(KarriereStart.no):

Frynsegoder, eller naturalytelser, er goder som arbeidstakere får gjennom et arbeidsforhold, og som gir en fordel i privatøkonomien. Det kan for eksempel dreie seg om rabatter, gaver, forsikringer, private reiser eller medlemskap på treningssentre. Dette er goder som skal beskattes. Det inkluderer også fri bruk av telefon – som er en av de vanligste frynsegodene i Norge.

 

I skatteetatens øyne innebærer «fri bruk» at du har med deg arbeidsgivers mobiltelefon hjem etter normal arbeidstid. Så lenge du bruker telefonen til private formål mer enn 14 dager i løpet av en 30-dagers periode, eller mer enn totalt 30 dager i løpet av ett år, skal det altså beregnes som en skattepliktig fordel. Dersom telefonen legges igjen på arbeidsplassen hver dag, skal bruken ikke beskattes.

 

Hvor mye du må skatte av goden, avhenger av hvordan den blir dekket. Det bestemmes ut fra sjablongregelen.

 

LES OGSÅ: Sjekk gjennomsnittslønnen for ditt yrke

 

Slik fungerer sjablongregelen:

Satsen for den skattepliktige fordelen er på inntil 4.392 kroner per år. Men rapporteringen (som skal gjøres av arbeidsgiver) og beskatningen er ulik om man får det dekket som naturalytelse eller utgiftsgodtgjørelse. Det handler om hvem abonnementet er registrert på, og bestemmes ut fra sjablongregelen.


Husk å sjekke skattemeldingen

Det er arbeidsgivers ansvar å rapportere til skattemyndighetene om beløpet som er dekket.

Derfor er det viktig at du sjekker at opplysningene i skattemeldingen stemmer.

Dersom du oppdager avvik, må du ta kontakt med arbeidsgiveren din for å rette feilen.

 

Når arbeidsgiver er abonnent:

Dersom arbeidsgiver er oppført som abonnementets eier, regnes det som en naturalytelse. Da skal arbeidstaker skatte for 4.392 kroner per år, eller 366 kroner for hver måned man har tilgang til tjenesten. Dette beløpet er uavhengig av om de faktiske utgiftene er høyere eller lavere enn dette. Dersom arbeidstaker bruker telefonen lite, kan beskatningen derfor bli høyere enn hva det ville kostet å dekke telefonbruken selv.

 

Når arbeidstaker er abonnent:

Dersom det er arbeidstakeren som er oppført som abonnementets eier, regnes det som en utgiftsgodtgjørelse også hvis arbeidsgiver betaler fakturaen direkte til leverandøren. Utgiftsgodtgjørelser beskattes kun for det beløpet man får refundert eller dekket, samme måned som beløpet blir refundert eller dekket. Også her er det inntil 4.392 kroner per år som gjelder. Ytterligere refusjoner skal hverken beskattes eller innrapporteres.


 

Eksempel: Hvis en arbeidstaker har et privat abonnement som koster 99 kroner i måneden, som blir refundert av arbeidsgiver, vil det utgjøre en skattepliktig fordel på 1.188 kroner per år. Med en så liten utgift, vil det dermed utvilsomt lønne seg å eie sitt eget abonnement.

 

Når begge er abonnent:

Hvis du i tillegg til telefon også får dekket bredbånd/fast internett-tilknytning av arbeidsgiver, skal dette også beskattes med samme betingelser. I slike tilfeller kan arbeidstaker og arbeidsgiver stå som eier på hvert sitt abonnent. Da er den skattepliktige fordelen fortsatt begrenset opp til 4.392 kroner per år.


NB! I alle tre tilfeller det et krav at utgiften dokumenteres med faktura, samt at innrapporteringen gjøres fortløpende gjennom året.

 

LES OGSÅ: 15 skattefrie frynsegoder


Kjøp av varer og tjenester via telefon

Det finnes mange varer og tjenester som kan betales ved å belaste mobilabonnementet istedenfor å bruke bankkort eller andre betalingstjenester. Dette kan for eksempel dreie seg om kjøp av apper, billett til kollektivtransport, parkeringsbillett, pengedonasjoner, nedlasting eller strømming av musikk, osv. Dette defineres som «fellesfakturerte varer og tjenester eller tilleggstjenester».

 

Arbeidsgiveren kan dekke fellesfakturerte varer og tjenester med en samlet verdi på inntil 1.000 kroner i året - uten at det er skattepliktig for arbeidstaker. Om det overstiger 1000 kroner, må arbeidsgiver vurdere hva av det overskytende beløpet som er privat- og jobbrelatert bruk. Det overskytende beløpet som er privat bruk, skal skattlegges som lønn.

 

(Kilder: Skatteetaten.no, Skatt.no, Sticos.no)

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger