(KarriereStart.no):

Er din arbeidsplass åpen for dine innspill dersom det er faglig uenighet? For tre år siden svarte 64 prosent ja på dette spørsmålet. I år har andelen sunket til 54 prosent. Dette viser Norsk Ledelsesbarometer, en undersøkelse gjennomført blant nærmere 3000 mellomledere, av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

 

Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, sier at endringen i ledelseskultur er skremmende, og at dette er noe som skjer på arbeidsplasser over hele landet akkurat nå.

 

– Dette handler ikke om noen få dårlige ledere, men en ny klasse med profesjonelle ledere som bevisst isolerer seg fra organisasjonen de er satt til å styre. Dialog og informasjonsflyt erstattes med direktiver. Resultatet kan bli svakere kvalitet i alle ledd, noe som igjen fører til at kunder, pasienter og befolkningen for øvrig får stadig dårligere tjenester. Og det er jo ganske dramatisk når vi for eksempel snakker om helsetjenester, sier Brekke.

 

SE VIDEO: Dine rettigheter ved oppsigelse og avskjedigelse

 

Fra «best mulig» til «godt nok»

AFI-forsker Bitten Nordrik, en av forfatterne bak årets Norsk Ledelsesbarometer, mener moderne ledelse og organisering bygger på en grunntanke om at mennesker er egoistiske, og at valgene en arbeidstaker gjør alltid er egennyttige. Dermed er det opp til eiere og ledelse å bruke gulrot og pisk for å sikre at de ansatte opptrer lojalt. Denne typen lojalitet går kun én vei: oppover.


 

– De gamle fagbaserte lederne ble mistenkeliggjort fordi de i tillegg til å være lojale mot bedriften sin også kunne føle lojalitet til sitt fagmiljø. Derfor ble mange fagledere ofret i den såkalte ledelsesrevolusjonen, der rent administrative, forretningsfokuserte ledere gjorde sitt inntog i privat og offentlig sektor. Deres målsetninger går på lønnsomhet og effektivitet, ikke kvalitet. Dermed går det fra «best mulig» til «godt nok», sier Nordrik.

LES OGSÅ: Inkompetente har overdreven tro på egne evner

 

SE VIDEO: Slik håndterer du konflikter med sjefen

 

Selvtilfredse ledere, frustrerte leger 

Nøkkelfunn:
  • 36 prosent av norske mellomledere mener effektivitetspresset gjør det umulig å arbeide i tråd med beste faglige praksis.

  • 38 prosent mener ledelsen balanserer faglige og økonomiske mål på en god måte.

  • 54 prosent mener virksomhetsledelsen er åpen for innspill ved faglig uenighet.

  • 65 prosent mener nærmeste leder er åpen for innspill ved faglig uenighet.

 

(Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2015)

Overlege og tillitsvalgt Christian Grimsgaard ved Oslo universitetssykehus (OUS) kjenner seg igjen i den virkeligheten som Norsk Ledelsesbarometer beskriver. Han mener arbeidshverdagen i helseorganisasjonene preges av tilfredse toppledere og frustrasjon og resignasjon blant medisinsk fagpersonell. Dialogen svikter, og bekymringsmeldinger fra fagekspertisen avfeies ofte som støy og syting av en ledelse som ikke besitter kunnskap om forholdene nede i organisasjonen.


 

– Jeg har sett mange stygge eksempler på hvordan kvalitet blir skadelidende i møte med forretningsfokuserte helseledere. For noen år siden slet vi med for liten røntgenkapasitet innen kreftbehandlingen, noe som gjorde at vi ikke fikk svar på om en cellegiftkur hadde vært vellykket eller ikke. Følgen var at hundrevis av kreftpasienter fortsatte med belastende cellegiftkurer, forteller Grimsgaard.

 

Den omstridte praksisen fikk etter hvert tilnavnet «ventekur», og på det meste rammet den opp mot 500 kreftpasienter i året. Bekymrede kreftleger prøvde å få styrket røntgenkapasitet for å få slutt på ventekurene. De faglige innvendingene ble ikke hørt – før kreftlegene ifølge Grimsgaard forandret taktikk og klarte å bevise overfor ledelsen at en cellegiftkur faktisk er dyrere enn diagnostisering med røntgen. Først da ble kreftpasientene spart for den – for mange – helt unødvendige tilleggsbelastningen en forlenget cellegiftkur medførte.

 

Klikk her for å søke blant tusenvis av ledige stillinger