KarriereStart.no):
En revisorutdanning gir deg en fleksibel kompetanse som er etterspurt i de fleste bransjer. Utdanningen vil gjøre deg kvalifisert til å arbeide i et revisjonsfirma, men også å starte for deg selv eller benytte kompetansen i annen jobb utenfor revisjon. Revisortjenester er etterspurt hos selskaper, kommuner og virksomheter i hele Norge, noe som skaper jobbmuligheter i både store og små byer eller tettsteder over hele landet.
Det finnes mange mulige utdanningsveier frem til å bli godkjent revisor. Det vanligste er å starte med en treårig bachelorgrad i revisjon ved en norsk høgskole, men det er også mulig å ta en annen relevant bachelorgrad i Norge eller utlandet, for så å gå videre med et masterstudium ved Handelshøyskolen BI eller Norges Handelshøyskole.
Med tre års praksis etter bachelorutdanningen eller masterstudiet kan du søke Finanstilsynet om godkjenning som henholdsvis registrert eller statsautorisert revisor.
Registrerte og statsautoriserte revisorer
Revisorloven i Norge opererer med fellesbetegnelsen godkjent revisor. Under dette er det to grupper; registrerte og statsautoriserte revisorer, som i hovedsak har de samme arbeidsoppgavene. Forskjellen mellom de to er at en statsautorisert revisor har en utdanning av lengre varighet, noe som gir en høyere formell kompetanse enn en registrert revisor.
For å bli registrert revisor må man ha en bachelorgrad med fordypning i fagene revisjon, regnskap, skatterett og rettslære, i tillegg til tre års relevant praksis. Man kan ta en bachelor i revisjon ved 13 universiteter, handelshøyskoler og høgskoler i Norge. (Se oversikt lengre ned i saken)
For å bli statsautorisert revisor må man ifølge revisorloven § 3-2 ha en mastergrad i regnskap og revisjon (MRR), med karakteren C eller bedre i alle avlagte eksamener på masterstudiet. Dette studiet kan man ta ved Handelshøyskolen BI i Oslo og ved Norges Handelshøyskole i Bergen. For å bli tatt opp til en master i regnskap og revisjon må man ha en gjennomført bachelorgrad med riktige fagsammensetninger og et tilfredsstillende karakternivå. En statsautorisert revisor skal ifølge revisorloven § 3-3 ha minst tre års variert praksis (4800 timer) i revisjon av årsregnskap eller tilsvarende økonomiske oppgjør. Minst to år (3200 timer) av praksistiden skal gjennomføres etter bestått utdanning. Det gjøres unntak for søkere som før 1. juli 2009 var tatt opp på treårig revisorutdanning, siviløkonomutdanning, juridisk profesjonsutdanning eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning. Disse kan få godkjent praksis opparbeidet etter gjennomført utdanning, selv om utdanningen ikke inneholder revisjonsfag. Finanstilsynet legger altså vekt på at ordlyden i unntaket «tatt opp». Dersom du for eksempel har en bachelor i økonomi og administrasjon (som du var tatt opp til før 1.7.2009), og deretter har du gått en master i økonomi og administrasjon og oppnådd tittelen siviløkonom – da har du ikke vært tatt opp til siviløkonomutdanning før 1.7.2009. Hvilken grad du har oppnådd i løpet av din studietid er dermed irrelevant, det er den graden du var tatt opp til før 1.7.2009 som får betydning.
Både registrerte og statsautoriserte revisorer må være godkjent av Finanstilsynet. Du finner mer informasjon og veiledning til dette på Finanstilsynets nettsider.
LES OGSÅ: Digitalisering vil skape 30.000 nye ingeniørjobber
Opptakskrav og forkunnskaper
For å bli tatt opp til revisorutdanninger må du ha generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det er en fordel å ha et godt grunnlag i matematikk, og enkelte studiesteder krever at du har et matematikkgrunnlag som tilsvarer R1/(S1+S2) fra videregående skole.
Poengkravene for opptak vil variere hos de ulike lærestedene og fra semester til semester. For å få informasjon om årets opptakskrav kan du ta kontakt med de aktuelle høyskolene eller universitetene.
LES OGSÅ: Yrkene og utdanningene det blir økt behov for i fremtiden
Utdanning i utlandet
Revisjon er en internasjonal bransje, og mange av de store revisjonsselskapene er internasjonale. Revisjonsfaget er i stor grad styrt av internasjonalt fastsatte regler som gjelder i de aller fleste land. Dette betyr at man har mulighet til å ta utdanning i utlandet – uten at man risikerer å ikke kunne jobbe som revisor når man returnerer til Norge.
LES OGSÅ: Roboter stjeler jobber og presser lønningene
Videre- og etterutdanning
Revisjon- og regnskapsbransjen er i stadig utvikling – noe som også krever at man stadig må holde seg oppdatert på den siste kunnskapen innen feltet. I jobben som revisor er det derfor integrert systematisk opplæring gjennom kurs og annen organisert etterutdanning. Som revisorforeningen selv uttrykker det: «Dette er livslang læring i praksis – du går aldri ut på dato».
For å sikre at revisorer er faglig oppdatert, er alle revisorer som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige foretak pliktet til å gjennomføre etterutdanning. Etterutdanningskravet er nedfelt i revisorloven § 3-7 første ledd nr. 1. Dette må være oppfylt for at registrerte og statsautoriserte revisorer skal få oppdragsansvar som ansvarlig revisor.
En revisor som ikke har vært oppdragsansvarlig de siste årene, må kunne dokumentere gjennomført etterutdanning fra det tidspunkt revisor påtar seg å revidere årsregnskap for revisjonspliktige. Kravet gjelder selv om revisor har hatt fravær fra yrket grunnet for eksempel sykdom eller permisjon.
For å oppfylle etterutdanningskravet skal ansvarlig revisor ha gjennomført 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene. Etterutdanningen må minst omfatte 21 timer regnskap, 21 timer skatterett og 35 timer revisjon, hvorav 14 timer innenfor etiske prinsipper som styrer revisors profesjonelle oppgaver og plikter. Dette kommer frem av revisorforskriften § 2-1.
LES OGSÅ: Arbeidsledigheten fortsetter å falle i august
Studier i revisjon:
Bachelor i økonomi og administrasjon
Master i regnskap og revisjon (MRR)
Mastergrad (Siviløkonom) i økonomi og administrasjon (NB: Det kreves korrekt fagsammensetning for å få sidetittel som siviløkonom til mastergraden. Siviløkonomer må i tillegg ta 1-årig master i regnskap og revisjon for å bli statsautorisert revisor.)
(Kilder: Revisorforeningen, Studievalg.no)
