(KarriereStart.no):

For arbeidstakere er det en rekke fordeler ved å ha fleksitidsordning på arbeidsplassen. Om man for eksempel har lang pendlevei, barn som skal leveres i barnehagen, eller rett og slett har behov for å sove litt lengre en dag – kan man komme senere eller gå tidligere ved behov. Man får også mulighet til å opparbeide seg plusstid, slik at man kan avtale avspasering.

 

Det å ha fleksibel arbeidstid innebærer altså i praksis at man kan jobbe når man selv ønsker – så lenge det gjennomføres innen gitte rammer. Men disse rammene kan fort bli noe utydelige. Her er alt du bør vite om fleksitidsordningen:

 

LES OGSÅ: 15 skattefrie frynsegoder

 

Fleksibilitet med moderasjon

Hovedregelen i fleksitidsordningen går ut på at de ansatte må være tilstede i virksomhetens kjernetid, mellom klokken 09:00 og 14:30. Utenom dette er den ytre grensen for arbeidstid mellom klokken 06.00 og 21.00. Timene utenom dette, altså fra klokken 21:00 til 06:00, regnes som nattarbeid. Det er ikke tillatt med arbeid i denne perioden dersom det ikke er nødvendig av driftsmessige årsaker. Dette gjelder også for arbeid på søndager og helligdager.

 

Det er imidlertid rom i loven for at arbeidstaker på eget initiativ kan inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver om at deler av arbeidsdagen kan legges frem til klokken 23.00, uten at det regnes som nattarbeid.

 

LES OGSÅ: Slik forhandler du høyere lønn

 

Avtalen som må ligge til grunn

Mange arbeidsgivere har ikke inngått nødvendige avtaler med de ansatte for at fleksitidsordningen kan brukes fullt ut. Man skal ha på plass en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Hvis ikke kan man ikke jobbe mer enn ni timer per dag, og maksimalt 40 timer per uke. Dermed har man ikke mulighet til å opparbeide seg plusstid som senere kan brukes til avspasering. Arbeidsgiver kan inngå en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid med tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet, eller med den ansatte selv. Først da kan den daglige og ukentlige arbeidstiden utvides i perioder, slik at man kan avspasere i andre perioder. 

 

Men selv med avtale om fleksitid må man forholde seg til lovens maksimalgrenser for samlet arbeidstid og overtid. Det innebærer at arbeidstiden ikke skal overstige et gjennomsnitt på 40 timer i løpet av 52 uker. Man kan heller ikke jobbe mer enn 13 timer i løpet av 24 timer. Man kan heller ikke jobbe mer enn ti timer overtid per uke, 25 timer per fire uker og 200 timer i løpet av 52 uker. 

 

Man får også mulighet til å ha noe minustid, altså at man kan ta seg fri i perioder uten at man har opparbeidet plusstid på forhånd.

 

Husk at det er nødvendig med et registreringssystem for arbeidstimer for å kunne praktisere en fleksitidsordning.

 

LES OGSÅ: Unge arbeidstagere vil helst jobbe hjemmefra

 

Hva med reglene for overtid?

Fleksitidsordningen fritar ikke arbeidsgiver fra lovbestemmelser om overtidsarbeid og utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Dersom arbeidsgiver har behov for at arbeidstaker jobber mer enn ni timer iløpet av én dag, skal dette regner som overtidsarbeid med tilhørende overtidsgodtgjørelse. De to partene kan imidlertid avtale at overtidstimene blir lagt til i timeregistreringssystemet, slik at man kan bruke dem for avspasering på et annet tidspunkt.

 

(Kilder: Sticos.no, Infotjenester.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger