(KarriereStart.no):
– De som har veldig liten fantasi kan si sånn: «Hvorfor har du ikke gjort den ferdig? Orket du ikke mer? Det der forsto jeg ikke». Men det skjer veldig sjeldent.
Mange av skulpturene til Lene Kilde ser nemlig ikke helt “ferdige” ut, selv om de strengt tatt er det. Hun lager for eksempel mange skulpturer av barn, og de mangler ofte ansikt, armer, overkropp eller andre kroppsdeler.
– Når ansiktet ikke er der vil tilskueren ofte automatisk flette inn sin opplevelse av skulpturen, og sine følelser, forklarer hun.
Hun antyder, og så kan folk tenke seg til resten. Men hun understreker at man ikke må ha en mastergrad i kunsthistorie for å forstå tankene og ideene rundt dem.
– De er veldig intuitive. Både barn, voksne og gamle liker skulpturene veldig godt. Det treffer noe veldig indre og kroppslig.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Espen Eiborg er billedkunstner
Det handler om kroppsspråk
Det hender at Lene lager skulpturer av voksne, men det er altså mest barn det går i. Og siden modellene hun bruker er levende barn, som gjerne har egne ønsker og behov, kan det bli utfordrende å være på samme side.
– Det ærligste som finnes er barns kroppsspråk. Hvordan de står, om de er komfortable, usikre, eller må på do.
Selv om de har avtalt at de skal stå på en bestemt måte, hender det at de plutselig vil stå på en annen måte. Det hender at de rett og slett ikke vil.
– Jeg kan stå med flytende masse som koster 1000 kroner, som er ødelagt om tre minutter. Og så har de slått seg helt vrange. Det skjer ikke ofte, men det hender, forklarer Lene og ler.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Nasir Sirikhan er danser
Inn i varmen
Lene har jobbet med skulpturer hele livet, og som liten hadde hun sitt eget snekkerverksted nedi kjelleren der hun bodde. I tillegg til å være selvlært, har hun også studert ved ulike kunstskoler. Men det var da hun fikk Statens kunstnerstipend at hun virkelig kunne være skulptør av yrke.
– Det var helt avgjørende. Da tenkte jeg at jeg måtte stille ut, at jeg må lage noe. Så googlet jeg «Utstilling, Norge», og så at Galleri Ramfjord hadde stipendutstilling. Det var en juryert utstilling jeg vant, og fikk stille ut på en messe i København.
Allerede dagen etter utstillingen fikk hun en melding av Elisabeth Ramfjord, som er kurator ved galleriet. Hun lurte på om Lene ville være med i galleriet.
– Jeg trengte ikke noe betenkningstid da. Det var i 2012 eller 2013, we go way back. Ramfjord var det første stedet jeg ble tatt inn i varmen. Da fikk jeg en utstilling i ganske store deler av galleriet. Jeg lagde en ståltrådverden man kunne gå inn i. Det var hendelser for barn, det har jeg holdt fast ved, sier Lene.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Kim Dahlstedt er tatovør
Kunst på havets bunn
Lene har også laget skulpturer som ikke er ment for tradisjonelle gallerier. Hun har for eksempel laget en kjempestor betongskulptur som står i en undervanns skulpturpark på Grenada i Karibien.
– Korallrevene der er utrolig utrydningstruede. Så en kunstner hadde laget en skulpturpark og satt ned mange skulpturer i et fredet område. Jeg skrev en mail og spurte om de hadde lyst på en skulptur til, og det hadde de. Så da pakket jeg datteren min og alle tingene mine, også tok vi flyet dit et par måneder etterpå, forklarer Lene.
Hele skulpturparken fungerer som et kunstig rev. Men i tillegg til den konkrete nyttefunksjonen, er den også til glede for kunstinteresserte turister. Det arrangeres nemlig snorkle- og dykketurer ned til skulpturene, i tillegg at båter med glassbunn kjører turer over revet.
– Den blir finere og finere, den utvikler seg hele tiden. Det er et kunstverk som aldri blir ferdig.
LES OGSÅ: Drømmejobben: Mariann Hole er skuespiller
– Moderat er ikke noe jeg driver med
Lene legger ikke skjul på at det økonomien har vært en utfordring. Det er først nå at det begynner å komme på stell. I år har hun hatt anledning til å gjøre investeringer i verkstedet sitt.
– Det har vært gøy å velge ut tingene jeg trenger, og bygge opp verkstedet. Jeg har ikke noe fritid, så det er ikke sånn at jeg bruker pengene på fest og moro. Jeg har ikke noen hobbyer, jeg gjør ikke noe annet enn det her. Det er her jeg er, sier hun.
Lene forklarer at tempoet gjerne svinger litt i løpet av en arbeidsdag. Det går ofte litt tregt om morgenen, men rundt middagstid settes det inn et ekstra gir. Da begynner det virkelig å ta seg opp. Så jobber hun gjerne langt ut på natten, for det er litt vanskelig å legge seg når man er i en god flyt.
– Moderat er ikke noe jeg driver med, det er ikke helt min stil.
Derfor er hun fornøyd med at datteren nå har begynt som assistent. For da får de sett hverandre litt mer.
– Jeg synes det går så bra, jeg har fått gjøre det gøyeste jeg kan finne på, avslutter Lene.
I serien Drømmejobben møter vi mennesker som har valgt en yrkesvei utenom det vanlige
De fleste av oss velger trygge og forutsigbare yrker. Enkelte tar tar derimot valg som ligger godt utenfor komfortsonen til de fleste og begir seg ut på yrkesveier hvor sjansen for å lykkes til å kunne leve av yrket er lav. Kunstnere, dansere, kreatører, gründere, musikere, forfattere, fiolinbyggere - yrker som de fleste karriererådgivere er raske til å fraråde.
For disse, ofte kreative og skapende menneskene er yrkeskallet sterkt. Her får du møte personer som har forkastet jobbtrygghet, økonomisk trygghet og andre fordeler med A4-livet og fulgt sitt kall til å gjøre det de virkelig ønsker og er gode på.
Vi får høre om deres bakgrunn, om hvordan de har taklet utfordringer underveis, erfaringer og tanker om veien videre.