(KarriereStart.no):
Jobbintervjuer har som kjent flere kandidater enn deg, og statistisk sett er sjansen mindre for at du får jobben, enn at du ikke får den. Men hvis du til stadighet kommer deg til intervjurunden uten å lande jobben, er det naturlig å begynne å spørre deg selv hva som er årsaken.
Det kan være at stillingen i utgangspunktet var tiltenkt noen andre. Det kan være noen at andre var bedre kvalifiserte. Men det kan også være deg.
– De som aldri når opp, de som aldri blir nummer én, der tror jeg det handler en del om hvordan de opptrer, sier Lars Petter Skeie i Adecco Search and Select, som har flere tusen jobbintervjuer bak seg.
– Det kan være at man er for glad i å prate, at man rett og slett prater seg litt bort. En del er kanskje ikke flinke nok til å lytte til intervjueren og høre hva det er de spør etter.
Skeie forteller at dette oftest skjer hvis kandidaten ikke har den erfaringen intervjueren ser etter, og prøver å kompensere ved å fortelle andre ting.
– Man kan også overdrive erfaringer eller ferdigheter, men dette er ting vi avdekker veldig lett, så det lønner seg å være ærlig og prøve å svare konkret. Er det ting du har jobba med før, men kanskje så vidt vært borti, så vær ærlig om det. For det er sånn at de fleste ikke har alt, men har man mye av det, så er man et stykke på vei likevel.
LES OGSÅ: Slik vet du om jobbintervjuet var vellykket
Ikke vær for glattpolert
Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Gro Mjeldheim Sandal, har forsket på nettopp dette. Hun har sett på kulturforskjeller blant jobbsøkere i hva man tenker det er viktig å legge vekt på under jobbintervjuet, og har sammenholdt dette med hva norske ledere legger vekt på når de vurderer jobbsøkere under et intervju.
– Lederne legger jo veldig vekt på dette med at man oppfattes som åpen og ærlig. Og dette med å framstå som ekte er ekstremt viktig i norsk sammenheng - å ikke virke som man prøver å fabrikkere et godt inntrykk, forteller Sandal.
Og for å oppleves ærlig, må man kunne snakke litt om sine negative sider. I andre, særlig ikke-vestlige, kulturer har det internasjonale forskerteamet funnet at det er en holdning og forventning om at det vil være ufordelaktig å gå inn på noe som kan tolkes som svakheter under et jobbintervju. Så man vil da kunne svare at, "jeg samarbeider like godt med alle," eller "jeg hadde ikke noen utfordringer i den forrige jobben min".
Ifølge Sandal vil ikke dette bli positivt mottatt hos norske arbeidsgivere.
– De liker at man kan reflektere rundt egen person. Ikke bare når det gjelder faglige kvalifikasjoner, men også om dine svake og sterke sider, hvilke utfordringer du har hatt, hva det vanskeligste i den forrige jobben din var, eller hva som kjennetegner de du kan ha litt vanskelige for å samarbeide med, sier psykologiprofessoren.
– Man kan jo lure litt hvis man får en person som bare snakker positivt, og ikke er villig til å gå inn på noe negativt, hvordan er den personen å jobbe med? Vil vedkommende ta tilbakemeldinger? Hvor moden er personen? Og modenhet i norsk sammenheng handler jo veldig mye om at vi har innsikt i oss selv og hvordan vi virker på andre, forteller Sandal.
Forskningen tyder altså på at om du gir et for glattpolert bilde av deg selv under jobbintervjuet, kan arbeidsgiveren tolke det som uærlighet, og blir dermed mindre positiv til deg.
– Målsetningen med jobbintervjuet er jo at arbeidsgiver skal finne ut om du er rett person for stillingen. Dersom du framstår som åpen og ærlig vil arbeidsgiveren føle at han eller hun kan stole på det inntrykket man gir under intervjuet, forklarer Sandal.
LES OGSÅ: Slik følger du opp jobbintervjuet
Positivt å være aktiv
Selv om de skravlesjuke kan skravle seg ut av konkurransen, kan det være en ulempe å være for stille også, forteller Lars Petter Skeie i Adecco:
– Utadvendte har jo en fordel. Vi ser nok det at de som kanskje er litt mer innadvendte må vi dra svarene litt ut av. De liker kanskje ikke den situasjonen like godt, så da hender det at vi må hjelpe dem litt, eller spore inn på områder som er av stor interesse for dem.
Også undersøkelsen ledet av bergensprofessoren bekrefter at det å være proaktiv sees som positivt av norske ledere som intervjuer jobbsøkere.
– At man er litt frempå, sier ting, forteller om relevante ting selv om man ikke blir direkte spurt, synes å telle positivt i norske lederes vurderinger, forteller hun.
Det kan dermed være en tabbe å vente med å si noe til du blir direkte spurt, eller å ikke ha forberedt spørsmål du vil stille til arbeidsgiver. Den internasjonale undersøkelsen viser at dette er et punkt som skiller norske fra mange utenlandske jobbsøkere, særlig de fra mer hierarkiske kulturer. Mange fra slike kulturer vil være opptatte av å vise respekt og underdanighet overfor intervjueren, og vil derfor ikke si noe uten å bli direkte spurt. Dette kan slå negativt ut i arbeidsgivernes vurderinger.
LES OGSÅ: Spørsmålene DU bør stille under jobbintervjuet
Kom forberedt
Et råd som blir gjentatt til det kjedsommelige, er å gjøre research før jobbintervjuet.
– Det nytter ikke å bare komme og si at du vil ha en jobb, slik lederen for et renholdsfirma fortalte. Du må vise at du har kjennskap til arbeidsplassen, og gjerne si noe om hvorfor du ønsker å arbeide nettopp der. Du må altså ha gjort leksen din før du kommer dit, slik at du kan stille spørsmål og være proaktiv, forteller psykologiprofessor Sandal.
Lars Petter Skeie i Adecco er enig i dette.
– Dette med forberedelse er viktig. Man merker fort hvem som har gjort det, og hvem som ikke har gjort det. Og det handler om motivasjon. Hvis dette er drømmejobben så er de ofte veldig forberedt, men hvis dette er bare en av en lang rekke jobber de har søkt på, merkes det, og det blir litt negativt, forteller Skeie.
At du er motivert for jobben er dermed en veldig viktig ting for arbeidsgivere. Selv lederen for et renholdsfirma ville ha en motivert ansatt. Heldigvis kan det i slike situasjoner hjelpe å bare vise at man vet mye om bedriften, uten at man trenger å sitte og fortelle om at gulvvask er ens store lidenskap.
LES OGSÅ: Seks grunner til at du fortsatt er arbeidsledig
Få tilbakemelding fra arbeidsgiver
Hvis du vil finne ut hva du gjør galt under jobbintervjuer, kan det være nyttig og lærerikt å spørre arbeidsgiveren i etterkant. Adecco-rekruttereren forteller at det er fullt tillatt å spørre rett etter intervjuet, allerede før man har forlatt lokalet, hva de tenker. Om man ikke hører til typen som tør å spørre så direkte, kan man vente noen dager, og så sende en epost.
– Hvis du er innenfor det vi ser etter, så vil vi nok ofte fortelle det der og da. Og hvis du mangler noe, så pleier vi ofte å fortelle det og. Men da er det er jo enklere tilbakemeldinger, som kanskje går konkret på fag eller erfaring og sånne ting, sier Skeie.
Intervju- og jobbsøkingskonsulent Karalyn Brown forteller fra Australia at det ikke nødvendigvis er så lett å få ærlige tilbakemeldinger fra arbeidsgivere.
– De er ofte risikoaverse, og kan ikke si hva den virkelige grunnen er. De er kanskje ikke i stand til å sette ord på det, det kan være diskriminerende, eller vanskelig for kandidaten å svelge, forteller Brown.
– Hvis de blir presset til å gi et svar, har arbeidsgiver en tendens til å si noe man ikke kan ta de på, men som ikke er sannheten. For eksempel at de trengte en med en spesiell kvalifikasjon, ett ekstra års erfaring, etc.
Brown forteller at det er en kald og ensom verden der ute, når man ser etter en jobb.
– Jeg leste noe forskning om at 75 prosent av jobbsøkere aldri hører tilbake fra en arbeidsgiver, forteller hun.
Det er imidlertid ikke helt håpløst. Det er ingenting å tape på å be om feedback, særlig etter at du har fått avslag, eller ikke har hørt tilbake på så lenge at du vet det må tolkes som et nei.
– Og hvis en person konsekvent strever med jobbintervjuet, kan det være bedre å søke profesjonell hjelp fra en karriererådgiver eller intervjutrener, som har som jobb å være ærlig omkring hva som trekker deg ned, sier Brown.
Undersøkelsen ledet av professor Gro Mjeldheim Sandal ved UiB, er publisert i tidsskriftet Journal of Cross-Cultural Psychology.