(KarriereStart.no):
Den pågående debatten rundt bruken av religiøse hodeplagg i arbeidslivet startet for alvor i 2008, da politidirektoratet mottok et brev fra en muslimsk kvinne som ønsket å bære hijab til politiuniformen. I ettertid har dette ført til at flere norske bedrifter har tatt stilling til dette gjennom tydeligere retningslinjer i de interne bestemmelsene for arbeidsantrekk og uniformering.
Blant annet innførte dagligvarekjeden Kiwi et tilbud om grønne hijaber til sine ansatte i 2012. Blant Kiwis om lag 9000 ansatte, var det i underkant av 100 ansatte som da ønsket å bruke hijaben som en del av arbeidsantrekket.
– Vi har tillatt folk å bruke privat hijab i mange år, og i Oslo har det vært flere som har brukt hijab. Vi ønsker ikke at man skal blande private klær med uniformen, derfor ønsker vi å gi et tilbud, uttalte administrerende direktør Jan Paul Bjørkøy til NRK.
Forbud mot diskriminering
I et innlegg på Adeccos jobb- og karriereblogg Gratis påfyll, har de kartlagt om arbeidsgivere har rett til å nekte sine ansatte å bruke religiøse hodeplagg på jobben:
Det korte svaret er «i utgangspunktet, nei ». Arbeidstilsynet skriver følgende på sine nettsider:
«Arbeidsgiveren kan bare i spesielle tilfeller nekte ansatte å bruke religiøse hodeplagg, men arbeidsgiveren har rett til å stille krav til utformingen av hodeplagget. […] Dersom arbeidsgiveren krever å fjerne eller tilpasse et religiøst hodeplagg må dette begrunnes. Begrunnelsen må være basert på et saklig og objektivt behov, og være satt i forhold til hva slags stilling det gjelder. […] »
Juridisk direktør i Adecco, Kristin Tingberg Sandvik, forklarer at diskrimineringslovgivningen setter forbud mot enhver diskriminering på grunn av religion. En arbeidsgivers forbud mot religiøse hodeplagg, eller krav til uniformering som ekskluderer slike plagg, vil derfor i utgangspunktet være diskriminerende.
LES OGSÅ: Rett til å se hva kollegaen tjener
- «Diskriminering» kan likevel være lov, men krever en saklig begrunnelse. Spørsmålet om forbud eller ikke balanserer mellom religionsfriheten nedfelt i menneskerettighetene på den ene siden og arbeidsgivers styringsrett på den andre. I denne avveiningen står grunnleggende menneskerettigheter naturlig nok sterkest, det stilles derfor strenge krav til et forbud mot for eksempel hijab, sier Tingberg Sandvik.
I praksis betyr dette at så lenge hodeplagget ikke er et praktisk hinder for deg i jobben, det ikke utgjør en sikkerhetsrisiko eller du har en stilling hvor det at du fremstår verdinøytral er særdeles viktig, skal det mye til for at du ikke skal kunne gå med for eksempel hijab på jobb. Imidlertid kan arbeidsgiver bestemme utformingen på plagget, for eksempel at hijaben er en del av uniformskolleksjonen, slik Kiwi og IKEA har gjort.
