(KarriereStart.no):

Norge kommer til å få en høyere utdannet arbeidsstyrke i årene frem mot 2040. Og det vil fortsatt være økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag i de fleste næringer.

 

Dette kommer frem av den ferske SSB-rapporten «Framskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040».

 

Antall personer med utdanning på bachelornivå forventes å stige med nær 300 000 personer fram mot 2040, mens de med lang høyere utdanning (master eller ph.d.) forventes å øke til mer enn 200 000 til sammen. 

 

– En høyt utdannet befolkning er et gode både for den enkelte og samfunnet, og framskrivningene viser at behovet bare vil bli større i årene fremover. Derfor er det viktig at vi fortsetter å hjelpe flere med å få et vitnemål eller fagbrev i hånden, og at flere fullfører studier ved fagskoler, høyskoler eller universiteter, sier Henrik Asheim (H), arbeids- og sosialminister og forsknings- og høyere utdanningsminister i en pressemelding.

 

LES OGSÅ: Yrkene med kort utdanning og sikker jobbfremtid

 

Her vil sysselsettingen gå ned

I likhet med tidligere framskrivninger viser rapporten at behovet for arbeidstakere med grunnskole og videregående studiespesialisering vil fortsette å minke. SSB peker på at personer med høyere utdanning trolig vil ta over arbeidsoppgaver som før ble utført av personer med videregående- eller grunnskoleutdanning.

 

Sysselsettingen forventes også å gå ned innen industri, petroleumsrelatert virksomhet og varehandel, ifølge SSB-rapporten.

 

LES OGSÅ: Bør du følge hodet eller hjertet i karrierevalget?

 

Yrkene det blir økt behov for

I løpet av de neste 20 årene vil det bli økt etterspørsel etter arbeidstakere med høyere utdanning og fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. På disse områdene er behovet ventet å øke mer enn arbeidsstyrken.

 

Behovet for folk med helseutdanning, som sykepleiere, vil øke fordi det stadig blir flere eldre i Norge. SSB peker på at dette er behov som allerede er godt kjent, og at mangelen på flere av disse utdanningsgruppene med stor sannsynlighet vil forsterke seg dersom ikke tiltak blir satt i verk.

 

– Da vi brukte penger på 5000 nye studieplasser fra og med høsten av valgte vi å styre de ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har stort behov for kompetanse innenfor, som for eksempel helsefaglige utdanninger som sykepleier, sier Asheim.

 

Sysselsettingen forventes også å øke i offentlig virksomhet og privat tjenesteyting.

 

Om rapporten:

Framskrivningene gir informasjon om potensielle ubalanser fram i tid, men det er ikke en prognose på hvordan utviklingen blir. Modellopplegget inneholder ikke elementer som drar i retning av å redusere ubalanser mellom tilbud og etterspørsel for de ulike utdanningstypene, slik som endringer i utdanningsvalg, relative lønninger eller hvordan utdanninger anvendes.

 

I de siste årene har framskrivningene vært utført annethvert år på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger