(KarriereStart.no):
Assessio Norge, SHL Norge og Cut-e Norge står for mellom 60 og 70 prosent av det norske markedet for denne type tester. I 2009 solgte de om lag 75 000 tester, og i 2012 var antallet doblet.
Tidligere var dette mest vanlig i forhold til lederstillinger i det private næringslivet, men i dag er det stadig flere offentlige virksomheter som også benytter seg av denne praksisen. Dette kommer frem av tall som Aftenposten har hentet inn.
I 2011 tjente de tre selskapene over 53 millioner kroner på salg av personlighetstester, intelligenstester og kurs i bruk av testene.
- Mens det i andre bransjer er vanlig at selskaper tjener fem øre pr. krone man selger for, kan man i vår bransje tjene 20 øre pr. krone eller mer. Vi solgte for én million det første året og fem millioner to år senere. Det er bra, sier Rudi Myrvang, administrerende direktør i Cut-e Nordic til Aftenposten.
Tvilsom kvalitet
Personlighetstester brukes for å kartlegge hva slags type du er og hvilken arbeidsstil du har. Eksempelvis kan testene indikere om du liker å samarbeide med andre, om du er empatisk, demokratisk og tillitsfull. Resultatene skal danne et utgangspunkt for videre samtale, hvor man kan diskutere resultatene med arbeidsgiver.
Helene Tronstad Moe, som er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og seniorkonsulent i KPMG, mener flere av disse testene er av tvilsom kvalitet.
- En del av dem er relativt hjemmesnekrede. Og slett ikke alle bygger ikke på den modellen som det er internasjonal enighet om at best beskriver menneskers personlighet – nemlig femfaktormodellen, eller Big 5. De er altså ikke forskningsbaserte, sier hun.
Hvorvidt personligheten er relevant for jobben man skal utføre, er også noe som er mye omdiskutert.
- Ordet «personlighet» florerer, og enkelte fremstiller det som om personlighet har alt å si. Men i mange jobber vil en personlighetstest gi mindre nyttig informasjon fordi folk flest tilpasser seg en arbeidssituasjon, sier fagansvarlig for testing i HR Norge, Henrik Øhrn.
LES OGSÅ: Ikke vær for ivrig under jobbintervjuet
Rekrutteringsselskapet Glasspaper bruker selv denne typen tester, men mener det er mange som bruker og tolker dem på feil måte.
- En del selskaper vi er i kontakt med ser seg blinde på resultatene og stoler for mye på dem. Og i en del små bedrifter har vi opplevd at rekrutteringsansvarlig i bedriften ikke har vært på kurs og fått tilstrekkelig opplæring til å tolke resultatene fra testen riktig, sier administrerende direktør Thomas Schibbye til Aftenposten.
I følge datatilsynet skal personlighetstester slettes etter at ansettelsesprosessen er gjennomført, og arbeidsgiver kan kun ta vare på resultatene dersom jobbsøkeren gir en aktiv godkjenning. Dersom du er usikker på hva din arbeidsgiver har lagret om deg, gir Personopplysningsloven innsynsrett i denne typen informasjon. Du kan også kreve at dette skal bli slettet.