(KarriereStart.no):

Stillesitterne koster det norske samfunnet mange milliarder kroner årlig, skal vi tro Vista Analyse. Et felles fysisk løft blant de lateste av oss kan føre til økt yrkesdeltakelse og flere arbeidstimer, samt færre sykemeldinger og uføretrygdede. 

 

Rapporten «Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv» fra Vista Analyse slår fast at 80 milliarder kroner kan hentes ut i årlig gevinst ved å få flere norske arbeidstakere aktive på fritiden. Halvparten (40 milliarder) av gevinsten hentes ved at dagens barn og unge vil få et bedre voksenliv, mindre preget av livsstilssykdommer.

 

Ingeborg Rasmussen, som leder Vista Analyse, forklarer at 80 milliarder kroner er et anslag, men at det likevel illustrerer hvor mye som kan hentes på å få i gang folk som sitter stille. 

 

– Gevinsten ved å tilrettelegge for de svært aktive vil være relativt liten, sier hun til KarriereStart.no.

– Det er en trend at de aktive blir stadig mer ivrige på flere områder, med en økende betalingsvillighet for deltakelse. Det er bra, men det hjelper ikke samfunnet som helhet at denne mindre gruppen blir mer aktive. Det er de inaktive vi må få i gang.

 

I mars i år la regjeringen frem stortingsmeldingen «Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet» (Meld. St. 18 (2015–2016). Regjeringens hovedmål i Friluftslivsmeldingen er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig.

– Stortingsmeldingen har mange gode formuleringer og ambisiøse målsetninger, men inneholder få forpliktende forslag til vedtak – og ingen økning i de økonomiske rammene, hevdet Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, ifølge NTB.

 

LES OGSÅ: Slik unngår du at stillesittende arbeid blir livsfarlig

 

Her kan vi hente gevinster

Rapporten, som Vista har utarbeidet, ble overlevert statsminister Erna Solberg i forbindelse med åpningen av Friluftslivets uke på Sognsvann i september 2016. Den er skrevet på oppdrag av organisasjonen Norsk Friluftsliv og Den Norske Turistforening (DNT). Formålet med rapporten har vært å dokumentere samfunnsøkonomiske virkninger av økt fysisk aktivitet i form av mer friluftsliv.

 

Rapporten viser ulike gevinster som følger økt fysisk aktivitet i den norske befolkningen (25-62 år):

- Økt yrkesdeltakelse i dagens befolkning 25-62 år (13 milliarder kr per år)

- Genererer flere arbeidstimer (gitt yrkesdeltakelse) i dagens befolkning 25-62 år (10 milliarder kr per år)

- Færre sykemeldte og færre uføretrygdede (2,5 milliarder kr per år, pluss sparte skattefinansieringskostnader)

- Færre som pensjonerer seg tidlig (ikke tallfestet)

- Lavere utgifter til pleie og omsorg og dermed lavere skattefinansieringskostnader (ikke tallfestet)

- Bedre livskvalitet og flere leveår (ikke tallfestet)

- Dagens barn og unge kan få et bedre voksent liv, mindre preget av livsstilssykdommer (omregnet til kr per år, 40 milliarder)

- Barn som er fysisk aktive lærer bedre, noe som kan ha langsiktige virkninger for produktiviteten i samfunnet.

 

SE VIDEO: Slik kompenserer du for stillesittende arbeid

 

Noen få minutter er alt som skal til

Gjennomgående funn hos Helsedirektoratet er at vi nordmenn tror vi er mer aktive enn vi egentlig er. Det er avdekket ved å koble aktivitetsmålere opp mot hva nordmenn svarer i spørreundersøkelser.

 

– Det som kanskje overrasket oss mest er at tidsbruksanalysene viser at befolkningen generelt blir mindre aktive. Vi trodde at folk går mer på tur og på helsestudio, og ikke at hverdagsaktiviteten fortsatt skulle falle, sier Ingeborg Rasmussen.

Ingeborg Rasmussen, daglig leder i Vista Analyse.

FOTO: Privat

  

Nordmenn peker seg ikke ut som spesielt aktive turgåere. Med unntak av Italienere og slovenere som bruker hhv 20 og 18 minutter på å spasere eller gå fottur i løpet av dagen, bruker de fleste landene omtrent like mye tid på turgåing som vi gjør i Norge, dvs. 13 minutter per dag.

Ingeborg Rasmussen mener likevel at det er grunn til å være optimistisk når det gjelder mer aktivitet hos den stillesittende delen av befolkningen.

– Det dreier seg ikke om å øke med så mange minutter i uken, sier hun. 

 

Ett eksempel: 

Analysen viser at ti minutter mer fysisk aktivitet per dag endrer andelen som har meget godt helse fra 42 til 47 prosent for menn og 45 til 51 prosent for kvinner. Det vil gi en signifikant gjennomsnittlig økning på omlag seks minutter per uke. Dette tilsvarer 4.6 timer mer arbeidet i året per person.

 

– En økning på ti minutter mer fysisk aktivitet per dag kan foregå enten i form av økt daglig trim eller flere langvarige turer i nærområder eller andre områder. Det er med andre ord en beskjeden endring i tid brukt til fysisk aktivitet, sier hun.

Analysen har også konkludert med at aktivitet kan øke yrkesdeltakelsen med to prosentpoeng for kvinner og ett prosentpoeng for menn. Og at økt moderat fysisk aktivitet kan få ned antall sykemeldte med ti prosent og antall dager tildelt sykemelding med ti dager. Dette vil gi omlag 11.000 færre sykemeldte og redusere antall dager med gjennomsnittlig sykefravær med 26 pr år.

Rasmussen presiserer at dette kun er estimater.

 

LES OGSÅ: Sov deg til bedre jobbprestasjoner

 

Henger sammen med solid lønn

Hun synes det er interessant at det er en sammenheng mellom lønn og fysisk aktivitet. Jo høyere lønn, jo bedre form er man i.

– Det er smart å holde seg i form, ikke minst karrieremessig. Det som er utfordringen er at det er de allerede aktive som har råd og benytter seg av de kommersielle tilbudene. En del arbeidsplasser er veldig ivrige på å tilrettelegge, men det viser seg at dem som benytter seg av det, likevel ofte er aktive på andre arenaer.

Hun mener at kommersialisering av friluftslivsaktivitet fører til større skille

– Før var det DNT og gratisturer, nå er det brevandring, fjellklatring og mange aktører som skaper arbeidsplasser, sier hun, vel vitende om at Den norske Turistforening er én av de to aktørene som har bestilt denne rapporten.

Og Norge ligger ikke så galt an på enkelte områder i forhold til andre land: 

Når det kommer til idrett og friluftsliv bruker nordmenn, sammen med svensker og finner, mer tid enn befolkningen i andre land. I denne kategorien inngår blant annet fysisk trening, skiturer, fisketurer, båtturer, bær/soppturer og jakt. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å kompensere for at transport med bil fortrenger bruk av beina som transportmiddel, konkluderer Vista Analyse.

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger