(KarriereStart.no):

Både i jobbsøknaden, CV-en og i intervjuprosessen ser arbeidsgivere etter kandidater med en riktig kombinasjon av harde og myke ferdigheter. Med harde ferdigheter menes den konkrete kunnskapen og kompetansen som kreves for å gjennomføre en jobb. Myke ferdigheter dreier seg derimot om de personlige egenskapene du har, i form av for eksempel personlighet, holdninger, verdier og sosiale ferdigheter.

 

ManpowerGroup spurte 20.000 arbeidsgivere over hele verden om hvordan automatisering vil påvirke dem de neste to årene. Blant annet svarte de på hvilke personlige egenskaper de ser etter hos mennesker de skal ansette. Øverst på listen over personlige egenskaper står læringsvillighet, kommunikasjon og samarbeidsevner.

 

 – Teknisk kompetanse er ikke nok. Det er miksen av faglige kompetanse og de rette personlige egenskapene som vil være avgjørende fremover, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup. 

 

Dersom du er arbeidssøker må du derfor være klar over viktigheten av de myke ferdighetene og hvordan du kan bruke dem til din fordel. Du kan for eksempel flette dem inn i samtalen under jobbintervjuet ved hjelp av konkrete eksempler i situasjonsbaserte spørsmål. På den måten får du vist hvordan du vil fungere som ansatt, og dermed kanskje veie opp for noen av de harde ferdigheter du mangler.

 

Derfor er det smart å utvikle de myke ferdighetene du allerede har – eller tilegne deg noen helt nye. Her får du presentert tre av de viktgste myke ferdighetene, med en pratisk forklaring på hvordan du selv kan trene på å mestre dem.  

 

LES OGSÅ: Derfor bør hobbyer og interesser inkluderes i CV-en

 

1. Evne til å holde fokus

I boken Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World, tar forfatter Cal Newport for seg hvilket utbytte vi har av det intense fokuset vi klarer å holde når vi er helt oppslukt av det vi jobber med. Det er ikke alle som faller like lett inn i en slik «transe», så hvis dette ligger naturlig for deg, vil det være et stort fortrinn. Han trekker frem tre hovedgrunner til hvorfor dette er så verdifullt å trekke frem som en myk ferdighet i jobbsøknaden:

  • For det første; når vi klarer å holde fullt fokus, er vi langt mer effektive og får unna langt mer arbeid på kortere tid. Dette har naturligvis enorm verdi for en arbeidsgiver som ønsker å se effektivitet og produktivitet hos en potensiell ansatt.
  • For det andre har de fleste av oss en tendens til å trekkes mot mindre og enklere arbeidsoppgaver, som å sjekke mail, fremfor større og vanskeligere oppgaver, som å komme i gang med det store prosjektet som står på arbeidsplanen. Hvis du har evnen til å komme inn i arbeidsmodus med dypt fokus, vil du sannsynligvis ha lavere terskel for å ta fatt på de mer krevende oppgavene.
  • For det tredje gjør evnen til å fokusere at du får større utbytte av kunnskapen og talentet ditt. Dette vil gjøre at du opplever arbeidet som meningsfullt og tilfredsstillende. Og ansatte med denne oppfattelsen av arbeidet sitt står høyt på ønskelisten hos arbeidsgivere.

 

Slik utvikler du denne egenskapen:

Det er umulig å utvikle evnen til å hole fokus hvis du stadig må avbryte arbeidet for å bli med i et møte, eller svare på spørsmål fra kollegene dine. Derfor er det viktig at du jevnlig reserverer en periode på én til to timer i løpet av arbeidsdagen, hvor du ikke er tilgjengelig for andre. Denne perioden skal kun brukes til å øve på fokusert og målrettet arbeid.

 

Du kan også tilpasse arbeidsmiljøet på en måte som reduserer potensielle forstyrrelser og fristelser. Første bud er å sette telefonen på flymodus. Du bør også logge av Skype eller andre kommunikasjonsprogrammer, og ta på støyreduserende hodetelefoner – uten å sette på musikk eller andre lydkilder. Hvis du ofte blir fristet til å åpne nettaviser eller andre nettsider som ikke er relatert til jobben, kan du vurdere å installere en browser-app som hjelper deg å holde fokus på det som er viktig, som for eksempel SelfControl ( for Mac) eller Freedom (for Mac, Windows, Android, og iOS).

 

Jo mer tid du bruker på å trene opp evnen til å fokusere, jo bedre rustet er du til å faktisk få det til når det trengs.

 

LES OGSÅ: Er du underkvalifisert for stillingen? Slik søker du

 

2. Evne til å motta kritikk

I boken Thanks for the Feedback: The Science and Art of Receiving Feedback Well, tar forfatterne Douglas Stone og Sheila Heen for seg de ulike utfordringene ved å få tilbakemeldinger eller konstruktiv kritikk på arbeidet vårt. Mange av oss kan kanskje instinktivt komme i forsvarsmodus når vi står overfor en slik situasjon. Det er nok fristende å si «du tar feil», men det er lite hensiktsmessig og konstruktivt å bli defensiv – samme hvor fristende det måtte føles.

 

Hvis du ikke evner å ta til deg kritikk på arbeidet du gjør, vil du heller ikke utvikle deg og bli bedre i jobben din. For ikke å nevne at du vil bli oppfattet som lite tilnærmelig av kollegene dine. Ikke bare risikerer du at de kan komme til å vegre seg for å jobbe sammen med deg, de vil også bli mindre mottakelige på eventuelle innspill du har på deres arbeid.

 

Alle arbeidsgivere ønsker åpne og samarbeidsvillige ansatte som ønsker å utvikle seg i jobben sin. De ønsker også ansatte som kommer godt overens med kollegene sine, og som bidrar til et positivt og konstruktivt arbeidsmiljø. Dermed vil denne egenskapen utvilsomt oppleves som et stort pluss hos en potensiell nyansatt.

 

Slik utvikler du denne egenskapen:

Istedenfor å insistere på at kollegen din tar feil i tilbakemeldingen som han eller hun kommer med, anbefaler Stone og Heen en annen, og mer imøtekommende, taktikk. Man kan for eksempel svare vedkommende slik:

 

«Det var interessant. Det hadde vært spennende å finne ut av hvorfor vi har et forskjellig syn på dette.»

 

Ved å spørre om en grundigere forklaring på kritikken, vil det bli lettere å få innsikt i hva de har observert i arbeidet ditt – og hvorfor dette er noe de selv ville gjort annerledes. Derfra kan samtalen gi deg en bedre og mer nyansert forståelse av problemet, slik at du eventuelt kan trekke noe lærdom av det.

 

En annen ting er å gå strategisk og ryddig til verks. I en samtale som dreier seg om kritikk eller en tilbakemelding på arbeid, er det ofte to eller flere tema som adresseres. Da er det lurt å ta ett tema av gangen, anbefaler Stone og Heen. La oss for eksempel si at du gikk inn på sjefens kontor og fikk denne beskjeden:

 

«Jeg vil gjerne ta en prat om det prosjektet du jobber med. Du ligger bak skjema, og jeg er litt bekymret for at det går i feil retning.»

 

Her er det to ting som tas opp. Det første gjelder fremgangen i prosjektet, mens det andre gjelder om hvorvidt du er på villspor. Ved å takle begge disse samtidig risikerer du at du ikke får tid og anledning til å forklare deg tilstrekkelig om noen av de to problemene. Du kan isteden forsøke å bruke denne anbefalte replikken fra Stone og Heens bok:

 

«Jeg ser to forskjellige temaer her som vi burde diskutere. Begge er viktige, men la oss diskutere ett av gangen, slik at vi får gjort dette grundig.»

 

Når du foreslår dette – og faktisk lytter til motparten – vil vedkommende sannsynligvis bli imponert over din evne til å både lytte og ta til deg tilbakemeldinger.

 

LES OGSÅ: Slik gir du konstruktiv kritikk til en kollega

 

3. Evne til å være pålitelig og ha gjennomføringskraft

Én ting er å vise entusiasme ved å melde seg frivillig som ansvarlig for et nytt prosjekt, men en annen ting er å faktisk gjennomføre det til rett tid og med tilfredsstillende resultater. Greit nok at vi noen ganger gaper litt for høyt, men dette burde ikke bli en vane.

 

Svært mange av oss har dårlig evne til å beregne hvor mye tid ulike oppgaver vil ta, ifølge en amerikansk studie om overforpliktelse. Det gjør at vi ofte undervurderer, og forventer at vi har bedre tid enn vi faktisk har. Dette fenomenet kalles også The planning fallacy. Ikke overraskende er det derfor ganske vanlig at prosjekter med forhåndsdefinerte tidsrammer svært ofte medfører store mengder overtidsarbeid i sluttfasen – om man i det hele tatt rekker å overholde tidsfristen.


En arbeidsgiver ønsker naturligvis pålitelige arbeidstakere som gjør det de har lovet – til tiden de har lovet. Det å kunne vise til pålitelighet som en av dine myke egenskaper, vel å merke ved å underbygge med eksempler, vil definitivt fange interessen hos en potensiell arbeidsgiver.

 

Slik utvikler du denne egenskapen:

Kort fortalt; øv deg på å overvurdere, og forvent det verste. Du kan gjerne bruke det som kalles The Scotty Principle. Det går ut på at du gjør et overslag på hvor lang tid du tror du vil trenge til en bestemt oppgave. Så kan du legge til 25-50 prosent, og love at det vil være ferdig innen det lengste estimatet. I beste fall blir du kanskje ferdig før tiden.

 

Nøkkelen er imidlertid å ikke planlegge etter hva som kan være «i beste fall». Hvis du til stadighet kjemper en desperat kamp mot tidsfrister, må du slutte å planlegge ut fra en tanke om at alt vil gå knirkefritt, helt uten uforutsette problemer. Du må gå ut fra at minst én ting vil gå skeis underveis, eller ideelt sett sette av tid til at flere ting kan gå galt. På denne måten vil du være bedre rustet til å møte gitte tidsfrister, og dermed bli han eller hun på kontoret som har gjennomføringskraft og som er 100 prosent pålitelig.

 

(Kilder: TheMuse.com, Manpower, Sciencedirect.com, Sciencedaily.com)  

 

LES OGSÅ: Bytte bransje? Slik overfører du kompetansen din i søknad og CV

Klikk her for søke blant tusenvis av ledige stillinger