(KarriereStart.no)

Godt språk kan være det lille ekstra som gjør at du blir en av de heldige som får komme på intervju. Slurver man kan det i verste fall være den lille forskjellen som trykker søknaden din ut av bunken, selv om du er vel så kvalifisert. Her er noen feil som er enkle å rette opp.

 

Og eller å

Ofte uttales disse to likt i dagligtale. «Å» er det vi kaller for infinitivsmerket på norsk og brukes derfor kun foran infinitiv. Det vil si et verb som ikke er bøyd.

«Å jobbe»
«Å søke»
«Å skrive»

 

«Og» er et ord vi bruker til å forbinde setninger eller ved oppramsing.

«Ole, Dole og Doffen»
«Oliver og gjengen».

 

Om man skulle ende opp med å skrive «Ole, Dole å Doffen» bør man tenke at Doffen ikke er et infinitiv. Det som er vanskeligst når vi skal skille «å» og «og» er hvis det er to eller flere infinitiver i setningen.

«Å elske å skrive og lese».

For å finne ut av dette har vi noe som heter fortidstesten. Her prøver man å gjøre infinitivene om til preteritum, som er fortidsbøyningen av verbet. Hvis bare den første av dem endres, skal det være «å» foran neste. Hvis alle går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.

«De elsket å skrive og lese»

 

LES OGSÅ: Derfor kan skrivefeil sende deg til bunns i søknadsbunken

 

Da eller når

Mange blander disse to ordene. Forskjellen forklares gjerne med huskeregelen «den gang da, hver gang når». Vi bruker «da» når man skal fortelle om noe som skjedde én gang i fortiden:

«Da jeg møtte opp til intervju ville ikke bakeren gi meg jobb»

 

Er det snakk om en gjentagende hendelse, at man fortsatt jobber hos denne bakeren vil det bli slik:

«Når jeg jobber for den lokale bakeren baker jeg brød hver dag»

 

I neste eksempel er det også snakk om en gjentagende hendelse, men det avgjørende er at jeg-personen jobbet for den lokale bakeren én gang i et bestemt tidsrom.

«Da jeg jobbet for den lokale bakeren bakte jeg brød hver dag»

 

LES OGSÅ: Er du introvert? Slik takler du jobbintervjuet

 

Særskriving

Det norske språk består av mange sammensatte ord. Når et ord eller uttrykk blir skrevet hver for seg kalles det særskriving. Ofte blir særskrivingfeil omtalt som orddelingsfeil. Ord kan ha helt andre betydninger om de skrives sammen eller hver for seg.

«Ananas ringer» - Ananas prøver å opprette telefonisk kontakt.

«Ananasringer» - Deilig ananas delt opp i ringer, selges ofte hermetisk.

 

Om man leser de to eksemplene høyt vil man høre forskjell i hvordan de uttales. Mellomrommet vil gi det en naturlig pause mellom ordene. Prøv å uttale «Jobb søknad» og «jobbsøknad». Det første vil høres ut som oppramsing og ikke gi mening. Dessverre er det en del faste ord og uttrykk som er vanskeligere å sjekke muntlig. For eksempel skrives det «om bord» og ikke «ombord». Her kan det være lurt å sjekke denne listen, hentet fra Språkrådet, før du sender av gårde et viktig dokument.

 

Uttrykk som skal særskrivest:

alt saman / alt sammen
av di (nynorsk)
av garde / av gårde
den gong / den gang
den slags
ein del / en del
etter at
etter kvart / etter hvert
for lengst
(for) så vidt
for øvrig (bokmål)
i hvert fall (bokmål)
i staden for / i stedet for (men istedenfor, bokmål)
i så fall
langt (i)frå / langt (i)fra (også i tydinga «på ingen måte»)
mang ein / mang en
om bord
om lag
over bord
på ny(tt)
så menn
så som
til dels
til saman / til sammen
til stades / til stede
ver så god / vær så god

(Kilde: Språkrådet)

 

LES OGSÅ: Åtte typer jobbintervju - Slik takler du dem

 

Uttrykk som har valgfri sammenskriving eller særskriving:

for di og fordi
for resten og forresten
i alle fall og iallfall
så framt og såframt (bokmål også så fremt og såfremt)
så pass og såpass
like eins og likeins (nynorsk)
like ens og likeens (bokmål)
visst nok og visstnok

(Kilde: Språkrådet)

 

Uttrykk som får særskriving eller samskriving bestemt av betydningen:

altfor (= i for høg grad)
alt for (Alt for Noreg!)

eingong/engang (= omsider, fyrst)
ein gong / en gang (det var ein gong …)

ettersom (= fordi)
etter som (= etter kvart som) (også i uttrykket alt etter som

i følgje/følge (med) (= saman med)
ifølgje/ifølge (ifølgje vermeldinga blir det regn)

overalt (= alle stader)
over alt (= framfor alt, høgare enn alt)

(Kilde: Språkrådet)

 

LES OGSÅ: Her er de vanligste skrivefeilene

 

Liten eller stor forbokstav

At man i starten av setninger skal ha stor forbokstav er noe mange vet, i tillegg til egennavn.

«Han trodde Arbeiderpartiet ville innføre gratis boller»
«Han trodde arbeiderpartiet ville innføre gratis boller»

 

I første eksempel er det tydelig at det er snakk om stortingspartiet Arbeiderpartiet, mens i det andre kan det være en generell betegnelse på et parti som kan sies å være for arbeidere. For eksempel det fiktive arbeiderpartiet Jobbpartiet. Det er derfor viktig å vite om det er snakk om et egennavn. En byggmakker kan være noen som hjelper deg å pusse opp, men Byggmakker er en bedrift. Er det fylkesmannen (personen) eller Fylkesmannen (institusjonen) du skriver om?

 

Graden, emnene og studiet ditt skal heller ikke ha stor forbokstav.

«Jeg har en bachelor i bolleproduksjon»

«Jeg er for tiden på tredje året av bachelorgraden i bolleproduksjon ved Universitetet i Oslo»

«På studiet i bolleproduksjon har jeg A i emnene bollespising, boller og samfunnet og bollemiljøloven i praksis»

 

På norsk skriver vi liten forbokstav i navn på måneder, dager og helligdager, med mindre det er første ord i en setning.

«August er den beste måneden for bollespising»

«8. juli er dagen jeg skal spise boller»

 

Om et navn har flere ledd, er hovedregelen at det bare er første ledd som har stor forbokstav, med mindre institusjonen består av flere egennavn eller oppkalt etter en person.

«Den europeiske union»

«Thor Heyerdahl videregående skole»

«Møre og Romsdal fylke»

 

Etter kolon er det liten forbokstav i enkeltord og uttrykk.

«Det siste året har jeg jobbet som blant annet: bollebaker, bollebud og bollesmaker»

Mens det er liten forbokstav i leddsetninger som kommer etter kolon, men stor i helsetninger.

«Dette visste sjefen min allerede: at arbeidsmiljøloven ble brutt»

«Jeg tenker dette: Er ikke boller til for å spise?»

Sitat skal være nøyaktige og vi kan derfor få både liten og stor forbokstav. Det skal med andre ord være nøyaktig som i teksten du siterer. Her er det også eksempel på sitat inne i sitat, hvor man da skal bruke enkle hermetegn.

«I følge Språkrådets nettsider heter det at: 'Sitat skal vere nøyaktige. Etter kolon kan vi difor få både stor og liten forbokstav'»

«Jeg sier som DumDum Boys: 'det er ingenting å le av'»

 

LES OGSÅ: Jobbsøknaden som får deg på intervju

 

Kommaregler

Komma er en hodepine for mange, men er faktisk til for at det skal bli lettere å lese. Riktig kommabruk kan gi bedre flyt og sørge for at leseren får puste litt. Det skal alltid være komma foran setninger som er bundet sammen av «men», «og», «for» og «eller».

«Jeg søkte jobb, men fikk ingen»

«Det jeg jobbet med var rettskriving, og Helge spilte i band»

«Jeg fikk akkurat den jobben jeg ønsket meg, for jeg kan rettskriving»

 

Det skal ikke være komma mellom to leddsetninger hvis ikke subjunksjonen gjentas. En subjunksjon er ord som skyter en leddsetning inn under en annen setning. Det er ord som hvis, om, dersom, siden, fordi, som, idet, da og når.

«Hvis jeg kommer til deg og lager boller, da skal vi kose oss»

«Hvis jeg kommer til deg, og hvis jeg lager boller, da skal vi kose oss»

 

Om en leddsetning står først i en setning skal det være komma. En leddsetning er en setning som ikke gir mening på egenhånd. Om leddsetningen kommer til slutt skal det ikke være komma.

«Da jeg fikk jobben, gjorde bedriften det bedre»

«Bedriften gjorde det bedre etter jeg fikk jobben»

 

Komma foran og etter setninger som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening. Det kan også gjelde forklarende tillegg.

«Kollegaen min, som sjeldent møter opp til tiden, hadde bakt boller»

«Karianne», en låt av Cirkus Modern, handler om en kvinne.

 

Tiltaleord, svarord og utropsord skal ha komma før og etter, avhengig av hvor de er i setningen.

«Tore, vil du korrekturlese jobbsøknaden min?»

«Hyggelig å se deg igjen, gamle ørn!»

«Ja, jeg kan godt komme på intervju om en halvtime»

«Fy søren, spiser du boller på en mandag?»

 

Når man bruker uttrykket «mens» for motsetninger skal det være komma, men ikke når man bruker det om noe som skjer samtidig.

«Jeg betaler strømmen, mens samboeren min betaler husleie»

«Jeg betalte strømregningen mens jeg bakte boller»

 

Vi må også huske komma ved oppramsing uten konjunksjoner. Det betyr sideordningsord, som ogbåde – ogellerenten – ellerverken – ellermenfor og . Ved oppramsinger er det unntak ved «og» og «samt», det skal derfor ikke være komma før disse i tilfeller som under.

«Ole, Dole og Doffen er rampete»

«Jeg kan jobbe 23., 24., 25. og 26. desember»

«På jobben trenger jeg redningsvest, kjevle, gressklipper samt noteark»

 

LES OGSÅ: Dette er det første de ser etter i jobbsøknaden

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger