(KarriereStart.no):

Førsteamanuensisen ved NHH trekker frem nybakte revisorer som illustrerende eksempler. Revisjonsbransjen kaprer stadig talenter rett fra skolebenken på grunn av en aktiv rekrutteringsstrategi og en solid markedsvekst. Ifølge Dagens Næringsliv har revisorene de siste ti årene hatt solide økninger i omsetning og lønnskostnader hvert eneste år.

- Bransjen er veldig proff, med gode opplæringsprogram og muligheter for videreutvikling. Det er ingen tvil om at revisjon er blitt et springbrett for mange nyutdannede med ambisjoner, sier førsteamanuensis Mjøs.

Samtidig som det er viktig med effektive kontroller stiller han spørsmål ved om norsk næringsliv egentlig trenger å ansette så mange talentfulle arbeidstakere i såkalte «støtteyrker», inkludert revisjon.

 

Bør heve blikket

- Vår største kapital er humankapitalen. Spørsmålet om hvilke oppgaver lederne rekrutterer våre beste talenter til er svært viktig, sier han. Mjøs mener vi må bli bedre til å skaffe arbeidskraft som kan ha fokus på de vesentlige oppgavene og ikke for omfattende kontroller med diskutabel verdi i form av risikoreduksjon. Politikerne er en gruppe som stilles hardere til veggs av mediene dersom noe skulle gå galt, og ønsker derfor å sikre seg.

Han tror dessuten at en del ledere og politikere oppretter nye tilsyn, granskinger, kontroller og dokumentasjonskrav for å gi inntrykk av handlekraft.

Mjøs synes det store problemet er at samfunnsmessige hensyn kan bli satt i baksetet, så lenge omsetningsveksten og lønnsomheten innen støtteyrkene er deres vesentligste drivkrefter.

- Det er positivt at småbedrifter er unntatt revisjonsplikt. Revisjonsbransjen har likevel behov for stadig flere ansatte, så lenge de tjener mer penger jo flere kontroller de utfører.

 

Samfunnsnyttige oppgaver

Han har ikke dokumentasjon og statistikk på hvor mye av tiden innen næringslivet som blir brukt på støtteoppgaver totalt, men viser til økt legerapportering innen helse, mer lærerrapportering innen undervisning, fokuset på kvalitetssikring i byggebransjen og økt rapportering i næringslivet generelt.

De siste syv årene har andelen sysselsatte med høyere utdanning vokst fra 32 prosent til 38 prosent, skriver Mjøs i en kronikk i Dagens Næringsliv, med henvisning til «Arbeidskraftundersøkinga» til Statistisk Sentralbyrå (SSB).

- Mye tyder på at stadig flere av disse havner i støtteyrker med kontroll og dokumentasjonsoppgaver fremfor utøvende yrker. Andelen med høyere utdanning har økt med ti prosentpoeng innen støtteyrkene de siste syv årene, hevder førsteamanuensisen.

Veksten er spesielt stor i offentlig sektor, der andelen i støtteyrke som har høyre utdanning og arbeider i offentlig sektor har økt fra 27 til 38 prosent siden 2006, skriver Mjøs i samme aviskronikk.

 

Kan vi styre våre beste ressurser?

- Vi må velge om våre beste ressurser skal benyttes til å pleie våre eldre, eller utvide Riksrevisjonen for å oppnå samme effektivitetskrav til risikoreduksjon som til tjenesteleveranser.

 

Den norske Revisorforening, en kompetanse- og interesseorganisasjon for registrerte og statsautoriserte revisorer, uttaler dette etter å ha blitt forelagt synspunktene fra NHH-amanuensisen:

 

- Dette er en interessant problemstilling, men Aksel Mjøs forenkler analysen sin vel mye. Han burde i lys av de siste års hendelser tatt med i vurderingen betydningen av stabile finansmarkeder og ikke minst verdien av tillit mellom aktørene i forretningsmessige transaksjoner i et samfunn. Dette har jo vist seg å være helt fundamentale forutsetninger for et moderne velferdssamfunn. I denne sammenhengen er dyktige og høyt kompetente revisorer helt avgjørende, sier administrerende direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.