(KarriereStart.no):

I Danmark rapporterer folk som mister jobben en svakere selvvurdert helse i løpet av kort tid. Her var forverringen i helsetilstanden tydeligst blant kvinner i alderen 30 til 59 år. I Sverige ser man noen noen tendenser til forverring av helsetilstanden blant menn, men i langt mindre grad. I Norge rapporterer de arbeidsledige derimot god helse.

 

Dette kommer frem av en undersøkelse som Kristian Heggebø, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har gjennomført blant nordmenn, svensker og dansker som mistet jobben etter finanskrisen. Ved hjelp av registre og tall fra Eurostat har han vurdert hva slags korttids helseeffekter arbeidsledigheten har ført til i perioden 2007-2010.

 

– Norge er et spesielt case, som har hatt latterlig lav arbeidsledighet frem til helt nylig. De som ble arbeidsledige etter finanskrisen hadde gode muligheter for å komme i jobb igjen, noe som kan forklare hvorfor arbeidsløsheten ikke fikk helsemessige konsekvenser, sier Heggebø til Dagens Medisin.

 

Sammen med Jon Ivar Elstad er han også i gang med en ny studie, basert på nyere data, som undersøker de helsemessige konsekvensene arbeidsledighet i hele Europa. Her kommer det frem at helsen generelt sett blir negativt påvirket av arbeidsledighet både i Skandinavia og resten av europa Europa, men at utslagene er ikke særlig store på kort sikt.

 

Han understreker samtidig at et stadig vanskeligere arbeidsmarked kan føre til negativ endring – også for nordmenn. Særlig dersom det blir vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet igjen når man har mistet jobben.

 

– Å være arbeidsledig i tre til seks måneder oppleves ikke som et problem, det er noe de fleste opplever etter studietid. Men hvis man midt i livet, når man har høye hus- og billån, samt unger å fø på, sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, kan det gå utover helsesituasjonen, sier Heggebø.

 

Hvordan helsen påvirkes av arbeidsledighet i de europeiske landene varierer mye, noe som har sin naturlige forklaring. Det er nemlig store forskjeller i trygdeordningene i de ulike landene. Heggebø forklarer at helsen naturlig nok forverres dersom man ikke har råd til å kjøpe nødvendige medisiner eller opprettholde et næringsrikt kosthold. Ved langvarige kriser, hvor de arbeidsledige ikke blir tatt godt vare på, kan man derfor risikere å stå overfor et folkehelseproblem i etterkant.

 

For å unngå en slik fattigdomsproblematikk i Norge, mener han at myndighetene må sørge for at man ikke stadig kutter i trygdeordninger til de arbeidsledige.

 

– Samtidig skal man heller ikke ha for sjenerøse ordninger fordi det kan tenkes at folk da ikke har lyst til å finne ny jobb. Men her må man ha to tanker i hodet og ta godt vare på dem som i en midlertidig periode kan ha et problem på arbeidsmarkedet, sier Heggebø til Dagens Medisin.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger