Som oftest trenger vi ikke en advokat for å løse konflikter. Men enkelte ganger er det helt nødvendig. For samfunnet er det svært viktig å ha en juridisk ekspertise med kompetanse og erfaring.
Satser du på en jusutdanning kan du ofte velge og vrake. Merk deg at alle advokater har utdanning som jurister, men slett ikke alle jurister jobber som advokater. Når du er ferdig med den femårige juristutdanningen har du en rekke muligheter innen yrkeslivet. Sikter du deg inn på å bli advokat, er veien imidlertid langt mer likefram:
Etter å ha fullført juristutdanningen (bestått juridisk embetseksamen eller mastergrad i statsvitenskap), søker du jobb som advokatfullmektig. Dette er en læretid hvor du utfører mange av de samme oppgavene som en advokat gjør, under veiledning av en som allerede innehar tittelen. Skal du ha tittelen selv, trenger du advokatbevilling. Da må du oppfylle noen formelle krav:
Kort fortalt må du ha jobbet som advokatfullmektig i minst to år, ført minst tre saker for retten, fulgt et obligatorisk advokatkurs og levert inn en oppgave. Når dette er på plass kan du søke om bevilling, forutsatt at du har hederlig vandel.
Det obligatoriske advokatkurset kan du ta i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Bergen eller Oslo. De to årene med juridisk praksis, utelukker imidlertid ikke andre stillinger enn advokatfullmektig. Praksis som dommerfullmektig, politifullmektig, dommer eller universitetslærer i rettsvitenskap teller også.
Fordelen med å være advokatfullmektig er likevel den at du får en fot innenfor bransjen og forhåpentligvis kyndig veiledning av en som allerede jobber som advokat.
Advokatforeningen er imidlertid bekymret for at oppfølgingen av advokatfullmektigene skal bli svakere i tiden som kommer, fordi det blir en sterk vekst i antall advokater de nærmeste ti årene, som gjør at partnere i fremtiden vil måtte dele tiden sin på flere advokater/advokatfullmektiger.
Myten tilsier at alle vil bli advokater på grunn av lønns-nivået.
Nyutdannede jurister starter med omtrent den samme grunnlønnen uavhengig av sektor, men etter hvert øker forskjellene mellom sektorene. Det er også store forskjeller etter ansiennitet og stillingsnivå.
Juristforbundets undersøkelser viser at konkurransedyktig lønn først kommer på syvende plass, bak faktorer som interessante arbeidsoppgaver og godt faglig miljø. Begynnerlønnen er på omtrent samme nivå i alle sektorer. Lønnsforskjellene utvikler seg etter noen år, og blir stadig større til fordel for de privatansatte. Velger du privat sektor, er altså muligheten stor for å få en solid lønn etter hvert som du oppnår erfaring.
Det er også forskjeller på privat og offentlig sektor når det gjelder fleksibilitet og frynsegoder. Jurister i offentlig sektor har i større grad enn privat sektor betalt overtid, fleksibel arbeidstid, avspasering og betalt lunsj.
I det private har man i større grad mulighet til å jobbe hjemmefra, fri mobil og en større andel får kurs og etterutdanning betalt av arbeidsgiver. Det er også store forskjeller i rettigheter rundt foreldrepermisjon og langvarig sykdom, ifølge Juristforbundet.
Det hender ikke sjelden at en klients sak kan løses uten å måtte gå til en domstol. Hvis det blir mekling, har mange advokater tatt etterutdanning innen advokatmekling. Målet er å komme frem til en frivillig forliksavtale som avslutter konflikten og som er formulert slik at partene kan fungere videre sammen.
Grunnprinsippene er de samme i meklinger. Det gjelder enten det dreier seg om en familiekonflikt, en nabotvist, konflikt mellom forbruker og forhandler, en stor forretningskonflikt eller konflikter mellom folkegrupper.
Advokatmekleren er nøytral mellommann som stiller sin juridiske innsikt og konfliktkompetanse til rådighet. Imidlertid er det viktig at partene selv har herredømme over prosess og resultat. Partene kan i tillegg være representert ved egne advokater, men de deltar da som rådgivere i prosessen.
Mekleren er ikke dommer, og kan ikke treffe avgjørelser som er bindende for partene. Det er normalt heller ikke meklerens oppgave å gi partene juridisk eller annen rådgivning. Behandlingen er konfidensiell.
Flertallet av jusstudentene ønsker seg til offentlig sektor etter eksamen. Det kan ha med at de fleste jurister i offentlig sektor forteller at de trives i jobben, får spennende oppgaver og har stor innflytelse. Rundt halvparten ender likevel i privat sektor, fordi etterspørselen er økende.
Et stort flertall av jurister ansatt i statlig og kommunal sektor er stolte av jobben sin, mener Juristforbundet med utgangspunkt i undersøkelser de har utført. Svært få av dem ser på jobben sin i det offentlige som en mellomstasjon før de går over til privat sektor. De fleste av Juristforbundets medlemmer arbeider innen offentlig sektor: 50 prosent i statlig sektor, åtte prosent i kommunal sektor og 42 prosent i privat sektor.
Det er lav arbeidsledighet blant jurister, men de aller ferskeste må vente noe lenger enn tidligere for å komme i jobb. Undersøkelser viser at seks av ti har relevant heltidsarbeid seks måneder etter eksamen.
Nærmere halvparten av de nyutdannede får sin første jobb i staten som for eksempel førstekonsulent og rådgiver. Drøyt fire av ti får sin første jobb i privat sektor, de fleste som advokatfullmektiger i advokatfirma. De resterende jobber med saksbehandling og rådgivning i kommunal sektor.
Arbeidsoppgaver for en ung jurist kan være mangfoldig og noen eksempler er:
- Representere klienter i sivil rett
- Føre forhandlinger med en eller flere motparter
- Gi råd om hva som evt. er lovbrudd
- Skissere juridiske dokumenter (kontrakter, testamenter, etc)
- Bistå ofre i straffesaker + forsvare tiltalte
Det åpner seg opp en rekke muligheter både innen privat og offentlig sektor når du har fullført utdannelsen. Dessuten går det et skille mellom strafferett og sivil rett.
Drømmen om å bli forretningsadvokat med lukrative personlige vilkår, eller en profilert strafferettsadvokat som får mediedekning, kan jo være en driver. For de aller fleste er det viktigst å få seg en fast jobb.
Tar du sjansen på å åpne din egen praksis, kan det være lurt å søke inn i et kontorfellesskap med andre advokater. Men ønsker du å jobbe deg opp gjennom litt større advokatfirmaer, for eksempel for å bli partner, krever det hardt arbeid og skikkelig stå-på- vilje.
Noen velger andre veier, som for eksempel å jobbe for ideelle organisasjoner eller i private bedrifter. Som organisasjonsadvokat utfører du oppdrag for medlemmene i din egen organisasjon. Som bedriftsadvokat er du ansatt i bedriften du jobber for og håndterer juridiske problemstillinger på vegne av de ansatte.
I offentlig sektor er det muligheter som politiadvokat, statsadvokat, riksadvokat eller som annen type representant for staten. Du kan også ta en mer lokal jobb, i kommune eller fylkeskommune.
Noen advokater er eksperter på strafferett. Da får de oppdrag som forsvarsadvokater eller som bistandsadvokater. Selv om advokatene jobber i egne firmaer (de ikke er ansatt av staten,) er det det offentlige som betaler disse oppdragene.
En del advokater kan ta saker innenfor de fleste områder. Familierett, økonomi, kontraktsrett, fast eiendom og strafferett. Andre jobber spesialisert med enkelte team, som for eksempel EØS, patent eller arbeidsliv.
Du finner jurister i de fleste deler av både offentlig og privat sektor. Mange jurister arbeider i store, statlige etater som skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten. I fylker og mange kommuner finner du også jurister. De er dessuten godt representert i departementene, direktoratene og de statlige tilsynene.
Dommerne og statsadvokatene er alle jurister. Men også politietaten og tolletaten disponerer et stort antall.
Advokatene utgjør over 30 prosent av juristene og andelen er som tidligere nevnt sterkt stigende. De fleste arbeider i advokatfirmaer eller driver egen praksis. Andre arbeider i offentlig sektor eller i næringslivet. Du finner også noen jurister blant rettshjelpere.
Ulike rettsområdet som advokater og jurister jobber med:
Angrerett
Arbeidsrett
Arverett
Avtalerett
Barnefordeling
Barnevernsrett
Boligrett
Erstatningsrett
Fast eiendom
Forbrukerkjøpsrett
Foreldelse
Forsikringsrett
Forvaltningsrett
Helserett
Håndverkertjenester
Kjøpsrett
Kontraktsrett
Kredittkjøp
Pakkereiser (Charter)
Pengekravsrett
Samboere
Sivilprosess
Skilsmisse
Straffeprosess
Strafferett
Tingrett
Trygderett
