(KarriereStart.no):

Frilansjournalister har mange ulike måter å jobbe på, og som ny frilansjournalist kan det være utfordrende å vite hvor man skal begynne:

 

Hvordan gå frem for å skaffe oppdrag, hva slags type saker mediene er interessert i og hvilke publikasjoner/medier man bør kontakte, er spørsmål som en frilansjournalist må ta stilling til.

 

Dessuten kan det være greit å kartlegge mediekanalene hvor konkurransen er tøffest, hvilke mediemerkevarer som betaler godt nok og om det i det hele tatt er et kommersielt marked for den kritiske journalistikken.

 

Men det aller viktigste er å være klar over risikoen du tar ved å satse på egen hånd: Den økonomiske usikkerheten kjennetegner frilansyrket. Dårlig betalte jobber og mangel på oppdrag er utfordringer som preger en frilansers hverdag. Dette må veies opp mot den spennende friheten du får som frilanser, med store muligheter for varierte oppdrag i ulike medier og stadig nye bekjentskaper.

 

Ekspertenes tips

    
Peter Markovski                     Vivan Songe
Redaksjonssjef, Aftenposten          Kursholder i frilansjournalistikk
 
    
Lars Aarønæs                        Anette Selmer Andresen
Redaktør, =Oslo                                Leder, Frilansjournalistene

Fire veteraner fra den norske medieverdenen gir deg her tips til hvordan du kan overleve som frilanser. Redaksjonssjef i Aftenposten, Peter Markovski, gir innsikt i forholdet mellom en avis og en frilanser fra Aftenpostens ståsted. Han råder deg blant annet til å begynne i et etablert mediehus for å være bedre rustet til frilanslivet. Lars Aarønæs er redaktør i =Oslo og har vært frilansjournalist hele livet. Han vet hva en redaksjon ønsker fra en frilanser og hvordan en bør dele opp arbeidet sitt for å klare seg økonomisk.

 

Anette Selmer Andresen er leder i Frilansjournalistene, et lag i Norsk Journalistlag. Hun har åtte år bak seg som frilansfotograf etter at hun startet rett på som frilanser med beinhard jobbing. Vivian Songe har vært frilansjournalist i norske magasiner i 15 år og holder nå kurs om magasinjournalistikk for frilansere. Songes spesialfelt er alt fra idé til innsalg og hvilke medier en frilanser bør satse på.

 

Uforutsigbar hverdag

De største problemene som frilansere møter på er økonomi, inntjening og usikkerhet. Det kommer frem i frilansrapporten som Lars Aarønæs utarbeidet sammen med Norsk Journalistlag, Forfatterforeningen og Norsk Kritikerlag. Rapporten viser at frilansere får like mye betalt som for 20 år siden og honorarsatsene har ikke holdt tritt med lønnsutviklingen. Lite lønn for strevet kan for mange frilansere kjennes som en fornærmelse og gjør at mange blir nedbrutt og desillusjonert.

 

- Frilansyrket er en livsstil som slett ikke passer for alle. Men er du ung, uten forpliktelser og motivert, bør du absolutt satse, råder Aarønæs.

 

Å jobbe som frilanser betyr at du ikke nødvendigvis vet hva som skjer neste dag eller neste uke. Hvor mange oppdrag du klarer å skaffe og hvor mye du får betalt, varierer også. Oppdragene renner sjeldent inn jevnt og trutt. Noen ganger får du fem på en gang, mens andre ganger kan det gå dager og uker mellom oppdragene.

 

For å takle slike svingninger, bør privatsituasjonen din være solid, og du må tåle å lide i perioder.

 

Som frilanser har du heller ikke krav på de samme rettighetene som fast ansatte i en bedrift. Du har ikke rettigheter som arbeidstaker med tanke på arbeidsmiljøloven. Du har ikke krav på feriepenger, sykepenger, yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring fra oppdragsgiver. Og du inkluderes heller ikke i oppdragsgiverens tjenestepensjonsordning. 

 

LES OGSÅ: Hva er en frilanser? Få en rask innføring i begrepet

 

Å begynne fra scratch

ETABLERT FRILANSER: I tillegg til å være leder av
Frilansjournalistene jobber Anette Selmer Andresen
som frilansfotograf på heltid. 

I startet av frilansperioden har du i realiteten ikke råd til å være kritisk. Ta oppdragene du får for å skaffe deg inntekt og erfaring. Og før du har bygget opp en stabil kundeportefølje, vil ofte inntektene til tide være svært ustabile.

 

Frilansfotograf Selmer Andresen bestemte seg for å satse på fotografdrømmen etter studiene og måtte selv begynne på bunnen.

 

- Uten noen profesjonell fotoerfaring, begynte jeg med boligfoto og portretter. Etter noen år fikk jeg mer kreative oppdrag og etter fem år hadde jeg opparbeidet meg et navn som gjorde at kundene kom til meg, sier hun.

 

I dag jobber Selmer Andresen sammen med en frilansskribent og sammen leverer de både profesjonell foto og tekst. Hun anbefaler andre journalister å slå seg sammen på denne måten for å løfte den journalistiske kvaliteten.

 

- Tar det fem år å etablere seg som frilanser?

 

- Det nytter ikke å si at du har prøvd etter seks måneder, men hvis du ikke har kommet noen vei etter fire-fem år, ville jeg kanskje revurdert yrket.

 

Begynn med de oppdragene du får for å skaffe deg erfaring. Etter hvert som du har skaffet deg et navn, kan du i større grad velge de oppdragene du ønsker. Noen starter rett på som frilanser, mens andre foretrekker å begynne i en redaksjon.

 

LES OGSÅ: Disse rettighetene mister du som frilanser

 

Relevant erfaring

RÅD TIL FRILANSJOURNALISTER: Redaksjonssjef i
Aftenposten, Peter Markovski, oppfordrer
frilansjournalister til å tenke utradisjonelt og se etter
hull i mediebildet.

I en redaksjon får man profesjonell hjelp og kan lære fortere som journalist. Flere unge begynner i en lokal- eller studentavis og jobber seg videre derfra.

 

- Å begynne rett på som frilanser kan være både dyrt og kjedelig. Begynner du i en redaksjon, står du bedre rustet til frilanslivet, understreker Aarønæs.

 

Peter Markovski, tidligere utenrikssjef og nå redaksjonssjef i Aftenposten, råder deg til å skaffe deg et navn i den norske medieverdenen før du blir frilanser. Det kan du gjøre i et mediehus, og Aftenposten ansetter for eksempel både ringe- og sommervikarer som kun har erfaring fra en lokal- eller studentavis.

 

- Når vi får tilsendt en tekst fra en frilansjournalist, ser vi alltid om journalistens arbeid dukker opp på Google, sier Markovski.

 

Frilansfotograf Anette Selmer Andresen startet rett på som frilanser og lever i dag godt av yrket. Andre foretrekker å få opplæring i et mediehus, og hvordan du ønsker å begynne karrieren din kommer an på personlighetstype, ambisjoner og drivkraft.

 

Du kan gjerne begynne som vikar eller praktikant. Men gratisjobbing skal du helst ikke holde på for mye med.

 

LES OGSÅ: Får styre sin egen hverdag som frilansjournalist

 

Lønn og prising

GJØR GRUNDIG FORARBEID: - Gå helt på detaljnivå
når du studerer publikasjonen du har lyst til å selge inn
til, anbefaler Lars Aarønæs, redaktør i =Oslo.

Å jobbe gratis fører sjelden til noe fast arbeid, og du kan stå i fare for å bli utnyttet. Mange journalister er for idealistiske i sitt arbeid, men man holder sjeldent ut med mye veldedig arbeid. Lars Aarønæs, redaktør i =Oslo, råder deg til å dele opp frilansarbeidet ditt i tre.

 

- Én, gjør veldedig arbeid i en ideell organisasjon eller liknende. To, ta på deg oppdrag som kanskje ikke er de best betalte, men som du brenner for og kan lære av. Tre, ta på deg oppdrag som kanskje ikke er så interessante, men som betaler godt, anbefaler Aarønæs.

 

Hvor mye en frilansjournalist tjener, varierer veldig og det finnes per i dag ingen formelle frilanssatser. Redaktørene og frilansjournalistene vi har intervjuet, ønsker heller ikke å kommentere hvor mye de tjener. På frilansjournalistenes side kan du imidlertid få en liten pekepinn til hva en frilansjournalist bør tjene og du kan bruke frilanskalkulatoren for å beregne hva du skal ta betalt. 

 

Av typen journalistisk stoff er ofte portretter og reportasjer best betalt mens kulturjournalistikk er dårligst betalt. Og fordi det finnes så mange kulturjournalister og manglende oppdrag på dette feltet, blir prisene her ofte presset kraftig ned.

 

Frilansfotograf Andresen mener at der man setter prisen i begynnelsen, setter man også standarden.

 

- Sett prisen høyt i starten, så kan du heller gå ned i pris etterhvert. Hvis en kunde ringer igjen, setter jeg gjerne ned prisen fordi det betyr mye at de ønsker å etablere et samarbeid, sier hun.

 

Del opp arbeidet ditt, sørg for å både få en stabil inntekt og gjør noe du brenner for. På kulturfeltet er det absolutt størst konkurranse og lavest lønn for frilansere. Vurdér hvilke publikasjoner som finnes der ute og på hvilke områder du har best kompetanse.

 

LES OGSÅ: - Dropp primadonanykkene som frilanser

 

Mangfoldig medieverden

FRILANSEKSPERT: Vivian Songe har vært
frilansjournalist i snart 15 år, og holder i dag kurs om
hvordan man lykkes som frilansjournalist.

Medieverdenen er stor og variert, og som frilanser bør du skaffe deg en oversikt over de ulike mediene som kan bli potensielle oppdragsgivere.

 

Vivian Songe har vært frilansjournalist i snart 15 år og som student synes hun den norske medieverdenen virket kaotisk. I dag holder hun kurs om hvordan en kan lykkes som frilans magasinjournalist. Hun har skrevet hundrevis av artikler for over 30 magasiner i Norge.

 

Ett av tipsene hennes er å se på den store variasjonen som finnes.

 

- Mange tror for eksempel at magasiner bare er kvinneblader, men i magasiner finnes alt fra Jakt & fiske til Aftenposten Innsikt og forskningsblader, understreker Songe.

 

Utover de riksdekkende avisene finnes lokalaviser, fagblader, ukepresse og magasiner. Ta deg en tur på Narvesen eller på biblioteket og kartlegg de ulike publikasjonene. Sjekk også Fagpressekatalogen for å få en oversikt over de ulike fagbladene. Publikasjonene med en liten redaksjon er ofte avhengige av å kjøpe frilanssaker.

 

I tillegg til trykte medier, finnes det også en rekke blogger og nettsteder der det er mulig å publisere journalistisk stoff. Digitale medier er i sterk vekst, og riksdekkende aviser og magasiner får i større grad enn før trafikken sin fra sosiale medier.

 

Som ny frilansjournalist kan det lønne seg å bruke sosiale medier og blogger for å skape seg et navn. Selv om det kanskje ikke genererer inntekter med det første, får du ut din journalistiske stemme og bygger personal branding. Det er det viktigste i starten.

 

I medieverdenen finnes det mye utover de riksdekkende avisene. Utforsk alle mulighetene som finnes både på papir og nett. Mange ønsker seg inn i de riksdekkende avisene, men som frilansjournalist er man absolutt ikke avhengig av dem for å klare seg.

 

LES OGSÅ: Fem tips for å lykkes som frilanser

 

Frilansstoff og riksdekkende aviser

Aftenposten kjøper fortsatt mye stoff fra frilansere, og da i hovedsak reisesaker og utenriksstoff. Avisenes magasiner kjøper også en del frilansstoff, særlig magasinene med en liten redaksjon. Rent nyhetsstoff er det derimot uvanlig at mediene kjøper fra frilansere. Redaksjonssjef Markovski mener dette sannsynligvis er likt for de andre avisene.

 

Frilansfotograf Anette Selmer Andresen har jobbet som frilans i åtte år, men har sjelden solgt noe til de store avisene. Hun synes ikke de er attraktive som arbeidsgivere, både på grunn av frilanshonorarene de betaler og deres arrogante holdning.

 

- De oppfører seg som om du trenger dem, mens de ikke trenger deg, sier Andresen.

 

Som frilanser er det enklere å få solgt inn reportasjer og portrettintervjuer enn rent nyhetsstoff, men du er ikke avhengig av de største mediene for å klare deg økonomisk. I tillegg til å ha god kjennskap til medieverdenen, står du også bedre rustet til å klare deg som frilanser hvis du greier å sjonglere flere prosjekter på en gang.

 

LES OGSÅ: Christine (25) ble hekta etter første artikkel

 

Sjonglering og mersalg

Fordi frilansyrket kan være uforutsigbart, lønner det seg å ha flere ben å stå på. For eksempel kan man forsøke å ha en fast spalte eller noen faste oppdrag som gir en forutsigbar inntekt. De frilanserne som klarer seg best er de som klarer å sjonglere mange oppdrag på en gang. Noen kombinerer også frilansyrket med en hel- eller deltidsjobb ved siden av som genererer fast inntekt, og bruker fritida på å skrive.

 

Nå som frilanshonorarene har sunket, er det også lurt å tenke mersalg for å få mer igjen for sakene du lager. Frilansfotograf Anette Selmer Andresen lager ofte to-tre saker fra samme begivenhet. Slik kan man selge flere saker til en publikasjon, eller ulike saker til flere medier.


Markovski mener at norske journalister bør bli flinkere på mersalg. Foreløpig er svenskene mye flinkere enn oss på dette feltet.

 

Sørg for å etablere en fast inntekt som grunnmur, så kan du heller jobbe med saker du brenner for utover det. Tenk også mersalg for å få mer igjen for tiden du bruker på en sak. De frilanserne som klarer seg best, er dem som klarer å sjonglere mange prosjekter for mange ulike medier. Videre bør du vite hvordan du skal gå frem for å få solgt en sak.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger

 

Idé og vinkling

På kurset om magasinjournalistikk lærer frilansjournalist Vivian Songe bort triks i alle ledd fra idé til innsalg. Hun understreker at noe av det viktigste er å ha gode ideer og en klar vinkling. Du kan gjerne skrive om et gammelt tema, men vinklingen må være original, rett på sak og salgbar. Ved å bla gjennom ulike publikasjoner eller ved å snakke med folk, kan du lett få nye ideer til saker det går an å lage.

 

- Når du har ideen og vinklingen på plass, må du skaffe deg kunnskap om stoffet, vite hvordan du skal gjøre research, hvem du bør intervjue og hvordan, sier Songe.

 

Hun peker videre på strukturen i teksten og at man bør huske på den omvendte trekanten/pyramiden som fanger lesernes oppmerksomhet ved at det viktigste kommer først. Gode bilder er også viktig for å få solgt en artikkel.

 

Struktur, vinkling og idé er ting du bør arbeide med for å få solgt en sak. Videre bør man også tenke over om man skal lage saken først, eller om man skal forsøke å selge inn en idé til en sak.

 

Innsalg og kontakt

Det tryggeste for en frilansjournalist er naturligvis å få til en forhåndsavtale før man lager saken, men det er ikke alltid en redaktør går med på det. Frilansfotograf Anette Selmer Andresen fraråder frilansere til å lage saken før man er sikker på å få betalt for den.

 

- Du kan risikere å bruke masse tid og penger på å lage en sak, og så vil de ikke kjøpe saken av deg likevel. Send heller med arbeidsprøver som viser at du kan skrive, anbefaler hun.

 

Arbeidsprøver er viktig, men redaktøren skummer ofte fort igjennom, så ikke legg for mye tid i dem.

 

Lars Aarønæs, frilansjournalist og redaktør i =Oslo, kjøper gjerne en nøye beskrevet idé.

 

- Nylig sendte en frilanser meg en liste med 40 saker han kunne tenke seg å lage. Hver sak var nøye forklart og prislagt. Sånt liker redaksjoner, og vi kommer nok til å kjøpe noen saker av han.

 

Aftenposten derimot, kjøper som regel ikke en idé, men ønsker å se ferdig bilde og tekst før de sier ja.

 

Du kan gjerne lage en sak ferdig før du selger den, men vær sikker på at kvaliteten er så god at den blir solgt. Tenk derfor målgruppe, utforming, argumentasjonsrekke og hvilke medier som kan publisere det du har laget. Husk også å kontakte riktig person til riktig tid. Tenk litt på hvem du bør kontakte i redaksjonen, og ikke ta kontakt rett før deadline når alle er opptatt.

 

Og istedenfor å kontakte redaksjonen generelt, bør du se på hvem som er ansvarlig for det stoffområdet der du ønsker å publisere. Du kan også kontakte en journalist som antakeligvis har litt mer kapasitet og som kan ta saken videre til redaksjonen, men da risikerer du også at journalisten stjeler ideen din.

 

Vurdér om du skal lage saken først eller forsøke å selge inn en idé. Hvem, hvordan og når du kontakter redaksjonen spiller også en viktig rolle. For å ikke være avhengig av å få solgt saken til en høy pris, kan det også lønne seg å søke om støtte fra Fritt Ord eller andre ordninger.

 

LES OGSÅ: Anita (27) jobber frilans som grafisk designer

 

Støtteordninger

Nylig gjorde Fritt Ord det kjent at de bevilger 30 millioner kroner til en ny støtteordning for journalistiske prosjekter de tre neste årene. Andre støtteordninger du kan søke er fra Redaktørforeningen, Norsk Journalistlag, Kulturrådet, reisestipender og liknende.

 

- Hvis du får midler fra støtteordninger til å arbeide med en sak, er du ikke fullt så avhengig av å få solgt den til en høy pris etterpå, sier Markovski fra Aftenposten.

 

Mange frilansjournalister får bevilget støtte til å arbeide med prosjektene sine og fremover vil det antakeligvis ikke bare være opp til den tradisjonelle pressen å støtte journalistikken.

 

Det også viktig at saken er laget etter publikasjonens standarder for at en redaksjon skal kjøpe den.

 

LES OGSÅ: Slik jobber du mer effektivt på hjemmekontoret

 

Håndverk

En frilanser kan sammenliknes med en håndverker. Journalisten bør være nøyaktig i alle ledd, fra innsalg til fakturering, og man bør levere som avtalt. Slurv og omtrentligheter blir slått hardere ned på som frilanser enn om du er fast ansatt. Som frilanser har du din egen bedrift, med andre ord har du ikke råd til å gjøre arbeidet halvveis. De som sitter på desken og mottar saken, ser også fort om en frilansjournalist er seriøs eller ikke. Lars Aarønæs har som redaktør i = Oslo mottatt mange tekster fra frilansere og vet hva redaksjoner ser etter.

 

- Vær tydelig og ryddig. Gå helt på detaljnivå når du studerer publikasjonen du har lyst til å selge inn til. Kopier alt du ser fra overskrift, lengde på ingressen, mellomtitler, hvordan saken er lagt opp til hvor mange tegn en artikkel inneholder, anbefaler han.

 

Han synes det er ergerlig å måtte sitte med en diger redigeringsjobb fordi frilansjournalisten ikke har gjort hjemmeleksa si.

 

- Hvis du ikke respekterer oppdragsgiveren din, kan det hende at de ikke ønsker å jobbe med deg igjen, sier han.

 

Vær nøye, strukturert og detaljert. Kopier publikasjonen du ønsker å publisere i. Men selv om du har disse tingene på plass og har produsert bra tekst og bilde, er det likevel ikke gitt at du får solgt saken. Du må helst ha publisert noe før.

 

Ny frilans-problematikk

Aviser og magasiner bruker først og fremst frilansere som de allerede har et etablert forhold til. For å rekruttere nye frilansere, tar de vanligvis selv kontakt med journalister som har markert seg i andre medier og som de mener kan passe til deres flater. De kjøper få saker av journalister som melder seg med enkeltartikler. Derfor kan det være ekstra vanskelig å komme inn som ny.

 

- Det er lettere å si ja hvis jeg ser at journalisten har skrevet for en kjent publikasjon før. Da betyr det at noen har gjort en vurdering og godkjent frilanseren før meg, sier Markovski fra Aftenposten.

 

Avisen mottar daglige henvendelser fra frilansere, og alle sakene må gjennom en grundig vurdering før de tar en beslutning. For at redaksjonssjef Markovski skal si ja til en sak, spør han seg om avisen kunne ha lagd saken bedre selv. Hvis svaret er nei, vurderer han å kjøpe den.

 

Men du skal ikke gi opp selv om de ikke kjøper den første saken du sender inn. Aftenposten kontakter ofte frilansere som tidligere har henvendt seg for å bruke dem til andre saker.

 

Du har større sjanse til å få sakene dine publisert hvis du allerede har skaffet deg et navn i den norske medieverdenen. Forsøk derfor å bruke sosiale medier for å få ut navnet ditt i begynnelsen. Tenk også utradisjonelt når du vurderer hva slags saker du skal lage.

 

LES OGSÅ: Slik forbereder du pensjonisttilværelsen som frilanser

 

Hull i medieverdenen

Ifølge Aftenposten, finnes det veldig mange frilansere på de samme stedene i verden som ikke nødvendigvis er store satsningsområder for norske medier. Latin-Amerika og New York er begge steder med overrepresentasjon av frilansere. Og selv om temaene de skriver om herfra er interessante, passer det ikke alltid inn i det norske mediebildet.

 

- Alle sakene jeg mottok fra frilansjournalistene i Argentina som utenrikssjef, kunne godt stått på trykk i Aftenposten. Men frilanserne har reist dit av egen interesse og ikke fordi det er viktig for norske medier, sier Markovski.

 

Utforsk heller hvor det finnes hull i mediebildet. Utenrikssaker er et viktig område for mediene, og det er dyrt å ha utenrikskorrespondenter ute. Men reis dit hvor norske medier trenger deg. Steder som Afrika og Asia er for eksempel svære områder med underrepresentasjon av både korrespondenter og frilansere.

 

- Husk også at der det store og eksepsjonelle skjer, er vi som regel allerede tilstede, sier redaksjonssjefen.

 

- Hvilke saker kunne man ha skrevet fra Afrika og Asia?

 

- Det overraskende, som ikke handler om fattigdom, men om håp for eksempel.

 

Tenk utradisjonelt både når det gjelder sted og tema. For mange frilansjournalister befinner seg på samme steder og skriver om det samme. Tenk også over om du skal spesialisere deg innenfor et felt, eller om du skal satse på å bli en allround-journalist.

 

LES OGSÅ: Slik får du orden i en kaotisk frilanshverdag

 

Spesialist eller generalist?

De siste årene har trenden med at en journalist skal kunne alt stått sterkt. Frilanserne mener imidlertid at potet-trenden er en dårlig idé, og at generalisten er lett erstattelig fordi han konkurrerer med alle andre generalister. Deres råd til frilansere er heller å finne noe man interesserer seg for, og spesialisere seg innenfor et felt. På den måten kan du fungere som ekspert på området.

 

- Vi trenger flere kritikere innenfor ulike fagfelt. Selvfølgelig må du vite foran og bak på et kamera hvis du er skrivende journalist, men forhåpentligvis går vi bort fra trenden med å kunne alt, sier frilansfotograf Anette Selmer Andresen.

 

Lars Aarønæs er selv spesialist i språk. Han har vært språkspaltist i Journalisten og har flere språkbøker bak seg. Kunsten er å finne et interessefelt som kan vokse og som det finnes et marked for. Øyvind Strømmen og Kjell-Arne Totland er også eksempler på eksperter i snevre felt. Strømmen har spesialisert seg innenfor kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer, og blir brukt mye i debatter og foredrag. Kjell-Arne Totland ble kongehusekspert etter han tilfeldigvis leste en artikkel om kongehuset. Nå blir han brukt som ekspert både i Norge og i utlandet.

 

Peter Markovski er uenig i spesialistargumentet.


- I Aftenposten er det generalistene som regjerer, og det mer enn før. For 15 år siden hadde vi for eksempel en egen kirkeredaksjon i avisen. I dag tenker man avis på en annen måte, sier han.

 

Frilansjournalistene mener spesialistveien er mest lønnsom å gå, mens redaksjonssjefen i Aftenposten konstaterer at generalistene regjerer i de store mediehusene. Som spesialist kan man bli betraktet som ekspert, men man gjør seg samtidig sårbar hvis de få som dekker områdene skulle kutte i budsjetter eller falle bort. Anmelderstoffet er for eksempel et område det kuttes kraftig i nå. Det kan derfor lønne seg å spesialisere seg innenfor flere felt, eller å både være generalist og spesialist.

 

Kutt i anmelderstoff

I oktober 2014 ble det kjent at VG kutter kraftig i musikk-, film- og bokanmeldelser. Og avisen som til nå har bygget opp et merkevare innenfor kunst over flere år, har nylig fjernet nesten all kunstdekning. Redaktør i = Oslo, Lars Aarønæs, er oppgitt over disse kuttene.

 

- Det er håpløst at et medieorgan sier at vi ikke trenger profesjonell hjelp til å anmelde. De sier på den måten at leserne kan anmelde sakene sine selv, sier Aarønæs oppgitt.

 

Aftenposten benytter seg av faste frilansere til anmelderstoffet i avisen deres. De har foreløpig ikke vedtatt noen kutt, men frilanserne er langt færre enn før og anmelderstoffet kommer heller ikke til å øke fremover.

Kutt i anmelderstoff og annet kritisk stoff kommer vi sannsynligvis til å se mer av framover. Som frilansjournalist opplever du stadige endringer og kutt i mediebransjen, og det kan være lurt å alliere seg med andre journalister i samme situasjon for å ha noen å støtte seg til.

 

LES OGSÅ: Fem nybegynnerfeil du bør unngå som fersk frilanser

 

En organisasjon i ryggen

Som frilansjournalist jobber du ofte alene, og det kan det være vanskelig å vite hvilke rettigheter du har. Det kan lønne seg å ha en organisasjon i ryggen som ivaretar interessene dine. Norsk Journalistlag (NJ) er en slik fagorganisasjon som nesten alle journalister i Norge er medlem av. De arbeider for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår samt journalistisk standard og integritet.

 

- I Norsk Journalistlag møter du mange som er i samme situasjon som deg. I Oslo treffes vi én gang i måneden og ellers tilbyr vi mange forskjellige kurs, alt fra startkurs til proffkurs, sier Anette Selmer Andresen, leder i Frilansjournalistene.

 

Hun råder alle journalister til å bruke NJ aktivt, både for å knytte kontakter, utveksle erfaringer og for å få råd. Som frilansjournalist er kontaktnettverket ditt også essensielt for å overleve. Og kontakter får du kun ved å dra ut og snakke med folk. Dra på arenaer hvor mediefolk treffes, som NJ, Mediaforum, Mediedager i Bergen, SKUP-utdelingen, Gullruten, Gulltaggen eller Gullblyanten.

 

I NJ kan man også få tips fra advokater om alt fra kontrakter til avtaler med kunder og lønn.

 

- Ha alltid tydelige og klare avtaler med kunder. Og et veldig viktig tips er: aldri gi fra deg opphavsretten din. Da kan du risikere at bilder eller tekst du har publisert blir brukt i sammenhenger du absolutt ikke kan stå inne for. Det er også saker NJ kan hjelpe deg med, avslutter Selmer Andresen.

 

I NJ blir du som frilansjournalist del av et journalistisk fellesskap der du kan knytte kontakter, få faglig og juridisk påfyll samt utveksle erfaringer og tips med de andre medlemmene.

 

Fremtiden

Selv om du møter på mange utfordringer og det blir trangere om plassen for frilansere, er det fullt mulig å leve av yrket hvis du er motivert. Kunsten er å vite hvordan du skal gå frem og hvordan arbeide for å skaffe nok inntekt samtidig med interessante oppdrag.

 

Og hvis du som ny drukner i den store medieverdenen og finner det hele kaotisk, kommer du langt bare ved å tro på deg selv, mener Vivian Songe.

 

- Jeg gikk og så på lappene som hang på karrieresenteret på Blindern og håpet at noen etter hvert kom til å velge meg. Etter hvert har jeg skjønt at den som velger seg selv er den som kommer frem. Uansett om noen er eldre eller har mer erfaring enn deg, gjør det inntrykk hvis du stoler på deg selv og tar sjanser, sier Songe optimistisk.

 

- Skriv aldri i forhold til eller ordet fokus. Da har du i hvert fall unngått et par nybegynnertabber, avslutter Aarønæs.

 

Klikk her for å opprette en frilansprofil på KarriereStart.no