– Mange av oss forbinder stress med noe som er negativt. Dette er bare delvis riktig. Kortvarig stress i seg selv verken er unormalt eller farlig. Tvert imot kan litt stress fungere som en «motor» for læring og prestasjon, sier psykolog Tove H. Edvardsen Stemsrud. Hun har lang erfaring både innenfor organisasjons- og arbeidspsykologi og klinisk psykolog.

 

Det er først når tilstanden varer over lang tid, og du føler at du mangler ressurser for å mestre situasjonen og kravene, at stresset blir negativt.

 

– Hvis du i tillegg opplever uforutsigbarhet og mindre kontroll i arbeidssituasjonen, har du en oppskrift på en negativ stressreaksjon, sier hun.

 

Det er viktig å gjøre noe med negativt stress, for det kan ramme livskvaliteten og hvordan vi fungerer og trives i dagliglivet.

 

LES OGSÅ: Arbeidsglede betaler seg

 

Symptomer på stress

Det er stor variasjon i symptomer og kjennetegn på arbeidsrelatert stress. Typiske kjennetegn på negativt stress kan være:

  • Urofølelse, rastløshet
  • Kortere lunte og utålmodighet
  • Søvnproblemer
  • Dårligere konsentrasjon og hukommelse
  • Problemer med å fatte beslutninger
  • Engstelse og nedstemthet
  • Smerter og stivhet i musklene

 

– Vi vet at forhold ved arbeidsmiljøet er viktig for om man opplever stress. Vanlige risikofaktorer er mangelfull organisering, uklare grensesnitt og uklare eller urealistiske forventninger, sier Stemsrud.

 

LES OGSÅ: Smil, så blir arbeidsdagen bedre!

 

Delt ansvar

Vi reagerer ulikt på stress og terskelen for når vi reagerer, kan variere. Situasjoner som utløser stress hos én person, trenger slett ikke å gjøre det hos en annen.

 

– Terskelen for å oppleve stress kan også variere over tid hos hver og én av oss. For eksempel vil vi som fersk i lederrollen eller ved bytte av jobb være mer utsatt for stressreaksjoner. Reaksjonen er også påvirket av om vi opplever endring eller belastning på andre livsområder samtidig, sier hun.

 

Stress handler altså om samspillet mellom arbeidsforholdene og deg som person.

 

– Ansvaret for å håndtere stress hviler derfor på arbeidsgiver for å skape et godt og helsefremmende arbeidsmiljø, og deg selv for å mestre din stressreaksjon, understreker Stemsrud.

 

LES OGSÅ: Dette gjør multitasking med hjernen din

 

Egen opplevelse

– Til tross for at det hevdes at forekomsten av negativt stress er økende blant ledere, viser arbeidslivsforskning at ledere som gruppe fremdeles har et lavere rapportert stressnivå enn medarbeidere. Disse funnene gjenspeiles også i norsk arbeidsliv, blant annet i AFFs lederundersøkelse, sier Stemsrud.

 

Dette er et interessant funn ifølge Stemsrud, i lys av at arbeidsbelastningen og presset for en leder jevnt over er høyere enn for en medarbeider. For man skulle vel anta at jo høyere krav og mer tidspress desto mer stress?

 

– Slik er det faktisk ikke. Det er tvert imot etablert viten om at det ikke er kravene i seg selv som er utslagsgivende for om du opplever stress, men hvorvidt du opplever at du kan mestre kravene.

 

LES OGSÅ: Dette bør du gjøre i lunsjpausen

 

Rollekonflikter

– Har du opplevelse av kontroll i arbeidsutførelsen og frihet i beslutninger, har du langt større toleranse for belastning. Hvis du i tillegg har tilgjengelig støtte på jobben, har du en god oppskrift for å forebygge negativt stress, forteller hun.

 

Rollekonflikter og motstridende interesser kan medføre negativt stress for ledere.

 

– Som mellomleder må du forvalte og balansere interessene til både overordnet ledelse og medarbeiderne. Tidvis må du implementere tiltak og endringer som kan være i strid med hva du selv ville foretrukket, eller hva som er ønsket nedover i organisasjonen. Dette er en iboende del av lederrollen og noe man ikke kan velge bort som leder, sier Stemsrud, og legger til:

 

– Min erfaring som rådgiver og psykolog er at denne type rollekonflikter er noe av det ledere opplever mest problematisk og stressutløsende.

 

LES OGSÅ: Hvordan står det til med arbeidsmoralen din?

 

Stemsruds råd mot stress:

  • Gjør noe med rammene: En måte å redusere stress på er å endre selve rammene for arbeidet. Det kan for eksempel dreie seg om å finne bedre eller mer hensiktsmessige arbeidsformer for deg og dem du leder. Men det kan også være forhold som angår primært din arbeidsutførelse som planlegging, prioritering og skjermet arbeidstid uten avbrytelser.
  • Tren på å tenke annerledes: Stress handler i stor grad også om at man tenker at man ikke kan mestre forventninger og krav. Hvordan man tenker om, og forholder seg til, situasjonene man befinner seg i, kan trenes. Mange opplever svært god effekt av å øve seg på å finne en alternativ og mer konstruktiv måte å forholde seg til krav og forventninger.
  • Ro ned kroppens reaksjoner: Når man opplever stress, er kroppen i en fysiologisk alarmtilstand. Det er denne tilstanden som over tid disponerer for fysisk sykdom fordi den svekker immunforsvaret. Ved å lære seg teknikker for avkobling, kan man hjelpe kroppen til å regulere seg ned og finne ro. Det er også mange som finner god avkobling i mer krevende fysisk aktivitet. Det er hold i påstanden om at en treningsøkt kan hjelpe til å klarne tankene og roe ned en stresset kropp.
  • Gjør noe annet enn å jobbe: I min praksis møter jeg jevnlig ledere som tilbringer mye tid på jobb og med tanker om jobb. Mange er drevet av et sterkt engasjement og indre motivasjon for arbeidet, andre av frykt for å ikke prestere som leder, og en del med en kombinasjon av disse. Utfallet blir gjerne at arbeidet får en altfor stor plass i livet. En slik ubalanse gjør deg sårbar. Løsningen er å prioritere å få flere opplevelser utenfor jobb.
  • Søk støtte: Å bruke andre mennesker som støtte er et svært viktig tiltak. Dette kan altså være støtte fra kolleger, egen leder eller et ledernettverk. Men støtten kan også være hjemme, i form av emosjonell støtte fra en som står deg nær. Om dette ikke er tilstrekkelig, kan det være nyttig å oppsøke en psykolog eller annen profesjonell rådgiver med erfaring og kunnskap om arbeidsrelatert stress.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger