(KarriereStart.no):

Har lønnen din uteblitt? Da må du så raskt som mulig ta kontakt med arbeidsgiveren din for å få klarhet i om det er manglende betalingsvilje eller betalingsevne som er årsaken til at lønnen uteblir. Uansett hvilken forklaring du får, må du ikke vente for lenge før du går videre med saken. Kravene dine kan ikke bli for gamle, hvis du skal få lønnsgarantidekning fra staten.

 

Hvis arbeidsgiver ikke VIL betale

Send et rekommandert brev til arbeidsgiver der du ber om oppgjør innen en svært kort frist, maks én uke. Vær tydelig overfor arbeidsgiver om at du kommer til å forfølge kravet ditt til tingretten for konkursbegjæring eller til Forliksrådet. Skriv at det kommer til å skje hvis lønnen ikke mottas innen fristen.

 

Nekter arbeidsgiver fortsatt å betale, ignorerer fristen eller du ikke får tilbakemelding i det hele tatt, kan du bringe saken inn for Forliksrådet. Rådet kan hjelpe deg med å sette opp en såkalt forliksklage i kommunen der arbeidsgiver holder til.

 

Deretter innkalles det til forliksmøte, hvor saken som regel løses ved forlik eller dom. Hvis det fortsatt ikke er mulig å komme til enighet, går den videre til rettsapparatet. Da er det på tide å søke om juridisk hjelp. Det er slett ikke alltid det lønner seg å bringe saken inn for domstolen, ikke minst kan en rettssak bli en stor mental belastning.

 

Hvis arbeidsgiver fremdeles ikke betaler etter et forlik eller en dom, må du i siste instans sende saken til namsretten for tvangsinndrivelse.

 

LES OGSÅ: Dette er statens lønnstrinn for 2016

 

Ikke gå rett inn i trøbbel

Beate Karlsen i Arbeidstilsynets svartjeneste forklarer at de ikke anbefaler de som tar kontakt å gå rett inn i et pengekrav. Det første de bør gjøre er å undersøke hvorfor lønnen er uteblitt fordi forklaringen kan være plausibel. Og et mulig pengekrav er typisk noe man gjør der lønn uteblir over tid og hvor det nær sagt er helt klart at det er noe i veien med betalingsviljen.

 

- Terskelen for å ta fatt på pengekravsprosess oppleves uoverkommelig for den som er kommet opp i situasjon der lønn eller feriepenger er uteblitt. Dette er selvsagt særlig vanskelig for utenlandske arbeidstakere med språkproblemer som tilleggsutfordring. Vi opplever likevel at de fleste arbeidstakere, også norske synes det er vanskelig at de står alene i pengekrav mot arbeidsgiver, sier hun og mener at det skorter oftere på betalingsviljen enn evnen.

 

- En sak har alltid minst to sider, og det hender vi får henvendelser fra arbeidsgiver som har mottatt pengekrav fra arbeidstakere, enten nåværende eller tidligere, og hvor de er rivende uenige i grunnlaget. Vi gir naturligvis også disse veiledning, sier hun.

 

LES OGSÅ: Slik forhandler du om lønn under jobbintervjuet

 

Problem når man flytter hjem

Tilsynets svartjeneste får om lag 90.000 henvendelser hvert år. Spørsmål vedrørende manglende utbetaling av lønn er et av de vanligste spørsmålene som stilles til Arbeidstilsynet. Tallmessig utgjør henvendelser om lønn rundt åtte prosent av alle henvendelser de får til sammen. Tilsynet antar at ca halvparten av disse dreier seg om en eller annen form for manglende lønn.

 

Har det blitt en hyppigere forekomst de siste årene i kjølvannet av trangere økonomiske tider?

 

- Det kan være flere årsaker til at svartjenesten får flere henvendelser vedrørende manglende utbetaling av lønn. Trangere tider er én av dem, sier Karlsen.

 

En del arbeidstakere fra andre land, særlig utenfor «Vesten», er mer utsatt for å bli utnyttet/lurt, ifølge tilsynet.

 

- Det er mange fremmedspråklige som spør om dette temaet. Mange utenlandske som tar kontakt, gjør det etter at de har reist tilbake til sine hjemland, og da er det også vanskeligere å nå gjennom med krav. Vi vet lite om omfanget av antallet som gir opp – men de finnes, sier hun.

 

SE VIDEO: Slik løser du konflikter med sjefen

 

Hvis arbeidsgiver ikke KAN betale

Det hender at en virksomhet rett og slett ikke har råd til å betale ut lønn. Da har du anledning til å slå virksomheten konkurs. Det er grenser for hvor gamle kravene dine kan være for at du skal få lønnsgarantidekning. Du bør derfor selv begjære arbeidsgiveren din konkurs, ikke vent på at andre gjør det.

Gode råd er aldri dyre:
  • Be om en forklaring fra arbeidsgiver på hvorfor du ikke har fått lønn eller feriepenger
  • Vær tydelig på at du kommer til å forfølge kravet ditt
  • Meld selv inn kravet ditt for å slå en arbeidsgiver konkurs (om det blir nødvendig)
  • Ikke vent for lenge, da mister du rettigheter
  • Vær påpasselig med å overholde alle frister
  • Før du tar saken til retten, bør du søke juridisk hjelp for å finne ut om det er grunnlag for dette
  • Blir det et forlik eller en dom, mens det fortsatt ikke kommer en utbetaling, må du sende saken til namsretten for tvangsinndrivelse

 

(Kilder: Arbeidstilsynet, NAV)

 

Når det er åpnet en konkurs, kan du søke dekning av lønn og feriepenger fra lønnsgarantiordningen i NAV. Det gjør du ved å melde kravet ditt til bostyrer. Den enkleste måten å få åpnet en konkurs på, er at du og arbeidsgiver sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiver erkjenner manglende betalingsevne.

 

Men det er ikke alle aktører som er så imøtekommende. Så fort som mulig etter manglende lønnsutbetaling, sender du et rekommandert kravbrev til arbeidsgiver. I brevet må det stå bakgrunnen for kravet gjelder, beløpet og opptjeningsperioden. Arbeidsgiver bør få én ukes frist på å betale.

 

Skjer det fortsatt ingenting, utsteder du et konkursvarsel, maks fire uker etter at du sendte det rekommanderte brevet. Det skal forkynnes for arbeidsgiver av en offentlig tjenestemann. Gi så arbeidsgiver to ukers frist til å betale.

 

Du må opplyse om at "insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge og konkurs kunne åpnes når betaling uteblir etter at konkursvarsel er forkynt i henhold til konkursloven § 63".

 

Konkursvarselet kan for eksempel sendes til lensmannen i arbeidsgivers kommune, og varselet blir deretter forkynt for arbeidsgiveren av den offentlige tjenestepersonen. Hvis toukersfristen i konkursvarselet er gått ut, må det sendes konkursbegjæring i fem eksemplarer til tingretten.

 

Har dere inntrykk av at de fleste arbeidsgivere er løsningsorienterte i slike vanskelige prosesser?

 

- Vi må huske på at de aller fleste aldri opplever problemer med lønnen – arbeidsgivere flest er seriøse. Det er stort sett bare de problematiske vi får høre om. Arbeidstilsynets inntrykk er at de fleste er både ordentlig og løsningsorientert, forklarer Beate Karlsen.

 

Manglende utbetaling kan av og til henge sammen med forhold arbeidsgiver ikke rår over, som overføringsproblemer i bankenes systemer eller misforståelser, for eksempel at man har avtalt annen utbetalingsdato/tidspunkt av feriepenger ved opphør av arbeidsforhold enn det som er utgangspunktet i ferieloven.

 

- Av og til støter vi på tilfeller der arbeidstaker har gjort seg skyld i noe og, eller har avtale som gir arbeidsgiver rett til lønnstrekk mv. etter arbeidsmiljølovens § 14-15 Mange ansatte er ikke klar over dette, men dersom en ansatt eksempelvis bryter oppsigelsestiden, vil arbeidsgiver med loven i hånd kunne ta fra dem lønn og feriepenger, sier Karlsen.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger