(KarriereStart.no):
– Alle klasser har en klovn, og det var meg, sier Christer Torjussen.
Sånn sett kan man kanskje si at det var på skolebenken han lærte seg komikeryrket. Faren var nemlig turnuslege, noe som førte til mye flytting, med påfølgende mange perioder som «han nye i klassen». Da reddet han seg inn ved å være humoristen – tullebukken som fikk resten av klassen til å le.
Likevel tok han sikte på en relativt vanlig jobb da han skulle velge videre utdanning. Tekstforfatter-linjen på Westerdals førte til en god jobb, men det var noe som ikke stemte.
– Jeg brant meg ut i 1999, da jeg var 29 år. Begynte å gråte på jobb, og det er et dårlig tegn. Så da sa jeg opp en godt betalt jobb, forklarer han.
Da hadde Christer allerede begynt å prøve seg som stand-up komiker. Så fikk han spørsmål fra Elina Krantz, som driver Latter, om han ville jobbe for dem. Og det ville han jo. Siden det har det bare gått slag i slag.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Tuva Syvertsen er musiker
I serien Drømmejobben møter vi mennesker som har valgt en yrkesvei utenom det vanlige
De fleste av oss velger trygge og forutsigbare yrker. Enkelte tar tar derimot valg som ligger godt utenfor komfortsonen til de fleste og begir seg ut på yrkesveier hvor sjansen for å lykkes til å kunne leve av yrket er lav. Kunstnere, dansere, kreatører, gründere, musikere, forfattere, fiolinbyggere - yrker som de fleste karriererådgivere er raske til å fraråde.
For disse, ofte kreative og skapende menneskene er yrkeskallet sterkt. Her får du møte personer som har forkastet jobbtrygghet, økonomisk trygghet og andre fordeler med A4-livet og fulgt sitt kall til å gjøre det de virkelig ønsker og er gode på.
Vi får høre om deres bakgrunn, om hvordan de har taklet utfordringer underveis, erfaringer og tanker om veien videre.
Gjenbruk av egne erfaringer
– Hvis jeg er hjemme én uke får jeg fnatt, jeg må ut. Jeg må opp på scenen, det er en konstant driv i det. Vi liker å reise staselig som komikere på tur. Vi liker å kjøre tog og buss.
Men de mange reisedøgnene har imidlertid sin pris, forklarer Christer.
– Fraværet var det som gjorde at alt gikk åt skogen med ekteskap og alt. Det er konsekvensen mange artister må betale for at vi er høyt og lavt hele tiden.
Da alt raknet kunne han velge mellom å la skuta synke og bare grave seg ned i dritten, eller han kunne ta seg sammen og skrive et nytt show. Han valgte det sistnevnte.
– Det var ekstremt krevende, men jeg fikk det til. Jeg skrev «Drittpappa», som handlet om angsten for å ikke være til stede for ungene mine, og fraværet til min egen far. Jeg snakker om begravelsen til faren min, forklarer han.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Mariann Hole er skuespiller
Forløsende humor
I det nye showet snakker han blant annet om menn kan bli ekstremt bitre etter et samlivsbrudd, og at de for eksempel kan snakke om at de skal drepe ekskona si. Men at man tross alt ikke kan drepe ekskona, for da må man jo ha barna hele tiden. Da hender det at han må påminne folk om at de er der for å se stand-up – og at det tross alt er en spøk.
– Hvis stand-up ikke er personlig og har en nerve, kan det bli litt for lettbeint. Noen ganger er humor veldig avvæpnende. Det handler om å gjøre død, lengsel og savn til noe absurd og gøy. Hvis du snakker om et tema som er pinlig og vondt, så er det forløsende å høre på, fordi folk kjenner seg igjen.
– Det er så gull, når du kan si til publikum: «Har du noen gang kjent på følelsen av at du vil rive hodet av noen i ren sjalusi?». «Ja, dette er jeg med på». Og så forløser du det komisk.
LES OGSÅ: Drømmejobben – Tarjei Krogh er fotograf
Holder fast så lenge det holder
– Det er kjempestort at noen velger å bruke lørdagskvelden sin på å komme og se meg. Det er absurd egentlig, de kunne gjort så mye annet, sier Christer.
Den følelsen er noe av det som gjør at han trives så godt som komiker. Han trives så godt at han aldri har vurdert å slutte, men han har lurt på hvordan han skal klare å fortsette.
– Det er jo det der at du skal være aktuell med noe. Nå har jeg vært aktuell med en forestilling i ett år, og hva er det neste? Hvis jeg skal leve av dette må jeg komme med nye ting, og være bedre enn forrige gang.
– Jeg må bare holde meg fast i greina jeg henger i, og se hvor lenge den holder. Så får jeg slutte når noen ber meg om å kutte ut.
