(KarriereStart.no):

Det som er alminnelig arbeidstid er ifølge arbeidsmiljøloven ni timer i løpet av ett døgn, og 40 timer i løpet av syv dager. Arbeid som går ut over disse grensene defineres dermed som overtid.

 

I loven skilles det ikke mellom «pålagt» overtid og «frivillig» overtid. Det er de samme lovene og reglene som gjelder – uavhengig av om overtiden gjøres på eget initiativ eller ikke. 

 

Det er kun tillatt med overtidsarbeid dersom det er et «særlig og tidsavgrenset behov» for det. Det vil si at overtid ikke skal brukes som en fast ordning.

 

Et særlig og tidsavgrenset behov kan for eksempel være fravær som gir underbemanning og forstyrrer den daglige driften i virksomheten, fare for at anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade, uventet arbeidspress, særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger, eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.

 

LES OGSÅ: Får du alle pausene du har krav på?

 

Hvor mye overtid kan sjefen kreve?

Dersom det er et «særlig og tidsavgrenset behov», kan arbeidstakere bli pålagt av arbeidsgiver å jobbe overtid. Men det finnes noen rammer for hvor mye overtid man kan pålegge:

 

  • 10 timer i løpet av 7 dager.
  • 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
  • 200 timer i løpet av 52 uker.

 

Overtiden må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Den må heller ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager, gjennomsnittsberegnet over 8 uker.

 

Sistnevnte grense innebærer at ansatte kan jobbe mer enn 48 timer iløpet av én enkelt uke, så lenge arbeidstiden er tilsvarende kortere i en annen arbeidsuke.

 

LES OGSÅ: Dette er reglene for bruk av egenmelding

 

Hva med fleksibel arbeidstid?

De siste årene har det blitt langt mer vanlig å bruke fleksibel arbeidstid – altså at arbeidstakere kan jobbe til andre tider enn vanlig, dersom man ønsker det. Hvis man da velger å starte arbeidsdagen en time senere enn vanlig arbeidstid, for så å drar hjem en time senere, vil ikke dette regnes som overtid. Med fleksibel arbeidstid kan man også jobbe mer i perioder, uten at dette regnes som overtidsarbeid.

 

Arbeidsmiljøloven gir rom for at man da kan inngå en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Man kan da velge å se arbeidstiden samlet over en gitt periode, slik at det er mulig å jobbe litt ekstra uten å utløse overtid.

 

Dette er arbeidsmiljølovens rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstid:

Avtalt med Daglig arbeidstid Ukentlig arbeidstid Ukentlig snitt, 8 uker Maks enkeltuke Maks periode
Enkeltpersoner 10 timer  36/38/40 timer* 48 timer 50 timer 52 uker
Tillitsvalgte 12,5 timer 36/38/40 timer* 48 timer 50 timer 52 uker
Arbeidstilsynet 13 timer 36/38/40 timer* 48 timer

* Avhengig av om det er skift-, turnus-,  eller dagtidsarbeid. 

 

LES OGSÅ: Dette er reglene for fleksitid

 

Kan man nekte å jobbe overtid?

Som nevnt over kan arbeidsgiver på legge de ansatte å jobbe overtid innen gitte rammer. Men i noen tilfeller har arbeidstakere rett til å bli fritatt fra å jobbe mer enn avtalt arbeidstid.

 

  • Helsemessige grunner gir adgang til fritak – selv uten å fremlegge legeerklæring. Men hvis det er snakk om fullstendig fritak fra overtidsarbeid over lengre tid, kan arbeidsgiver imidlertid kreve legeerklæring.
  • Vektige sosiale grunner, kan for eksempel dreie seg om pass av mindre barn, større begivenheter i familien og lignende.
  • Andre grunner: på generelt grunnlag kan arbeidstakere be om å bli fritatt for overtidsarbeid. Dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre, har arbeidsgiver plikt til å innfri dette kravet.

 

LES OGSÅ: Dette har du krav på hvis du blir syk i ferien

 

Hva har man krav på i overtidsbetaling?

Arbeidstakere har ifølge arbeidstilsynet krav på et tillegg på minimum 40 prosent av avtalt timelønn. Lavere prosentsats enn dette er ikke tillatt.

 

Eksempelvis skal en arbeidstaker som har en timelønn på 200 kroner ha utbetalt vanlig timelønn pluss overtidstillegget på 40 prosent, noe som til sammen utgjør 280 kroner.

 

Det kan også gjøres en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om et fast overtidstillegg i lønnen. Det faste tillegget må likevel dekke minimum den lovpålagte tillegget på 40 prosent. Ved slike avtaler skal det imidlertid komme klart fram hva som er vanlig lønn, og hva som er overtidsbetaling.

 

Man kan velge å avspasere overtiden time mot time, men da skal lønnstillegget på minst 40 prosent likevel utbetales.

 

De som har tariffavtaler har ofte bedre rettigheter enn det som fremkommer av loven. Dette kan eksempelvis dreie seg om overtidstillegg høyere enn de lovpålagte 40 prosentene, eller høyere satser ved ubekvem arbeidstid på kveld, natt og helligdager.

 

(Kilder: Arbeidstilsynet.no, Arbeidsmiljoloven.com, Sticos.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger