp yrkesmessig i livet så er det jeg har lært her veldig verdifullt. Jeg har tenkt litt på arkitekt, og tenker at det er fint med fagbrevet i bunnen», sier Ragni.
Ingen hindring å være jente på byggeplass
JM merker positiv effekt av å ha med kvinnelige kolleger på byggeplassen. Det gjør noe med hele tonen, og jentene er like flinke som gutta. Ragni ser heller ingen hindring i å være jente på byggeplass. «Jeg har heller ikke tenkt på det som en utfordring. De som er med i JMs fadderordning er flinke til å gi konstruktive tilbakemeldinger. Men man kan lære masse av dem som ikke gir så mye tilbakemeldinger også», understreker Ragni.
Tømreryrket er enda et tradisjonelt mannsyrke, men det er det ingen grunn til. Ragni forteller at hun tror at det er like krevende å være helsearbeider som tømrer, både fysisk og mentalt. Kanskje til og med tyngre. Tømrerfaget er dessuten godt betalt og burde være et mer opplagt valg for jenter. «Det handler om å ikke være for skeptisk til seg selv, vi må gi mer selvtillit til jenter generelt. Tanker, drømmer og idéer starter i barndommen. Dette må normaliseres gjennom kvinnelige forbilder på et tidlig tidspunkt», sier Ragni engasjert.
Alle har en katt
Byggebransjen er lagarbeid og i JM har Ragni fått samarbeide med mange ulike mennesker.
«Jeg har fått et mer nyansert bilde av ulike mennesketyper. Jeg har både fått arbeidserfaring og menneskekunnskap, erfaring med mennesker jeg mest sannsynlig ikke ville møtt hvis jeg ikke hadde begynt her».
Til å begynne med var det tøft å være 16 år ung på en stor byggeplass, men raskt oppdaget Ragni at selv de tøffeste gutta har uventede myke sider. «En mann med tatoveringer og skjegg har jo også en katt!», ler Ragni.
20% kvinnelige håndverkere i JM
For å nå sitt hittil mest spenstige mål har JM blant annet startet opp et eget bedriftslærlingsprogram. 20 % kvinnelige håndverkere innen år 2030 kan nesten høres ut som utopi. Programmet, som først starter opp i Stockholm har hatt en svært bra oppstart. Det retter seg mot kvinner fra andre bransjer som har bestemt seg for å bytte karriere. Dette har produksjonssjef i JM Norge AS, Helge Gundersen, stor tro på i Norge også. Med to jenter på laget i året kan målet absolutt nås.