(KarriereStart.no):

 

I dag jobber mange som frilansere, og har sine egne firmaer eller enkeltpersonforetak. Spesielt i kreative yrker, fotografer, skuespillere, journalister/skribenter, grafiske designere og illustratører, er det vanlig å jobbe frilans. I disse bransjene er det få faste jobber, og det er hard konkurranse om jobbene som finnes. For mange blir alternativet å jobbe på frilansbasis, og ta oppdrag for ulike arbeidsgivere. Noen elsker friheten som kommer med frilanslivet, andre synes det er stressende å gjøre alt på egen hånd.

 

Skal du bli selvstendig næringsdrivende, kan det virke overveldende med alt du må sette deg inn i først. Her kan du lære mer om hva det vil si å være selvstendig næringsdrivende, og hvordan du oppretter ditt eget foretak. 

 

Hva vil det si å være selvstendig næringsdrivende?

Som selvstendig næringsdrivende, bestemmer du selv hva du skal jobbe med, og når, hvor og hvor mye du skal jobbe. Du er din egen sjef, og har full kontroll over din egen hverdag! Du er ansvarlig for foretaket ditt, også økonomisk. 

 

For å kunne bli selvstendig næringsdrivende må du drive med næringsvirksomhet, det vil si arbeid som kan gi økonomisk overskudd eller avkastning over tid (Brønnøysundregistrene). Du må altså drive med noe som det er mulig å tjene penger på! Dette kan for eksempel være å designe egne mobildeksler, eller ta og redigere bilder for ulike privatpersoner og bedrifter.


 

Den økonomiske omsetningen må være av en viss størrelse. Det holder ikke å tjene noen få hundrelapper her og der, på å for eksempel bake kaker til venner og familie. Arbeidet må ta opp en viss tid, det vil si, ha potensialet til å kunne bli en deltids- eller heltidsjobb. Bruker du lite tid på arbeidet, og kan ha en annen jobb ved siden av? Da er det kanskje en hobby i stede. Begynner du for eksempel å motta mange bestillinger på kaker av både kjente og ukjente personer, det tar opp mye tid, du tjener en del penger, og ser at det kan gjøres om til en karriere? Da kan du bli selvstendig næringsdrivende.

 

LES OGSÅ: Podcast som undervisningsmetode

 

Skal jeg søke fast jobb eller bli selvstendig næringsdrivende?

De aller fleste ser for seg å gå ut i en fast fulltidsstilling etter de er ferdige å studere, men dette er ikke alltid mulig. Det finnes utallige deltidsstillinger, engasjementer, vikariater og andre midlertidige stillinger, hvor du blir ansatt på deltid eller heltid i en begrenset periode. Har du muligheten til å jobbe på oppdragsbasis for ulike arbeidsgivere, kan det å bli selvstendig næringsdrivende være et alternativ for deg.


 

– Det er mange ting du må forholde deg til når du skal starte egen virksomhet. Noen viktige punkter det kan være greit å ha tanker rundt er personlig avklaring. Hva er drivkreftene bak ditt ønske om å etablere egen virksomhet? Har du utholdenhet og stå på-vilje til å komme i mål med prosjektet ditt? God planlegging og fokus på markedet gir deg gode sjanser for å lykkes med utvikling av idéen din til en fremtidig virksomhet, sier Bedriftsveiledning i Brønnøysundregistrene, «Altinn – Starte og drive bedrift».

 

Det finnes ulike grunner til at noen velger å bli selvstendig næringsdrivende. Her er noen av de:

  • Du har en hobby som etterhvert tar opp mer og mer tid, og som du begynner å tjener penger på, og bestemmer deg for å gjøre det om til en fulltidsjobb. 

  • Du får tilbud om et oppdrag av en potensiell arbeidsgiver, som krever at du er selvstendig næringsdrivende.

  • Du har en idé du ønsker å gjøre om til en karriere. 

  • Du har utdanning, eller skal jobbe innenfor en bransje, hvor det er vanlig å jobbe som selvstendig næringsdrivende.

  • Du har ikke muligheten til å få en fast jobb uten erfaring fra bransjen, og å være selvstendig næringsdrivende gjør det mulig å få denne erfaringen.

 

LES OGSÅ: Tips til deg som skal ha hjemmeeksamen

 

Enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap?

Et enkeltpersonsforetak (ENK) eies og drives av en person, for egen regning og risiko. For å opprette et enkeltpersonsforetak må du drive næringsvirksomhet, og de er gratis å opprette. Som eier av et enkeltpersonforetak har du dårligere sosiale rettigheter enn andre arbeidstakere, blant annet når det gjelder pensjon, sykepenger (kun rett til dette fra dag 17, og kun 80 prosent dekning) og dagpenger (ikke rett på dagpenger av det du tjener her) (Altinn). Du er ikke ansatt i ditt eget foretak (du kan ha andre ansatte), men du kan ta ut personlige uttak av overskuddet, som «lønn». Husk at du også skatter av dette overskuddet, så her gjelder det å ikke ta ut for mye.

 

Et aksjeselskap (AS) er å foretrekke hvis virksomheten din innebærer en viss økonomisk risiko. Det er flere fordeler med aksjeselskaper. De kan ha flere eiere, selskapet er en egen juridisk person (noe som betyr alt du ikke går personlig konkurs om selskapet skulle gjøre det), innebærer mindre risiko for eierne, og du kan være ansatt i selskapet og få alle rettigheter vanlige ansatte får. Det går også an å investere i selskapet. Du må investere minimum 30.000 kr i selskapet for å kunne starte det, og ofte mer for å kunne ta opp lån eller lignende. Det kreves altså en del økonomiske ressurser fra før for å starte et aksjeselskap (Altinn).

 

LES OGSÅ: Slik får du mest mulig ut av den digitale undervisningen

 

Dette burde du tenke på før registrering

– I noen bransjer må du ha tillatelser, godkjenning og bevilling for å drive virksomhet. Sjekk hvilke regler som gjelder for deg før du starter opp her, sier Bedriftsveiledning. 

 

– I tillegg er det alltid hensiktsmessig å sette seg inn i hvilke skatteregler som gjelder for virksomheten, hvordan du skal forholde deg til merverdiavgift, og ha tanker rundt bokføring/regnskapsførsel. Og ikke minst: Du må sette deg inn i de ulike organisasjonsformene du kan velge blant for å finne den organisasjonsformen som passer deg best.


 

Bedriftsveiledning i Brønnøysundregistrene anbefaler alle å ta en titt på nettsidene: www.altinn.no/starte-og-drive. På disse sidene finner du mye god og relevant informasjon som vil gjelde for deg når du skal starte egen virksomhet, og når du driver egen virksomhet. Bruk nettsiden flittig; dette er en god verktøykasse for etablerere og drivere av små og mellomstore bedrifter.

 

LES OGSÅ: Slik tar du gode notater under forelesningen

 

Registrere virksomheten i Brønnøysundregistrene

Det aller første du må gjøre for å kunne jobbe som selvstendig næringsdrivende, er å registrere virksomheten din i Brønnøysundregistrene. Alle må registrere seg i Enhetsregisteret for å få et organisasjonsnummer. Det er gratis å registrere seg i Enhetsregisteret.

 

Driver du salg av varer som er kjøpt inn for å selges videre, har mer enn fem ansatte, eller har pant i varelager, motorvogn og annet der pantsetter er næringsdrivende, må du registrere deg i Foretaksregisteret. Du betaler en avgift for å registrere deg her (Brønnøysundregistrene).

 

– Alle som skal drive næringsvirksomhet skal registre virksomheten i Enhetsregisteret. Med unntak av mindre enkeltpersonforetak som kun leverer tjenester, må alle virksomheter også registreres i Foretaksregisteret, sier Bedriftsveiledning.

 

LES OGSÅ: Studieteknikkene som gjør at du lykkes med studiene

 

Å velge et navn til foretaket ditt

Navnet på foretaket ditt må inneholde etternavnet ditt, slik det er registrert i Folkeregisteret, og burde si noe om hva du gjør. Er du for eksempel fotograf, kan navnet på virksomheten være «Fotograf Hansen» eller «Hansen foto og video».

 

– Et godt foretaksnavn kan bidra til at virksomheten din blir lagt merke til. Navnet kan være avgjørende for at kunder og andre husker deg, og forstår hva du driver med. Noen mener de beste navnene er de som beskriver det du holder på med, mens andre foretrekker mer abstrakte navn. Et beskrivende navn kan være fordelaktig, fordi det er informativt og gir klare assosiasjoner til hva og hvem du er, sier Bedriftsveiledning i Brønnøysundregistrene.

 

– Det er viktig å tenke over om navnet speiler den identiteten du ønsker å skape for deg og bedriften, og om det kan forveksles med andre. Før du bestemmer deg for navn, bør du sjekke om domenenavnet du ønsker deg er ledig. Du bør også forvisse deg om at ikke andre har rettigheter til det navnet du velger.

 

Lurer du på om navnet er tatt allerede? Det kan du finne ut her: https://www.navnesok.no. Navnet må inneholde minst tre bokstaver, og ikke inneholde varemerker, banneord, tulleord, eller lignende.

 

LES OGSÅ: Tips til hvordan du kan få en bedre økonomi og spare penger

 

Hva skal du egentlig gjøre?

Når du registrerer deg i Brønnøysundregistrene, må du beskrive hva foretaket skal gjøre. Hvilke varer og/eller tjenester selger du? Beskrivelsen avgjør hvilken næringskode (eller kategori) virksomheten din får. Er du journalist, kan beskrivelsen for eksempel være: Journalistikk: Skrive journalistiske tekster i ulike sjangre.

 

For å registrere foretaket må du fylle ut «Samordnet registermelding», som signeres elektronisk. Denne finner du her. Når saken er behandlet får du en melding i Altinn. Må du sende inn noe mer, vil du også få beskjed om dette. Når foretaket er registret, får du et organisasjonsnummer, og du er klar til å begynne næringsvirksomheten din.

 

– Saksbehandlingstiden for registrering av foretak, når registreringen er gjort elektronisk via Altinn, er rundt 4-6 arbeidsdager. Oversikt over saksbehandlingstiden for de ulike organisasjonsformene finner du her, sier Bedriftsveiledning.

 

Kilder: Altinn, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, enkeltpersonforetak.no.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet