(KarriereStart.no):

Frilansere finnes innen mange ulike fagfelt, og den største andelen jobber med kreative yrker som for eksempel journalistikk, kunst og grafisk design. Noen velger frilanstilværelsen bevisst. Andre blir frilansere fordi de ikke får fast arbeid eller fordi de arbeidsplassene de gjerne skulle hatt, ikke finnes.

 

Uavhengig om frilanslivet er foretrukket eller ikke, fører livsstilen med seg fordeler og ulemper du bør være klar over før du går denne veien.

 

Lykken i friheten

Frihet og fleksibilitet er den største grunnen til at mange velger å bli frilanser. Det kommer frem i frilansrapporten som Lars Aarønæs, frilansjournalist og redaktør i = Oslo, nylig la frem i samarbeid med Norsk Journalistlag, Norsk Kritikerlag og Forfatterforeningen.

 

I rapporten svarer frilanserne at lykken ligger i å ha en god nok grunninntekt til å ta akkurat passe mange frilansoppdrag og å kunne velge de mest interessante og utfordrende oppdragene. Og mange er villige til å gi opp godene i en fast jobb til fordel for friheten de får som frilansere.


 

- Selv om du har masse frihet som fast ansatt, holder det ikke. Som frilanser er du i hvert fall mentalt fri selv om du er forpliktet til å levere til kundene dine, sier Aarønæs.

 

LES OGSÅ: Hva er egentlig en frilanser?

 

Fleksibilitet

Mange passer ikke til en 8-4-jobb der sjefen bestemmer hva du skal gjøre, hvordan og når. Som frilanser er det du som bestemmer hva og hvordan du ønsker å produsere, og det er oppdragene som styrer arbeidsdagen, ikke omvendt. Jobber du raskt og effektivt, får du mer fritid.

 

Hvis du synes at du kaster bort tid i møter og at det er forstyrrende å sitte i et åpent kontorlandskap med snakkesalige kolleger, passer antakeligvis frilansyrket for deg. Da slipper du alt dette. Mange mener at frilanstilværelsen er ensom, men det blir hva du gjør det til. Er du selvdreven og organisert, blir det enklere. Fyll hverdagen med nok aktiviteter, kundemøter og oppdrag.


 

- De frilanserne som klarer seg best, er de som greier å sjonglere mange ulike oppdrag samtidig, mener Aarønæs.

 

Fordi du er sjefen, bestemmer du hvilke oppdrag du skal ta og ikke. I begynnelsen og innimellom må du kanskje ta noen mindre interessante oppdrag, men når ballen begynner å rulle står du mer fritt til å velge selv. Frilanstilværelsen blir mer variert på denne måten, og muligheten til å velge selv trekker mange mot denne livsstilen.

 

LES OGSÅ: Nybegynnerfeilene du bør unngå som fersk frilanser

 

Fri, ferie og arbeidssted

Du bestemmer hvordan arbeidsdagen din skal se ut og når du skal ha ferie. Om du har råd til å ta fri må du selvsagt ta i betraktning, men til syvende og sist er det du som avgjør det. Du slipper å kjøpe deg dyr ferie i fellesferien, men kan heller reise når det er billig.

 

Et annet pluss er at du kan jobbe der du vil, hjemmefra, på hytta eller stranda. Så lenge du leverer til kundene, er det ikke viktig hvor du jobber fra. Du slipper å ha en sjef som tror at du ikke jobber når du ikke sitter på kontoret.

 

Respondentene i Aarønæs’ rapport nevner at lykken i frilanserens hverdag ligger i friheten ved å hente barna tidligere en dag eller spise en lengre lunsj uten å behøve å forklare seg for noen.

 

Men frilanstilværelsen er ikke bare frydefull. Og du bør ha, eller kommer i hvert fall til å få, bein i nesa av alle utfordringene denne livsstilen byr på.

 

LES OGSÅ: Ekspertenes råd for å lykkes som frilansjournalist

 

Uforutsigbarhet og press

Å jobbe som frilanser betyr gjerne at du ikke vet hva som skjer neste dag eller neste uke. Hvor mange oppdrag du klarer å skaffe og hvor mye du får betalt vil også variere. Anette Selmer Andresen er leder i Frilansjournalistene, et lag i Norsk Journalistlag, og har arbeidet som frilansfotograf i åtte år.

 

- Oppdragene renner ikke inn jevnt og trutt, noen ganger får du fem på en gang og andre gangen ingen, sier hun.

 

Andresen trives godt med en uforutsigbar hverdag, men for andre kan det skape mye stress. De frilanserne som klarer seg best er ofte de som er mindre usikre og trygghetssøkende.


 

Som frilanser må du også tåle streng kritikk og ærlige tilbakemeldinger. Du må takle gjentatte avslag og manglende interesse for arbeidet ditt. Ofte vil du også merke mangelen på tilbakemeldinger, og noen ganger vet du ikke hva folk egentlig synes.

 

Du vil også oppleve et stort press da du er den eneste som er ansvarlig for at pengene kommer inn, og hvis det går galt har du bare deg selv å skylde på.

 

LES OGSÅ: Frilanserne svarer: Dette er nøkkelsen for å lykkes

 

Lavere lønn og færre goder

De største problemene som frilansere møter på dreier seg om økonomi. I dag får frilansere i gjennomsnitt betalt like mye som for 20 år siden, viser frilansrapporten. Honorarsatsene har ikke holdt tritt med lønnsutviklingen på noen måte.

 

Ofte får man lite lønn for strevet, og det kan være tungt å motivere seg selv. I lengden blir derfor mange frilansere nedbrutte og desillusjonerte. Respondentene i rapporten sier at hvert oppdrag er så dårlig betalt at det kjennes som en fornærmelse, og at det kan oppleves nedverdigende i lengden. De fleste velger nok yrket av interesse, og ikke på grunn av økonomiske grunner.

 

- Du skal virkelig være motivert for å jobbe som frilanser. Yrket er beintøft og passer absolutt ikke for alle, sier Andresen, leder i Frilansjournalistene.

 

Som frilanser går du også glipp av godene ved å være fast ansatt: du får ingen feriepenger, dårligere trygd, dårlig pensjonsordning, ingen minstefradrag, ingen velferdsgoder og ingen lønnsgaranti. Med andre ord betaler du dyrt for friheten din.

 

Om du er i tvil om frilanstilværelsen passer for deg, koster det ikke mye å prøve. Å opprette et enkeltmannsforetak er gratis, og om det ikke funker, kan du alltids gå tilbake til fast jobb.

 

Klikk her for å opprette en frilansprofil på KarriereStart.no