(KarriereStart.no):
I yrker hvor man må skjule irritasjon og spille overdrevent blid, blir man mer tilbøyelig til å drikke alkohol etter jobb. Dette kommer frem av en studie fra Penn State University og Universitet i Buffalo som nylig er publisert i tidsskriftet Journal of Occupational Health Psychology.
I studien undersøkte forskerne arbeids- og alkoholvanene til 1600 ansatte i yrker som innebærer omgang med kunder, pasienter eller studenter. I hovedsak dreide dette seg om ansatte i restaurantbransjen, helse- og omsorgsyrker og utdanningsektoren.
Deltakerne ble spurt om hvor mye de undertrykte eller utviste falske følelser i arbeidet. Det innebar hvor mye de måtte smile falskt, late som at de var blidere enn de var, eller undertrykket negative reaksjoner på kundenes, klientenes eller studentenes negative oppførsel. De ble også spurt om hvor mye og hvor ofte de drakk alkohol etter jobb, samt hvor mye selvstendighet de hadde i jobben sin.
LES OGSÅ: Har du blitt feit? Det kan skyldes yrkesvalget ditt
Psykologiprofessor Alicia Grandey ved Penn State University i USA, som står bak studien, utarbeidet en hypotese om at arbeidstakere som må kontrollere eller undertrykke følelser foran kunder, må utøve mye selvkontroll – noe som fører til mindre selvkontroll til å regulere alkoholinntaket etter at arbeidsdagen er over.
Det var en klar sammenheng mellom høyt alkoholinntak etter arbeidstid, og undertrykking og imitering av følelser i jobben. Dette kom tydeligst frem hos ansatte som hadde mange korte møter med kundene i arbeidet, som hos servitører, baristaer og de som jobbet på call sentere. Når kundekontakten varte over lengre tid, som hos lærere og ansatte i helsesektoren, var sammenhengen svakere.
LES OGSÅ: Yrkene med høyest og lavest skilsmisserate
Det å vise falske følelser var også mindre problematisk for dem som gjorde det med god grunn. For eksempel for sykepleiere, siden de har et bestemt formål med å trøste eller vise omsorg overfor pasienten. Til sammenligning føles det mer krevende eller utmattende for en servitør å smile falskt til en gjest som de kanskje aldri ser igjen. De har heller ikke sykepleiernes ønske om pasientens beste som motivasjonsfaktor – de overstyrer følelser i større grad for økonomisk vinning i form av tips.
Det å ha lite styring og råderett i jobben, med liten innvirkning på egne arbeidsoppgaver, var også en forsterkende faktor for alkoholinntaket etter jobb.
(Kilde: A. Grandey mf: When are fakers also drinkers? A self-control view of emotional labor and alcohol consumption among U. S. service workers. Sammendrag. Journal of Occupational Health Psychology. 4. mars 2019.)
