(KarriereStart.no):
25-åringene med fagbrev eller dobbelkompetanse tjener vesentlig bedre enn blant annet nyutdannede bachelor- og masterkandidater, i følge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
NIFU har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av grunnskolen, gjennom videregående skole, høyere utdanning og ut i arbeidslivet.
Ved 25 års alder, ni år etter avsluttet grunnskole, er konklusjonen at høyere utdanning er et stort tapsprosjekt på kort sikt. Ansiennitet og arbeidserfaring har nemlig langt større betydning for lønnsnivå enn en akademisk grad. Rapporten konkluderer med at fagbrev er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder.
LES OGSÅ: Mastergradene som gir høyest startlønn
Vil jevne seg ut
Dersom man tok yrkesbrev på normert tid, har man som 25-åring rukket å jobbe i fem år og opparbeidet seg ansiennitet og fått årlige lønnsøkninger, i motsetning til de som har tatt høyere utdanning.
Eifred Markussen, som er rapportens forfatter, understreker ovenfor studentavisen Universitas at det er litt tidlig å gjøre en grundig analyse av forholdet mellom jobb og utdanning. Han tror inntektsnivået vil ha jevnet seg ut når de undersøker den samme gruppen som 30-åringer.
Selv om rapporten viser en tilsynelatende negativ sammenheng mellom utdanning og inntekt, presiseres det at man må huske på i hvert fall to ting:
- For det første er dette begynnerlønnen for akademikerne, noe som betyr at de vil tjene mer etter hvert.
- For det andre er disse inntektsforskjellene ikke bare bestemt av utdanning og oppnådd kompetanse. En rekke andre forhold har også betydning for den lønnen man har som 25-åring.
LES OGSÅ: Gjennomsnittslønnen for 100 ulike yrker
Dette avgjør lønnen
I undersøkelsen gjennomførte NIFU en analyse av hvilke forhold som hadde betydning for inntektsnivået for 25-åringer. Konklusjonen var at erfaring med heltidsarbeid er det som har størst direktebetydning for inntekt ved 25 års alder. Dette betyr at stabil kontakt med arbeidslivet kan kompensere for manglende utdanning.
Når de bare sammenlignet ulike kompetansegrupper, fant de at det hadde sterk positiv betydning for samlet inntekt om man hadde fagbrev eller mellomutdanning, og sterk negativ effekt om man hadde påbegynt høyere utdanning uten å ha avsluttet en grad. De med avsluttet høyere utdanning skilte seg ikke signifikant fra de med grunnskole som høyeste utdanning.
Ved å ta hensyn til erfaring med heltidsarbeid endret effekten at disse forholdene seg. Når de sammenlignet personer med lik erfaring med heltidsarbeid, ble fordelen av å ha fagbrev redusert, den negative effekten av ikke å ha avsluttet påbegynt høyere utdanning ble redusert, og det var nå positivt for inntektsnivået å ha bestått høyere utdanning.